I dag er det den internasjonale HR-dagen

Even Bolstad er involvert i markeringen av dagen både som HR Norge-leder her til lands, og som leder for European Association for People Management (EAPM); den europeiske HR-organisasjonen.

Markeringen skjer med ulike digitale arrangementer.

Bolstad trekker frem det han omtaler som tre gode grunner til å arrangere en internasjonal HR-dag.

Klappe seg selv på skulderen

– For det første, har vi et ønske om å bevisstgjøre oss selv og andre om den viktige rollen alle som jobber med mennesker og organisasjon har gjort, ikke minst i den tøffe covid-perioden vi har bak oss. Klappe oss selv litt på skulderen og si «det du har gjort er viktig og bra, for virksomheten, for den enkelte og for hele samfunnet vi er en del av» For det andre, handler det om å bygge kunnskap og dele erfaringer, sier Bolstad, som legger til at den paradoksale fordelen med korona, er at det har gitt muligheter til å gjøre dette til en solid internasjonal markering og kunnskapsutveksling.

– Sist, men ikke minst handler det om å ta sats. Arbeidet med å forberede arbeidslivet post-korona er i full gang. Korona er en massiv katalysator for det som skal komme, et arbeidsliv som først og fremst byr på utrolig mange spennende muligheter. HR er helt sentrale i dette. Derfor bruker vi #HRshapingthefuture som hashtag, ved siden av #InternationalHRDay.

En jobb å gjøre etter pandemien

– Hvor ligger de største utfordringene framover for fagfolkene som jobber med human resources, de menneskelige ressursene, på arbeidsplassene? Hvilke temaer er høyest på agendaen i denne fasen av pandemien?

– Alt henger som kjent sammen med alt. Men dersom jeg skal trekke frem noen temaer, så må det være fleksibilitet og hybride løsninger, kompetanseløft enten det kalles upskilling eller reskilling.

Det er interessant at det nå rapporteres om at flyttestrømmen nå går ut av de store byene, registrerer Bolstad.

–Det har til en viss grad med dét å gjøre at det, generelt sett, er litt trangere for mange. Men jeg tror også at dette er et forvarsel om at arbeidsmarkedet er inne i en sakte men tung endringsprosess. Vi kommer aldri tilbake til der vi var.

Dramatisk i enkelte land

– Er det stor forskjell på hva HR-fagfolk i ulike europeiske land er opptatt av nå, eller problemstillingene de samme rundt om?

– I bunn og grunn snakker vi om veldig mye av det samme. Ikke minst nå når de fleste ser at lyset i tunellen ikke er så langt foran oss.

– Men det er klart at det å «ta vare på kolleger og bygge kultur for prestasjoner», får et litt annet innhold når du har kolleger som dør og andre ligger på respirator, gjerne i kombinasjon med at BNP kanskje dipper treganger’n av det vi har opplevd i Norge og nedbemanning i stor grad skjer uten sikkerhetsnett. Vi har hatt det tøft i Norge, men vi har hatt det nesten godt sammenlignet med det kolleger i enkelte andre land har stått midt oppe i.