Redusert vekst i helseutgiftene i fjor

De samlede løpende helseutgiftene i Norge var 387 milliarder i 2020. Veksten i utgiftene var lavere i fjor enn den har vært de siste årene, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Helseutgiftene utgjorde knapt 72.000 kroner per innbygger i 2020. Dette er omtrent 1.700 kroner mer enn året før. Gjennomsnittsveksten de siste ti årene har vært på 2 500 kroner i året.

Tallene er medregnet helserelaterte pleie- og omsorgstjener, og omfatter både offentlige utgifter og kjøp av markedsrettede helsetjenester.

Lønnskostnader er den største kostnaden i helsesektoren, og lavere lønnsvekst trakk ned utgiftsveksten i fjor, ifølge SSB.

Lavere aktivitet i helsevesenet

Da Norge stengte ned i mars og april i fjor, ble aktiviteten på sykehus redusert, og tjenester som tannleger og fysioterapi ble tilnærmet stoppet for en periode. Andre tjenester som fastleger og psykologer var raskt over på digitale verktøy, noe som gjorde at de kunne opprettholde pasientkontakten.

Aktiviteten ved sykehusene, og de fleste andre helsetjenestene, var nesten tilbake til normalt nivå i løpet av sommeren og høsten.

Selv om sykehusene hadde lavere aktivitet på våren, ble ikke kostnadene redusert like mye. Det skyldtes at ingen ansatte ble permittert. Lønnsveksten var imidlertid lav i forhold til tidligere år, og det trakk ned veksten i de samlede utgiftene.

Husholdningenes helseutgifter holdes oppe av høye medisinutgifter i 2020. Lavere utgifter til tannlege trekker ned.

Det offentlige betaler 86 prosent

Norge har et helsevesen hvor de fleste helsetjenester produseres og finansieres av offentlig forvaltning. I 2018, det siste året SSB har detaljert informasjon om, var Norges samlede utgifter til helsetjenester 356 milliarder kroner. Av dette sto det offentlige for 86 prosent av finansieringen.

Statlig forvaltning leverer hovedsakelig spesialisthelsetjenester, mens kommunal forvaltning dekker sykehjemstjenester, hjemmesykepleie, og en del primærhelsetjenester. Medisinsk behandling, som består av sykehustjenester og legetjenester, sto for 47 prosent av de samlede helseutgiftene i 2018.

Norge bruker også mye penger på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester, som hovedsakelig består av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Disse utgjorde om lag 29 prosent av Norges samlede helseutgifter i 2018.

Store variasjoner mellom land

Det er store variasjoner mellom OECD-landene når det gjelder utgifter knyttet til helse. Land med mye ressurser og høyt inntektsnivå har naturlig nok mer å bruke på helse enn land med mindre ressurser og lavere inntektsnivå.

I 2019 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,5 prosent av BNP. Dette er noe høyere enn OECD-landenes gjennomsnitt som var på 9 prosent av BNP. I de nordiske landene varierte helseutgiftene i prosent av BNP fra 9 prosent på Island til 11 prosent i Sverige. Mens USA brukte hele 17 prosent av BNP på helse i 2019, var andelen i Tyrkia bare 4 prosent.