Arbeidsliv

KORONAEFFEKT: Ledighetene blant nyutdannede har økt, og én av tre nyutdannede mener at koronapandemien har svekket deres karriereutsikter.

Tøft arbeidsmarked for nyutdannede under pandemien

Flere nyutdannede sliter med å få seg jobb, flere jobber ufrivillig deltid og flere mener de er overkvalifisert til den jobben de har fått, viser undersøkelse.

Publisert Sist oppdatert

Pandemiåret 2020 har hatt konsekvenser også for nyutdannede, viser en spørreundersøkelse blant personer som fullførte en master- eller bachelorgrad våren 2020.

Undersøkelsen ser på nyutdannedes situasjon på arbeidsmarkedet, deres vurdering av framtidsutsikter og om de er i gang med videre studier.

Undersøkelsen er gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og gir et øyeblikksbilde og fanger opp situasjonen slik den var i november 2020.

Godt over en tredel av de spurte mener at koronapandemien har svekket deres karriereutsikter.

Konsekvenser av pandemien

Undersøkelsen viser blant annet:

  • Ledigheten blant nyutdannede med mastergrad økte fra 6,8 prosent i 2019 til 8,5 prosent i 2020.
  • Nyutdannede med mastergrad som arbeider ufrivillig deltid har økt fra 8 prosent i 2019 til 9,6 prosent i 2020.
  • Andelen masterkandidater som oppgir at de er svært overutdannet for jobben, har økt fra 5,5 prosent i 2019 til 7,7 prosent i 2020

– Mange av de nyutdannede er bekymret for sine karriereutsikter, forteller NIFU-forsker Siv-Elisabeth Skjelbred i en omtale av undersøkelsen på NIFUs nettsider.

Godt over en tredel av de spurte mener at koronapandemien har svekket deres karriereutsikter.

Det er en markant økning i andelen som sier at de har valgt videre studier på grunn av at det er vanskelig å finne relevant jobb. For mastere er det en økning fra 17,9 prosent til 26,3 prosent som oppgir dette, mens for bachelorkandidatene i naturvitenskapelige og teknologiske fag er økningen fra 5,4 prosent til 12,6 prosent.

– Fryktet at det ville vært verre

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim hadde fryktet at ledigheten blant nyutdannede ville vært enda høyere.

– Jeg fryktet at ledighetstallene ville se enda verre ut i en tid hvor vi har hatt de mest inngripende tiltakene i samfunnet i fredstid. Næringer har vært nedstengt og på et tidspunkt hadde vi rundt 400.000 ledige og permitterte. Da er det ikke nyansettelser som står på toppen av prioriteringslisten. Men jeg sier meg ikke fornøyd før vi har fått ledigheten kraftig ned. Derfor blir det viktigste fremover å få fart på Norge og skape nye arbeidsplasser, sier Asheim i en pressemelding.

Ledigheten rammer ulikt

Humanistiske og estiske fag og samfunnsvitenskapelig fag er mest rammet av den økte arbeidsledigheten, mens natur- og realfag og økonomisk administrative fag er mest rammet av økning i ufrivillig deltidsarbeid. Arbeidsledigheten blant masterkandidatene i natur- og realfag var høsten 2020 godt over nivået for både finanskrisen og oljekrisen.

Nyutdannede mastere innenfor helse- og sosialfag, lærerutdanning og pedagogiske fag er blant dem som har relativt lav ledighet under krisen

Det er også store geografiske forskjeller i hvor hardt arbeidslivet har blitt rammet. Oslo og Viken har blitt mest påvirket, mens Nordland og Troms og Finnmark har merket minst til koronasituasjonen.

Ledighet blant nyutdannede

Undersøkelsen fra NIFU viser at:

  • Økningen i ledighet har vært klart størst for nyutdannede mastere fra humanistiske og estetiske fag og samfunnsfag, som begge har hatt økningen i ledigheten på 5-6 prosentpoeng til 15 prosent og 11,8 prosent.
  • Fortsatt høy ledighet blant nyutdannede i natur- og realfag. Blant nyutdannede mastere i 2020 er natur- og realfag med en ledighet på 15,3 prosent, det fagfeltet som sammen med humanistiske og estetiske fag har høyest ledighet.
  • Nyutdannede innen natur- og realfag har hatt vedvarende utfordringer i overgangen til arbeidsmarkedet i lang tid. Det samme har innvandrere. Disse utfordringene eksisterer fortsatt, men har ikke blitt forverret av pandemien.
Powered by Labrador CMS