Annonse
Foto: Kiosea39 - Dreamstime
Lederverktøy

– De som kontrollerer følelser får bedre resultater

Barn har ikke kontroll på følelsene sine. De viser følelser akkurat slik de opplever dem der og da.

Voksne mennesker, derimot, er som oftest flinke til å kontrollere sine egne følelser, og er noe vi gjør hele tiden i arbeidslivet.

Men hvordan vet vi hvilke følelser vi skal holde igjen og hvilke vi skal slippe løs? Finnes det i det hele tatt faste regler?

Disse spørsmålene har Berit Sund ved NHH og Synnøve Nesse ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) stilt i en forskningsartikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Magma. De mener følelsene kan brukes mer aktivt enn de gjør i dag.

– Følelser er nemlig ikke nødvendigvis irrasjonelle. De kan ha noe for seg hvis man bruker dem aktivt for å nå målene sine, sier Berit Sund, som er førsteamanuensis ved NHH og seniorkonsulent hos IMG Nord.

Konstruktive følelser

I artikkelen skriver Sund og Nesse at det lønner seg å kontrollere egne følelser.

– Det vi legger i å kontrollere egne følelser er at man har en innsikt i egne følelser, og er i stand til å skru dem opp og ned ut i fra hva den situasjonen man befinner seg i krever.

– I arbeidssammenheng har vi en tendens til å skru følelsene betraktelig ned. Vi skal helst være rasjonelle og ikke vise følelser, selv om vi opplever dem, sier Sund.

Men å undergrave egne følelser er ikke alltid den mest konstruktive løsningen, utdyper hun. Noen ganger kan faktisk det å vise følelser være det mest hensiktsmessige.

– I dag er det veldig få som har en jobb der de ikke er avhengige av andre. Det er alltid samhandling, og da er relasjoner og kommunikasjon sentralt. Og i kommunikasjon er følelser en sentral bestanddel. Bruker vi følelser mer aktivt, så kommuniserer vi bedre. Da får man sannsynligvis også bedre resultater, sier Sund.

Å være en rollemodell

– Bruker vi følelser mer aktivt, så kommuniserer vi bedre. Da får man sannsynligvis også bedre resultater, sier Berit Sund, førsteamanuensis ved NHH og seniorkonsulent hos IMG Nord (foto: NHH).

«Evnen til å påvirke hvilke følelser medarbeidere har, når de har dem og hvordan de opplever og uttrykker disse, er nøkkelen til god og effektiv ledelse. Forskningen viser at ledere som forstår, tilpasser og kontrollerer sine egne og andres følelser i ulike jobbsituasjoner, oppnår bedre resultater», sa Sund til NHH Bulletin forrige uke.

– Hva vil det si å kontrollere andres følelser? Det høres litt voldsomt ut?

– Det er kanskje litt tabloid formulert. Det vi tenker på i arbeidssammenheng, er at en viktig lederoppgave er å fungere som en tilrettelegger for medarbeideres følelser. Lederen er en viktig rollemodell og kan signalisere hvilke følelser som er aksepterte og ikke.

– Hvis sjefen for eksempel går rundt og er sint og aggressiv hele tiden, så kommuniserer man at denne typen oppførsel er greit på jobben.

Kulturelle forskjeller

Som leder bør man ifølge Sund legge til rette for gode relasjoner både mellom leder og ansatt og mellom ansatte.

– Lederen skal bidra til at man fungerer godt sammen. Da er det en underliggende oppgave å vise hvordan man kommuniserer konstruktivt, og hvordan man viser følelser, sier hun.

– Hvordan vet man hvilke følelser man skal vise og ikke?

– Hvilke følelser som er akseptable vil variere fra organisasjon til organisasjon og fra kultur til kultur, og de lederne som i på tvers av flere organisasjoner og nasjonalkulturer har de største utfordringene her.

I noen kulturer er det uglesett å vise sinne. I andre skal man kanskje holde tilbake på gleden. I noen kulturer er det ikke akseptert å vise følelser i det hele tatt.

– I Norge er det for eksempel ikke spesielt vanlig å vise følelser åpent, mens de i Italia gir mye større uttrykk for både positive og negative følelser. Slike forskjeller gjør det veldig aktuelt for ledere å ha kunnskap om dette, understreker Sund.  

