NHO skeptisk til forslag om kraftig utvidet bruk av egenmelding

­Ekspertutvalgets rapport om allmennlegetjenesten, ledet av fagdirektør Kjetil Telle i Folkehelseinstituttet (FHI), er nå på høring, med frist 23. september.

Egenmelding før sykmelding

Sykmeldinger inngikk i om lag 20 prosent av alle fastlegekonsultasjoner i 2022. Ekspertutvalgets beregninger tyder på «at legemeldt attestering av korttids sykefravær utgjør en betydelig del av fastlegenes totale arbeidstid».

Dette er et av de mange tiltakene utvalget foreslår:

«Ekspertutvalget anbefaler at det lovfestes at arbeidstaker må bruke opp egenmeldingsdagene før sykmelding kan benyttes. Videre mener utvalget at antall sammenhengende egenmeldingsdager bør økes tilsvarende arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiver bør kunne kreve legeattest i denne perioden, men skal da også finansiere denne.»

Arbeidsgiverperioden er de 16 virkedagene arbeidsgiver dekker sykelønnen din, deretter overtar Nav.

– Vi er umiddelbart skeptiske til dette forslaget av mange grunner. Vi skal nå skrive et høringssvar, og det er mer naturlig å kommentere ytterligere når høringssvaret er ferdig, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.

Forslagene til tross, ekspertutvalget mener at du skal gå til legen når du har behov for det, fastlegen skal fortsatt være «medisinsk ekspert i saker som omhandler lengre sykefravær, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd».

Utvalgets poeng er dette:

«Potensialet for å frigjøre fastlegekapasitet fra pasienter med ufarlige og kortvarige tilstander til pasientgrupper med større behov, er betydelig. For å realisere dette er det viktig at fastlegene framover bruker mindre tid på arbeid med attester og erklæringer som ikke gir helsemessig gevinst for innbyggerne.»

Ingen har full oversikt

Hvor mye og hvordan brukes egenmelding i dag? Folketrygdloven § 8-22 har allerede en åpning for forslaget fra ekspertutvalget:

«Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Innenfor arbeidsgiverperioden kan arbeidsgiveren likevel gi rett til å bruke egenmelding utover tre kalenderdager. Arbeidsgiveren har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis utvidet rett til å bruke egenmelding.»

Kristian Munthe er avdelingsdirektør i Nav:

– Vi har ikke en oversikt over hvordan virksomheter praktiserer egenmelding. Dette er opp til virksomhetene selv å bestemme. Vi er kjent med at det er mange virksomheter som tillater bruk av åtte egenmeldingsdager sammenhengende, sier han til Dagens Perspektiv.

Han understreker at det i dag ikke er noen plikt til å bruke opp egenmeldingsdager før man benytter sykmelding.

– Det er også opp til arbeidsgiver hvor mange dager utover tre kalenderdager om gangen de eventuelt ønsker å tillate bruk av sykmelding.

Stian Søvik er sekretariatsleder for Faggruppen for IA-arbeidet (Inkluderende arbeidsliv). Han har ikke oversikt over om det er virksomheter som bruker egenmelding i hele arbeidsgiverperioden i Norge i dag.

Høyt fravær også etter pandemien

Sykefraværet i Norge er fortsatt høyt. Tallene for årets tre første måneder viser et sesongjustert sykefravær på 6,5 prosent, der det egenmeldte sykefraværet utgjør 1,0 prosentpoeng.

Med unntak av siste kvartal 2022 og pandemiårene, må vi tilbake til første kvartal 2011 for å finne like høye tall.

Det er også store kjønnsforskjeller, kvinner har stadig det høyeste fraværet.

Legemeldt sykefravær er en såkalt fulltelling, her registreres alt sykefravær. Det egenmeldte sykefraværet er derimot basert på rapportering fra et utvalg virksomheter, og må dermed tolkes med forsiktighet.

Menn bruker egenmelding relativt mest

Her er det grunn til å merke seg at selv om kvinner har høyeste legemeldt og egenmeldt sykefravær, er det menn som relativt sett bruker egenmelding mest, målt som andel av det totale sykefraværet.

Tilbake til Stian Søvik i Faggruppen for IA-arbeidet:

– I tillegg til at de egenmeldte tallene er hentet fra utvalgsundersøkelser, så dreier det seg om små tall. Det egenmeldte sykefraværet for menn var 0,87 prosent i 1. kvartal 2023 og 1,15 for kvinner. Av det totale sykefraværet blant menn utgjør det egenmeldte en litt høyere andel enn blant kvinner.

Søvik gir denne mulige forklaringen på forskjellen:

– Det kan være at menn i større grad enn kvinner har kortere varighet på sykefraværet , det vil si sykefravær som er så korte at de ikke trenger sykmelding, sier han og minner om at tallene bør tolkes forsiktig.