Annonse
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen sier LO ikke kan bli med på en reallønnsnedgang i årets oppgjør. Tirsdag vedtok LO sine krav foran årets lønnsoppgjør.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB      

LO vil sikre kjøpekraft og motvirke lavlønn i årets lønnsoppgjør

LOs representantskapsmøte – LOs høyeste organ – vedtok tirsdag sine krav i årets lønnsoppgjør.

Landsorganisasjonen krever at kjøpekraften sikres, og de vil prioritere løft av lavtlønte, samt likelønn og seriøsitet i arbeidslivet.

Oppgjøret starter 15. mars når LO formelt overrekker sine krav til motparten NHO. NHO skal vedta sine posisjoner 11. mars. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som innebærer at det kun skal forhandles om lønn.

LO: – Ansvarlig

Regjeringen anslo i fjor høst at det ville bli en reallønnsnedgang i år, slik det også ble i 2016, året etter finanskrisen. Dette avviser nå LO, som krever at lønnsveksten ikke skal vippe under ventet prisvekst. Den ble anslått til 2,6 prosent av Teknisk beregningsutvalg (TBU) mandag.

LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik kaller kravet ansvarlig og mener det ikke vil brekke ryggen på bedrifter i krise.

– De bedriftene som er hardest rammet, er de som er stengt ned av myndighetene. Det er en stor bekymring, men det handler verken om lønnskrav eller andre ting som vi kan påvirke, sier Følsvik til NTB.

– Vi er ikke i en krise som er skapt av for høye lønninger. Det går ikke bedre for en restaurant som er stengt ned hvis vi setter ned lønnsnivået til de ansatte, påpeker hun.

Følsvik mener næringslivet fint tåler at kjøpekraften sikres, og peker på at nye tall viser at industriens konkurranseevne ikke har blitt svekket under pandemien.

Bekymret for frontfagsmodellen

Et tema som ble tatt opp av flere delegater under møtet var lønnsfasiten fra i fjor. Den ble lagt fram av TBU mandag og viste at mange bransjer i privat sektor lå godt over veksten i offentlig sektor – og frontfagets ramme på 1,7 prosent.

Det fikk en provosert leder i Unio-forbundet Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, til å uttale mandag at frontfagsmodellen ikke fungerer for hennes medlemmer.

Lønnstallene fra i fjor må føre til at offentlig ansatte få en større del av rammen i år, mener både Fagforbundets Mette Nord og nestleder Marianne Solberg i Fellesorganisasjonen.

Begge forsvarer frontfagsmodellen, men advarte om at legitimiteten kan svekkes dersom gruppene som blir hengende etter, ikke løftes.

– LO-familien må ta ansvar for at frontfagsmodellen også virker for kvinnerike yrker i offentlig sektor, uttalte Solberg.

Annonse
Annonse