Dette tjener toppsjefene i selskapene eid av staten

I fjor kom det kraftig kritikk da det ble kjent at 15 av de statlige selskapene hadde gitt toppsjefen over 10 prosent lønnsøkning. Det kan se ut som om det er utvist litt mer moderasjon i 2019, men variasjonen er stor.

Det fremgår av «Statens eierberetning» for 2019, næringsdepartementets årlige rapport om de 73 selskapene som staten er helt eller delvis eier for.

• Les også: Statens eierskapsberetning for 2019: Flere kvinner leder statlige selskaper

8 toppsjefer mer enn 10 prosent opp

I 2019 var det åtte statlige selskaper slo til med en lønnsøkning på over 10 prosent. Det gjaldt blant annet Norsk Tipping, Baneservice, Space Norway og Kings Bay, alle selskaper der staten eier 100 prosent av aksjene.

Til sammenligning fikk norske lønnstakere i 2019 en lønnsøkning på 3,6 prosent i snitt, ifølge SSB.

Om lag hver tredje toppsjef fikk klart høyere lønnsvekst enn dette. Blant de 51 selskapene som departementet oppgir lønnsøkning for er det 16 selskaper som gir sjefen 5 prosent vekst eller mer.

11 toppsjefer ned i lønn

Men noen selskaper viste også mer moderasjon i året som gikk. Det er 11 selskaper som oppgir negativ lønnsvekst for topplederne, deriblant Eldar Sætre i Equinor og Sigve Brekke i Telenor, som begge går ned 9 prosent i samla godtgjørelse.

Det er også 24 selskaper der lederne får mellom 0 og 4 prosent lønnsøkning, altså nærmere gjennomsnittet for befolkningen.

Sætre og Brekke tjener mest

Til tross for at Equinor- og Telenor-sjefen går ned i lønn sammenlignet med 2018, er de lønnsvinnere hvis man ser på hva de ender opp med i samlet kompensasjon.

Det er Eldar Sætre i Equinor som topper lista med størst samlet godtgjørelse i 2019, på hele 15,3 millioner kroner. Det inkluderer fastlønn, bonus, langtidsinsentiver, frynsegoder og innbetalinger til pensjon. Sigve Brekke i Telenor følger hakk i hæl med 14,5 millioner, og det samme gjør Svein Tore Holsether i Yara med 14,1 millioner.

Kritisert for høy lønnsvekst

Det har lenge vært et politisk mål at staten skal bidra til moderasjon i lederlønningene i de statlige foretakene. Staten er med som eier og skal sette rammene for styret, som fastsetter lederlønnen.

I statens retningslinjer for lederlønn slås det fast at lederlønnen skal være «konkurransedyktig, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper» og at «styret skal bidra til moderasjon i godtgjørelsen til ledende ansatte».

Riksrevisjonen har tidligere vært ute og kritisert lønnsveksten i de statlige foretakene, sammenlignet med den gjennomsnittlige lønnsveksten i befolkningen.

I en riksrevisjonsrapport fra 2017 ble det påpekt at over halvparten av de daglige lederne i perioden 2014 til 2017 hadde hatt en høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet. Riksrevisjonen ba departementene i større grad følge opp at styrene viste moderasjon ved fastsettelsen av lønn til lederne.

Årets eierberetning kan tyde på at det er utvist noe mer moderasjon, i hvert fall i en del selskaper, men fortsatt gir altså om lag en tredjedel av de statlige foretakene lønsøkninger som ligger klart over befolkningen forøvrig.

Dagens Perspektiv har tidligere også satt søkelys på lønnsutviklingen blant ledere i staten, altså i departementer, etater og andre deler av statsforvaltningen. Den økte gjennomsnittlig med 4,8 prosent i 2019.