15 år med kvinnekvotering til styrene

Ved årsskiftet er det femten år siden kravet om at det skal være minst 40 prosent av hvert kjønn i styrene ble innført.

Andelen kvinnelige styremedlemmer skjøt i været da lovkravet kom, og gikk fra 9 til 40 prosent i allmennaksjeselskapene i løpet av få år.

Nå har den først så kontroversielle reformen fått virke i femten år, og flere forskere har sett på effekten.

Mediestunt ga effekt

Det kom som en overraskelse på statsminister Kjell Magne Bondevik (Krf) da næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) i et VG-intervju i 2002 sa han ønsket å innføre kjønnskvotering av kvinner i norske styrerom.

I ettertid forklarte Gabrielsen mediestuntet slik til E24:

– Jeg hadde tenkt nøye på dette en stund. Jeg visste at hvis jeg skulle dra dette gjennom den politiske prosessen ville det kokt bort i kålen, og næringslivet greide ikke dette på egen hånd. Jeg er en utålmodig person.

På den tiden var kvinner et sjeldent syn både i styrer og ledergrupper i bedriftene. Men debatten om likestilling i næringslivet startet for alvor på slutten av 1990-tallet, forteller Mari Teigen, leder for CORE Senter for likestillingsforskning, som har fulgt debatten helt siden den tiden.

Spredte seg internasjonalt

Motstanden mot forslaget fra næringsministeren var stor, både i hans eget parti Høyre, i NHO og blant mange i næringslivet. Likevel fikk han statsministeren med på laget og deretter alle partiene på Stortinget, unntatt Frp.

Kvoteringskravet gjaldt allmennaksjeselskaper (ASA), selskaper eid av det offentlige og store samvirkeforetak. De privateide aksjeselskapene (AS-ene) ble unntatt.

Regjeringen begrunnet denne forskjellen med at aksjeselskapene ofte er små private foretak der eierne selv sitter i styret, mens allmennaksjeselskapene ofte er større selskaper med mange eiere.

Det norske vedtaket – som var det første av sitt slag internasjonalt - ble lagt merke til i resten av Europa og flere land lot seg inspirere. Spania og Nederland fulgte hakk i hæl og Frankrike fulgte også raskt etter.

I dag har mange land lignende bestemmelser, det er et virkemiddel som diskuteres i EU, og noen har også gått lenger og stilt krav til kjønnsfordeling i ledergruppene.

– Norge var det første landet som innførte kvoter, og er til dags dato landet som har hatt størst suksess med å oppnå målet om 40 prosent kvinnerepresentasjon i styrer.

Det forteller professor Siri Terjesen ved Florida Atlantic University’s College of Business, som også er tilknyttet NHH, i et intervju med Kilden kjønnsforskning.no.

Hun gikk i 2016 igjennom forskningen som var gjort på kjønnskvotering i styrer internasjonalt.

En grunn til at Norge har lyktes godt med å få opp kvinneandelen er at brudd på reglene får konsekvenser, mener Terjesen. Det fører til at man blir nektet registrering i Brønnøysundregisteret og kan bli utsatt for tvangsoppløsning.

I dag er kvoteringen lite omstridt i Norge.

– Det har vært en stilltiende aksept av dette kravet de siste årene, også blant de som var sterkt imot i starten, forteller Mari Teigen ved CORE.

Hun viser blant annet til at Frp ikke har forsøkt å avvikle ordningen, selv om de har sittet i regjering.

Annen dynamikk med kvinner i styret

Forskningen Terjesen gjennomgikk tydet på at det å ha flere kvinner i styret økte kvaliteten på styrearbeidet.

Riktignok endret det styrearbeidet bare dersom det var minst en tredjedel kvinner i styret. Men da fant Terjesen at det skjedde noen forandringer i dynamikken på møtene.

– Det studier viser, er at styrer som lever opp til kvoteringskrav oppgir å ha bedre diskusjoner og flere produktive samtaler, forteller hun i intervjuet med Kilden, og legger til:

– Kvinner kommer oftere inn i styrer med bredere erfaringsgrunnlag og arbeidsbakgrunn enn menn, og undersøkelser viser at de stiller vanskeligere spørsmål og er mer opptatt av å utfordre status quo.

Skapte holdningsendringer

Andelen kvinner i ASA-styrene er nå på 42 prosent, ifølge SSBs tall fra mars i år. Til sammenligning har de privateide aksjeselskapene, som ikke er omfattet av kravet, bare 19 prosent kvinner i styret.

– Reformen var vellykket i den forstand at den var effektiv. Så vidt jeg vet oppfyller alle selskapene som er omfattet av reglene kravet, sier Teigen.

Det har også skjedd en holdningsendring etter at loven ble innført, mener hun. Dette har hun undersøkt sammen med kolleger ved CORE.

– Synet på likestilling og kjønnskvotering endret seg etter innføringen av dette kravet. Andelen ledere som støtter kvotering har økt fra 56 prosent i 2000 til 72 prosent i 2015, forteller hun.

Oppfatningene av hva som ligger bak mannsdominansen i næringslivet har også endret seg i samme periode, ifølge forskeren.

Andelen som mente ubalansen skyldes at få kvinner søker seg til lederstillinger gikk noe ned fra 2000 til 2015. Selv om det fortsatt er mange som mener det, har en annen forklaring fått økt gjennomslag:

– Det er stadig flere som mener den viktigste grunnen til at vi har få kvinnelige næringslivsledere er at rekrutteringen påvirkes av uformelle nettverk, forteller hun.

Nå er det like mange som peker på betydningen av disse rammebetingelsene som det er av de som peker på individuelle forklaringer.

Manglende ringvirkninger

Kvotering av kvinner til styrene i allmennaksjeselskapene har likevel ikke hatt alle de ringvirkningene mange hadde håpet på. Det har ikke hatt noen smitteeffekt til andre aksjeselskaper, forteller Teigen. Der er andelen kvinner i styrene fortsatt lav med bare 19 prosent.

Andelen kvinnelige styreledere er også lav. Dagens Perspektivs ferske gjennomgang av de 50 største selskapene på børsen viser at det bare er 6 kvinnelige styreledere blant disse, det vil si en andel på 12 prosent.

Flere kvinner i styrene har heller ikke ført til flere kvinnelige toppsjefer eller mer likestilte toppledergrupper.

– Det er ingen tegn til at flere kvinner i styret betyr flere kvinner i toppledelsen. I topplederbarometeret vårt ser vi faktisk tvert imot en viss negativ sammenheng, sier hun.

Det bekreftes av SSBs statistikk fra mars i år. Der fremgår det at allmennaksjeselskapene, som altså har minst 40 prosent kvinner i styrene, har bare 8 prosent kvinnelige toppsjefer. Til sammenligning har de privateide aksjeselskapene, med færre kvinner i styrene, 17 prosent kvinnelige toppsjefer.