Stødig i stormen

Ådne Søndrål er ærlig om seg selv:

– Jeg tar nok litt stor plass, og sikkert av og til mer enn det som er behagelig. Jeg kan nok være krevende for mange. Jeg har tatt stor plass så lenge jeg har levd. Jeg gjorde det i barnehagen og jeg gjorde det på barneskolen. I toppidretten blir man oppdratt til å ta stor plass. Her trenger man en selvtillit som man delvis har og delvis får.

– Toppidretten har nok formet meg en hel del. – Og så er jeg nok veldig sta.

I Nagano i 1998 vant Ådne Søndrål OL-gull på 1500 meter med verdensrekorden 1.47.87.

– Det var en drøm fra gutteårene som gikk i oppfyllelse, sier han. – En OL-medalje var noe jeg hadde et inderlig ønske om å få til. Hvis man virkelig drømmer om å få til noe, og putter alt hva man har inn i det, og ikke lykkes, da blir man i hvert fall formet av det. Jeg tror at det å lykkes med det største målet i livet skaper en slags ro, trygghet og selvtillit. Klarte jeg å nå dette målet, var det mer sannsynlig at jeg ville nå andre mål i livet, også. Sånn sett har OL-gullet formet meg.

Reiste seg igjen

Det var to ting det var naturlig å holde på med, fortsetter Ådne Søndrål. – Med idretten hadde jeg ikke så stort valg, sånn måtte det bli bare. Jeg har alltid vært glad i å gjøre ting med kroppen, og har alltid vært fasinert av konkurranser. Jeg er en som er riktig skrudd sammen på den måten at jeg elsker fysisk aktivitet. Jeg var tidlig sykelig opptatt av konkurranser, og da var idretten bra å vokse opp med.

Tidlig begynte Ådne Søndrål å interessere seg for det å tjene penger og for forretningsvirksomhet. – Jeg hadde en mer eller mindre god ide om hva jeg skulle finne på, og som det skulle bli bra butikk ut av. Det var derfor naturlig at det var disse to tingene jeg skulle holde på med, idrett og næringsliv.

Ådne Søndrål har vært gjennom det meste. Suksessene har vært mange, nederlagene har også kommet. En rekke tap på skøytebanen, skattesmell, truende konkurser, skilsmisse og finanskrise. På hans Norwegian Outlet på Vestby var det hele 56 butikker på 16.000 kvadratmeter. Det var en blanding av kjøpesenter og fornøyelsespark. I august ble Outlet på Vestby solgt. – De fleste som vinner har en evne til å reise seg etter nederlag, sier han. – De som til slutt vinner i idretten har vært flinke til å reise seg etter å ha fått seg en på trynet.

Flinkere med motstand

Det er vel slik at det er lettere å få seg en på trynet i idretten enn i forretningslivet?

– Som investor og eiendomsutvikler er det mindre akseptert å få seg noen trøkker. Det er likevel ingen tvil om at de som har stått i vanskelige idrettssituasjoner som regel har kommer styrket ut av det. De lærer av det, tar klokere valg og er flinkere til å møte motstand enn før.

– Jeg har ikke bare har opplevd medvind, fortsetter Ådne Søndrål. – Jeg tror at de som har evnen til å reise seg etter nederlag, vil kunne stå stødig i en storm og ta lærdom slik at de blir enda sterkere.

Ådne Søndrål er blitt kalt Mr Outlet? Hvor avhengig er du av å få ting til?

– Det kommer an på hvilken rolle man har, men i idretten er det nok avgjørende å ha en enorm entusiasme, tro at det umulige er mulig, og å være villig til å betale prisen det koster å nå dit man vil.

– I den rollen jeg har hatt de siste årene, hvor jeg sammen med kompanjong Trond Vegar Brattlie skaper egne prosjekter, er det litt av det samme. Vi må skape ting selv. Jeg kan ikke komme på kontoret og flytte papirer fra den ene siden av pulten til den andre. Vi er helt avhengig av at vi evner å skape resultater. De dagene det er kjedelig, og hvor jeg har opplevd motvind og ikke fått ting til, er jeg avhengig av den ukuelige troen på at jeg vil lykkes til slutt. Starter vi på null for å skape noe, da må vi være veldig entusiastiske.

Flinkere nå

– Som skøyteløper vant eller tapte du hver eneste gang du konkurrerte. Stort sett var det veldig synlig det du gjorde, og det tok vel stor plass? Alle var interessert i deg?

– Da jeg reiste hjem fra et skøyteløp var det enten køl svart eller rosenrødt, sier Ådne Søndrål. – Jeg levde med resultatene. Da jeg la opp gikk jeg inn i en annen tilværelse hvor dagene var mer like. Nå gikk jeg ikke løp hver helg og ingen brydde seg om hvordan det hadde gått. Dagene ble gråere og likere og med mindre nyanser. Det var en forskjell som det tok tid å venne seg til og akseptere.

