LO Stat stoppet forhandlinger om endringer i hovedavtalen

I ett år har arbeidsgiverne i staten jobbet med å få arbeidstakerne med på en endring av hovedavtalen. Da partene møttes satte LO Stat foten ned umiddelbart, og avtalen forlenges uten endringer. Både departementet og andre fagforeninger uttrykker skuffelse.

Planen var at partene skulle forhandle om endring av hovedavtalen for ansatte i staten fram mot nyttår. Men forhandlingene ble særdeles kortvarige. Det viste seg allerede under åpningsmøtet 6. november at det ikke var grunnlag for å gå videre. Det var LO Stat som satte foten ned.

Partene ble derfor enige om at hovedavtalen videreføres (eller «prolongeres», som det heter på forhandlings-norsk) uten endringer frem til 31. desember neste år.

Det betyr at forhandlingene om en ny hovedavtale vil gjenopptas først neste høst.

Ikke akkurat etter planen

Dermed må man kunne si at det opplegget statens arbeidsgivere har forsøkt å få på plass det siste året, med Kommunaldepartementets velsignelse, ikke har gått helt etter planen. I et drøyt år har Arbeidsgiverrådet i staten forberedt arbeidet for en endring av Hovedavtalen i staten. Men ved første anledning, sa altså LO «nei, takk».

– Vi må ha mer tid, sier leder i LO Stat Egil André Aas, til Dagens Perspektiv.

LO Stat mener at det opplegget arbeidsgiverne og staten kom med ikke var forankret hos arbeidstakerne. Ifølge Hovedavtalen skal det være konsensus mellom partene dersom avtalen skal endres. LO Stat likte ikke arbeidsgivernes opplegg, og sa dermed stopp før forhandlingene kom i gang.

– Våre folk lokalt er provosert over hvordan arbeidsgiverne har kjørt denne saken. Det blir oppfattet som om arbeidsgiverne vil redusere vår medbestemmelsesrett, og det er lite populært. Derfor mener vi at vi trenger mer oversikt og mer tid før vi går inn i reelle forhandlinger om endringer i Hovedavtalen, sier Aas. Han oppfordrer både arbeidsgiverne og arbeidstakerorganisasjonene til å bruke det neste året mer konstruktivt og at man jobber videre i fellesskap.

– Det virket som om arbeidsgiverne tidlig ga en klar retning på hvor de ville, uten å ta med organisasjonene i diskusjonen. Det var særdeles uheldig, sier Aas, som understreker at forhandlingene kun er utsatt. LO Stat er med andre ord innstilt på å forhandle om eventuelle endringer av avtalen neste år.

– Nå har vi lagt et felles løp. Da blir det viktig at vi får et faktabasert grunnlag for hvordan situasjonen er der ute, sier LO Stat-lederen.

Skuffet statsråd

– Jeg er skuffet over at flere hovedsammenslutninger allerede ved åpningen av forhandlingene tydeliggjorde at de ikke ønsket å diskutere noen form for endringer, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Staten gikk inn i forhandlingene med «ambisjoner om å få til endringer slik at hovedavtalen kunne bli bedre tilpasset dagens arbeidsliv og de utfordringene virksomhetene møter fremover».

– Vi hadde ambisjon om å komme frem til en avtale som kunne bidra til å styrke samarbeidet lokalt. Virksomhetene er ulike. Hovedavtalen bør derfor legge enda bedre til rette for at arbeidsgiverne og de tillitsvalgte kan bli enige om hvordan samarbeidet skal være i virksomheten og hvilke medbestemmelsesformer de mener vil fungere best hos seg, sier Mæland. Hun mener dette er en viktig forutsetning for at partssamarbeidet skal fungere godt i den enkelte virksomhet.

– Jeg forutsetter nå at partene bruker det neste året godt. Partene må raskt legge en plan for det videre arbeidet slik at vi i neste gang kan gjennomføre reelle forhandlinger og oppnå viktige justeringer i avtalen. Det vil gavne samarbeidet og medbestemmelsen i virksomhetene og bidra til at viktige samfunnsoppgaver blir effektivt og godt løst, sier Mæland.

Burde benyttet anledningen

Men heller ikke LOs arbeidskamerater i Akademikerne og Unio er særlig happy for at forhandlingene ble stanset før de kom i gang.

– Jeg syns det er synd at vi ikke fikk benyttet denne anledningen til å styrke medbestemmelsen i statlig sektor, sier leder av Unio stat, Forskerforbundets Guro Lind til Forskerforum.

– LO gikk inn i forhandlingene med et krav om prolongering. I og med at det er en konsensusavtale der alle må bli enige, ble det kravet førende, sier Lind.

Hun sier at Unio lever godt med en forlengelse, men primært hadde ønsket å forhandle og forsterke dagens hovedavtale.

– Hovedavtalen i staten er i hovedsak god, men noen områder kan forbedres og forsterkes. Det blir vårt fokus også når forhandlingene starter igjen neste høst, sier Lind.

Unio mener at avtalen bør styrke medbestemmelsen i statlig sektor og viser til det såkalte Medbestemmelsesbarometeret som viser at fire av ti arbeidstakere mener arbeidslivet går i autoritær retning, og at hele 53 prosent av de spurte i statlig sektor opplever mer standardisering og kontroll.

– Det betyr at vi har en jobb å gjøre for medbestemmelse og demokrati i arbeidslivet, sier Guro Lind.

Ønsker tydeligere avtale

Også Akademikerne er skuffet over at det ikke ble noe av forhandlingene om Hovedavtalen.

– Akademikerne ønsket å gjennomføre reelle forhandlinger for å forbedre dagens hovedavtale. Tillitsvalgtes arbeidsvilkår blir lettere om vi tydeliggjør formålet med avtalen og klargjør sentrale begreper i teksten. Det er synd prosessen strander før vi har fått startet på grunn av manglende forhandlingsvilje, sier leder for Akademikerne stat, Anders Kvam.

Ifølge Kvam fungerer samarbeidet på mange arbeidsplasser i dag godt. Samtidig er erfaringen til mange tillitsvalgte at de blir involvert for sent i prosesser og ikke tas med som en konstruktiv samarbeidspartner ved beslutninger som er viktig for arbeidshverdagen til de ansatte. Akademikerne ønsket derfor å forenkle og styrke avtalen.

I disse dager er det i tillegg startet forhandlinger om ny hovedavtale for ansatte i kommunesektoren. Disse forhandlingene er ventet å vare fram til 6. desember.

De tillitsvalgtes rolle og retten til medbestemmelse blir viktig når en rekke kommuner og fylkeskommuner slås sammen fra årsskiftet, heter det i en uttalelse fra YS.