– En svekkelse av dagens regelverk

Forslaget til ny forskrift innebærer en svekkelse av dagens regelverk. Det mener Farah Ali som er leder for juridisk seksjon i arbeidstakerorganisasjonen NITO.

Forskriften har vært på høring i sommer.

– Arbeidsmiljøloven som gjelder i et arbeidsforhold gir et sterkere vern, og nå som hjemmekontor har blitt det vanlige, hadde vi håpet at regjeringen hadde sett lovverket i et større perspektiv enn det man har gjort, sier hun.

NITO foretrekker at flere av avgrensningene som trekkes i forskriften blir regulert i arbeidsmiljøloven.

– Det er ikke grunnlag for egne regler for hjemmekontor. Arbeidsmiljøloven er best egnet til å sikre medlemmenes rettigheter, sier hun. – Så kan man heller åpne for å gjøre unntak for hjemmekontorordninger i den grad det er grunnlag for det.

Partene i arbeidslivet har deltatt på møter med departementet i forkant av høringsrunden. Likevel er det flere av dem som reagerer på at endringen i forskriften kom såpass fort.

– I koronatiden har alt blitt litt hastverk, det forstår vi. Men når man setter i gang denne type arbeid, med så pass store konsekvenser, så mener vi at man bør sette av godt med tid til å gjøre et grundig arbeid, sier Ali. – Nå blir det litt overfladisk.

I likhet med flere av de andre partene i arbeidslivet ønsker også NITO et bredere faktagrunnlag.

– Forskriften har eksistert lenge uten at man egentlig har kjent til den. Nå er det store spørsmålet hva som faktisk blir den ny normalen i arbeidslivet. Da trenger vi flere undersøkelser, sier Ali.

Også LO er misfornøyde. LO skriver i sitt høringssvar at det var med undring de registrerte at departementet sendte saken ut på høring i slutten av april 2021, med høringsfrist midt i fellesferien, særlig etter at LO ved flere anledninger ga uttrykk for at det var behov for en bredere kunnskapsgrunnlag.

LO ønsker å slå fast at arbeid i arbeidstakers hjem er en frivillig ordning som skal avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Slik er det stort sett i dag, men LO ønsker videre at det utarbeides kollektive avtaler med rom for individuell tilpasning.

Uavklarte spørsmål

I NITO har de gjennomført flere spørreundersøkelser blant egne medlemmer. Tilbakemeldingene tyder på at folk både liker hjemmekontoret og den økte fleksibilitet som følger med, men at det gjenstår en del uavklarte spørsmål.

For eksempel er det mange som lurer på om de kan bli pålagt hjemmekontor, eller motsatt: bli pålagt å komme tilbake til kontoret mens det fortsatt er smittefare.

– Det er spørsmål som man ikke har klare svar på i dag, og hvor man vil ende, vil tiden måtte vise. Jeg tror at vi ender med en kombinasjon av pålagt arbeidssted og hjemmekontorordninger, sier Ali.

Et annet betent spørsmål er arbeidstid. Mange arbeidstakere har rapportert om at grensene mellom arbeid og fritid har i kanskje enda sterkere grad enn man opplevde tidligere blitt visket ut under koronatiden med utstrakt bruk av hjemmekontor.

– Selv om fleksibilitet er ønskelig, må vi også verne om fritiden. Utvanning av skillet mellom arbeid og fritid kan bli balastende over tid for enkelte. Hvor skal egentlig skillet gå? Spør Ali og svarer med at dagens arbeidstidsbestemmelser i stor grad tar det nødvendige hensynet.

– Man kan strekke på fleksibilitet og loven åpner for både individuelle og kollektive avtaler innen visse rammer, legger hun til.

Dersom man går bort fra dagens regler, og innfører forskriftsendringene, frykter Ali at skillene kan viskes ut: – I verste fall er man på jobb hele tiden.

Feilgrep

I høringsbrevet fra departementet ble yrkesskade eksplisitt holdt utenfor høringsrunden. Også dette mener NITO er et feil grep.

– Ja, det er uheldig. Hva skjer hvis du har et uhell på hjemmekontoret og får en skade? Vanligvis, dersom skaden hadde skjedd i arbeid på kontoret og i arbeidstiden, ville arbeidsgivers yrkesskadeforsikring dekket dette, men nå kan det være uklart om det dekkes. Dagens ordning er ikke dekkende.

Hun har et eksempel fra et NITO-medlem som var uheldig da vedkommende skulle hente en kopp kaffe mellom to Teams-møter og falt i trappen. Skaden ville vanligvis vært dekket av arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, men i dette tilfellet måtte man gå en ekstra runde før man ble enige om at yrkesskadeforsikringen skulle gjelde.

Kan endres igjen etter valget

Arbeidspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Rigmor Aasrud har registrert at flere av arbeidstakerorganisasjonene har uttrykt misnøye.

– Man flikker litt og tar ikke tak i det mest grunnleggende, som hvem som har ansvaret for forsikring, utstyr og slike ting. Når man sier at dette er det nye arbeidslivet, så må sånne ting på plass. Arbeidstakere kan ikke ta kostnadene selv. Det må gjøres et grundigere arbeid enn det som regjeringen har lagt frem, det blir å pirke i overflaten, sier hun til Dagens Perspektiv.

– Hvis dette arbeidet blir hastet igjennom før valget, må man ta tak i dettte på ny når man får en ny regjeringen på plass slik at man får jobbet grundig med problemstillingene, sier Aasrud.

Arbeidsgiverorganisasjonene vil bevare styringsretten

Også NHO ønsker mer kunnskap. Samtidig slutter organisasjonen og alle de øvrige landsforeningene seg til departementets vurderinger og forslag i forskriftens virkeområde. I sitt høringssvar skriver NHO at det er viktig å verne om arbeidsgivers styringsrett og at forskriften ikke griper inn i denne.