– Får du det til nå?

– Jeg tror jeg er flinkere på jobben i dag enn noen gang før. Men det er i næringsliv som i idretten, det er resultatene som teller, og man er ikke bedre enn det siste løpet man gikk.

– For nesten alle er det en gullalder et sted mellom noen og førti og noen og femti år. Der man har den erfaringen som skal ta til for å ta smartere valg, samtidig som man har kreftene og entusiasmen i behold. På et eller annet tidspunkt i fremtiden orker vel alle mindre.

Det er først når en ser på resultatlista man vet om en har lykkes eller ikke.

– Mye av det jeg jobber med er prosjekter der det tar lang tid før jeg ser resultatet. Utviklingen av Norwegian Outlet i Vestby, var en prosess som tok ni år. Når jeg jobber med nye prosjekter nå, er det lange baller der også. Hvor flink jeg egentlig er og hvor mye jeg lykkes vet jeg vel ikke helt før det er gått ganske langt fram i tid.

Få folk med

Hverdagene består av seire og nederlag, konstaterer Ådne Søndrål. – Min erfaring er at de gjerne kommer i bolker. I noen perioder er det bare motgang, andre perioder er det bare medvind. Ofte er det slik at det er hvordan man takler periodene med motgang som skaper dagene med medvind.

– Outlet Vestby ble en enorm suksess, fortsetter han. – Da vi solgte sist høst ble det realisert en betydelig gevinst. Sånn sett er det for oss en ny situasjon. I eiendomsutvikling er kapital en vesentlig råvare, og med bedre likviditet har vi andre kort å spille med enn de vi hadde før.

– Bør en leder være utålmodig, krevende og sta for å få det til?

– Det er en balansegang, sier Ådne Søndrål. – Hvis du med utålmodig mener at du har stor oppdrift, tror jeg at jeg definitivt trenger den egenskapen.

– Men det kan nok noen ganger bli for mye av det gode. Jeg må også ha evne til å få folk med meg. Man må ikke være så krevende at man mister det av syne.

Små og store seire

Ådne Søndrål ville vinne rekordene på isen og vinne alle slagene i forretningslivet, han vil lykkes.

– Konkurranser er mest gøy hvis jeg vinner, sier han. – Det er egentlig bare gøy når jeg vinner. Det er der drivkraften ligger, det å prøve å få ting til. Jeg er glad i det å vinne. Som oftest er det er mange små og store seire, og nederlag underveis.

– Og den største seieren er?

– Karrieremessig var det å vinne OL-gull, det vil det for alltid bli, sier han. – Så var det en stor personlig seier og realisere Norwegian Outlet. Det var en stor seier å se at det gikk fra en idé til å oppleve mange lykkelige mennesker som gikk på jobb hver dag, og som bygger sin kultur. Det telte også mye at de som kjøpte, var dyktig eiere. Og at de ville betale så mye for det vi hadde gjort. Det føltes som en stor seier.

Ådne Søndrål klarer ikke helt å slippe taket på sine runder på skøytebanen. Overgangen fra is til jobb var stor.

– For meg var det en stor overgang å være best på skøyter en dag og siden dra på jobb for første gang, som trainee. Det var stor overgang fra å være best i verden til å sitte nederst ved bordet og holde munn når andre pratet, og å måtte hente kaffe til den som trengte det. Det var en overgang å forstå hvor plassen min var.

– Jeg var bevisst på å ikke velge en karriere hvor det var stor fordel å spinne videre på det jeg hadde lært på idrettsbanen. Jeg startet på scratch og forsto at det var en lang vei å gå for å gjøre det som skulle til for å lykkes på nytt.

Trives i min rolle

– Hva med neste karriere?

– Jeg vet ikke om jeg har noe ønske om noen ny og annen karriere. Jeg trives i rollen jeg har i dag. På ett tidspunkt ønsker jeg sikkert å kunne jobbe mindre enn jeg gjør i dag, å bruke mer tid til å trene, jakte mer kanskje og besøke noen fjelltopper jeg ikke har sett.

– Du er bondegutt fra Hol. Hallinger, det er tæl i dem?

– Det er kremmerånd i oss som har vokst opp i en av dalene, enten det er Gudbrandsdalen, Valdres eller Hol i Hallingdal. Hjemme var de flinke til å stå på, selv om det var karrig og mange bratte bakker. Ingenting har kommet av seg selv. De har en kultur der hvor mange har det i blodet at det må jobbes hardt om man skal få resultater.

– Jeg har vokst opp med folk rundt meg som har hatt mye krefter, og applaudert evnen til å stå på. Jeg oppfatter at det er en generell kultur i Hallingdal.

Ådne Søndrål er vokst opp med en far som ifølge sønnen har en enorm arbeidskapasitet.