Mye samhandling, mye følelser

I dag er organisasjoner mer sammensatt enn før, og består av mange forskjellige mennesker med ulike tilnærminger til det å vise følelser. Vi møter også på mange jobbsituasjoner som er vanskelige, når kompleksiteten av arbeidet som skal utføres, øker. «Risikoen» for at følelser skal oppstå, er altså større.

– I situasjoner der man jobber opp mot medarbeidere som sitter i andre land, har man med en kompleks situasjon å gjøre. Arbeidet skal koordineres på tvers av organisasjonsgrenser, landegrenser, tidssoner, språk og kultur. Det er mye som kan skjære seg.

– To ulike kulturer kan for eksempel ha to vidt forskjellige forståelser for hva en deadline innebærer. I ett land kan den være helt fast, i et annet land kan det være et løsere konsept – da kan det fort bli konflikt.

I slike situasjoner forklarer Sund at toppledelsen har en viktig rolle i å kommunisere hva som er akseptert av følelser i organisasjonen.

– Men følelser kan sjelden vedtas. De vokser stort sett fram naturlig over lengre tid, men man kan påvirke i hvilken retning de vokser. Det er ledelsens rolle.

«When in Rome...»

Sund forteller at selv om det kan være vanskelig å vite akkurat hvilke følelser som er «korrekte» eller som bør kontrolleres, så kan man lære mye med å granske konteksten man befinner seg i:

– Hvis man jobber i en kontekst der folkene ønsker følelser, eller hvor det er vanlig å vise følelser, så er det kanskje hensiktsmessig å trene på å vise mer følelser. For eksempel hvis en nordmann jobber sammen med søreuropeere, sier hun.

– Man kan rett og slett bli misforstått hvis man ikke gjør det. Sett at du skal kommunisere viktigheten av en oppgave i en kultur hvor følelser i stor grad blir brukt. Hvis du ikke gjør det med følelsesmessig innlevelse, så kan oppgaven faktisk ende opp med å bli sett på som uviktig.

I motsatt retning kan personer fra kulturer hvor det er vanlig å vise følelser, tjene en del på å tone seg ned litt når de kommer og skal jobbe på norske arbeidsplasser, tilføyer hun.

– I hvilke situasjoner er det viktigst å treffe med de «riktige» følelsene?

– I stedet for å legge vekt på konkrete situasjoner, så bør denne tankegangen heller gjennomsyre det dagligdagse, mener Sund, men tilføyer at man ikke skal gå på akkord med seg selv.

– Hvis man driver og tilpasser seg hele dagen, hva gjør det med en selv? Man skal ikke gå rundt å føle seg falsk og uærlig.

– Men det er uansett smart å øve seg på å kjenne igjen egne følelser i ulike situasjoner, og observere hvilke effekter disse har på andre mennesker. Da kan man lettere finne ut hvilke følelser som bør reguleres og hvilke som kan få holde på fritt.

Slik lærer du å bruke følelsene effektivt

Berit Sund (NHH) og Synnøve Nesse (SNF) står bak forskningsartikkelen «Emosjonsregulering i ledelse på tvers av organisatoriske og nasjonale grenser», som er publisert i tidsskriftet Magma. Her er de to forskerne sine fem råd for å lære å bruke følelser effektivt og aktivt i lederskapet:

  1. Kartlegg hvilke kontekstuelle grenser du krysser i din jobb, og identifiser mulige utfordringer.
  2. Utforsk disse ledelseskontekstene og hvordan følelser uttrykkes her, for eksempel hvorvidt det er akseptabelt å gi åpent uttrykk for negative emosjoner.
  3. Be om jevnlig tilbakemeldinger fra ledere og medarbeidere på din væremåte.
  4. Be om lederutvikling eller coaching innen emosjonsregulering på tvers av grenser, dersom det kan gjøre deg til en mer effektiv leder.
  5. Del erfaringer med andre ledere i grensekryssende roller – gjerne på tvers av bransjer.

 

Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Lederverktøy

Trenger du å fornye verktøykassa?

Bla deg gjennom våre lederverktøy for gode tips, triks og faglig påfyll.

Gå til lederverktøy.


Annonse

Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Lederverktøy

Trenger du å fornye verktøykassa?

Bla deg gjennom våre lederverktøy for gode tips, triks og faglig påfyll.

Gå til lederverktøy.


Annonse