– Han har aldri drevet på med næringsliv, men vært lærer og bonde og jobbet mange og lange dager. Det verdsetter jeg høyt. Jeg har vokst opp med hesjing og ljåslått. Goffa, far og jeg konkurrerte i å slå like mye gress – og like lenge. («Goffa» er bestefar for en hallingdøl).

Bånn gass

– Arbeidsmoralen min kommer nok fra idrettsmannen i meg, fortsetter han. – Den største ferdigheten er å vite hvor slaget står, og finne ut hvilken faktor som påvirker resultatet mest akkurat nå. Ofte bruker vi alt for liten tid på det som påvirker resultatet mest.

– Hvis jeg er flink til å identifisere hva som påvirker resultatet mest, og klarer å konkretisere det, og i tillegg klarer å sette nok hestekrefter bak for å gjennomføre, blir resultatet ofte bra.

– Når ting stagnerer og man ikke får noe til, fristes mange til å gi opp, meg inkludert. Man må ikke fokusere på alt for mange irrelevante detaljer som ikke påvirker resultatet. Da setter jeg meg opp i helikopteret og spør: hva det er som påvirker resultatet mest.

– Jeg tar bort alle tingene du ikke får gjort noe med og gir bånn gass på de faktorene jeg kan påvirke.

– Det å lykkes med noe består av to komponenter, fortsetter Ådne Søndrål. – Det er en universell bit og en med fagkunnskaper. Skal du snekre må du kunne bruke hammer. Hver profesjon har sin fagkunnskap. I idretten fikk jeg øvd meg på den generelle biten, i det å lykkes. Men hvis man tror at den generelle biten er nok, da går det fort galt. Man må ha respekt for at man må kunne et håndverk. Klarer man å kombinere det universelle i å lykkes med et godt håndverk, har man store muligheter for å lykkes.

God selger

– Jeg har god magefølelse og er litt for sta til å være politisk korrekt, sier Ådne Søndrål. – Det blir ofte til at jeg banker gjennom ting. Men jeg tror jeg har tålelig bra magefølelse på prosjekter; hva som lykkes og hva som ikke lykkes. Hvor jeg kan tjene penger og hvor jeg ikke kan.

– Er du flink til å lytte?

– Det er jeg kanskje ikke så god på. Som skøyteløper var jeg vant til å forholde meg til trenere og støtteapparat, og var vant til å skjønne hva jeg var god på og hva jeg ikke var god på. Jeg er ikke redd for å innrømme ting jeg ikke kan, og jeg sørger for at andre inntar de rollene der jeg har svakheter. Jeg trenger ikke late som jeg kan ting jeg ikke kan.

– Hva er du best på?

– Jeg er ganske god på forhandlinger, og på å få folk med meg. Jeg er god på salg. Til syvende og sist er vel alt jeg driver på med på en eller annen måte salg. Jeg er en selger, sier Ådne Søndrål.

– Jeg er også god på å nå dit jeg vil.

Går ikke Birken

– Hva med dine dårlige sider?

– Jeg er ikke god med detaljer, jeg er ikke spesielt analytisk eller teknisk. Jeg er litt svart hvitt, og tror mange oppfatter meg som mer lojal enn snill. I en diskusjon eller uoverensstemmelse kan jeg bli kvass. Det går nok mye en faen i meg. Men jeg tror jeg oppfattes som fair og har en god rettferdighetssans.

– Er Ådne Søndrål fremdeles i god form?

– Alle kropper trenger fysisk aktivitet og trim er bra for hodet også, sier han. – Jeg har ikke behov for å gå Birken. Jeg liker best å konkurrere der jeg vinner, og i Birken har jeg ingen mulighet for å vinne. Jeg trenger ikke å være med for å bli nummer 2034.

– Birken er fint for dem som bruker det som motivasjon for å holde seg i form. Men alt til sin tid, mener jeg. Det var en tid der jeg ville trene 24 timer i døgnet, men i mitt liv nå er det ikke tid til å trene så mye som jeg skulle ønske. Familie og jobb tar mye tid, og dette er den prioriteringen som kjennes riktig nå.

Ikke god til å feire

– Det å være gründer er slitsomt for alle som prøver seg på det, sier Ådne Søndrål. – Jeg har som de fleste hatt noen søvnløse netter og kniven på strupen i perioder. Jeg presterer aller best under litt press, når jeg blir presset. Heldigvis er jeg god til å organisere tanker og beholde roen og gjøre de riktige tingene. Jeg kan bli trigget av følelsen av at jeg virkelig lever og at mye står på spill. Jeg tror jeg er god til å beholde roen i perioder der jeg er presset.

– For meg er mye av meningen med dette livet å være på vei mot noe, sier Ådne Søndrål.

– Familien er det viktigste, men ser jeg bort fra den, er det å være på vei mot et eller annet, mot noe jeg skal få til, det viktigste. Jeg er ikke så god på å feire eller klappe meg selv eller andre på skulderen. Men jeg har stor entusiasme når jeg braser mot noe nytt. Noe som aller helst er litt større enn det forrige.