Klarte ikke bremse lederlønnen i alle departementene

Samlet sett holdt lønnsveksten til de statlige lederne seg innenfor rammen kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup satt for 2020. Men ikke alle departementene klarte kravet.

Snittvekst på 1,6 prosent

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå fått oversikt over lønnsutviklingen i 2020 for alle lederne i staten som hører inn under Statens lederlønnssystem (se faktaboks nederst i saken). Det gjelder i alt 234 stillinger. I snitt økte lønnen til disse lederne med 1,6 prosent.

Dagens Perspektiv skrev i forrige uke om SSBs tall fra februar som viste at lønnsutviklingen for statlige ledere i 2020 var svakt negativ. Dette er utviklingen hvis man ser på hele gruppa av 926 personer som er registrert som statlige toppledere eller administrerende direktører hos SSB. Deres lønn gikk i snitt ned 1,4 prosent.

Det er hvert enkelt departement som bestemmer lederlønningene i eget departement og underliggende etater. Men kommunal- og moderniseringsdepartementet har et overordnet ansvar for den samlede utviklingen.

• Les også: Fjorten ledere i staten tjener bedre enn statsministeren. Disse statlige lederne tjente mest i 2020

– Godt fornøyd

I mars i fjor satte Nikolai Astrup et tak på lønnsveksten for lederne i staten. Departementene ble pålagt å sørge for at lønnsveksten i eget departement og underliggende etater ikke var høyere enn rammen for frontfagene – som ble på 1,7 prosent i 2020.

Nå som tallene fra alle departementer er inne, viser det seg altså at kommunalministeren lyktes med å holde gjennomsnittlig lønnsvekst lavere enn frontfagene.

– Jeg er godt fornøyd med at vi har lyktes med å holde lønnsveksten for statlige ledere innenfor denne rammen, sier Astrup til Dagens Perspektiv.

Han understreker likevel at det er lønnsutviklingen over tid som er viktig, og at han vil fortsette å følge med på utviklingen. Ses de siste fem årene under ett, har lederlønningene i staten økt 0,5 prosentpoeng mer enn frontfagene (2,9 prosent mot 2,4 prosent).

I år har Astrup derfor gjentatt beskjeden fra i fjor og bedt departementene også i 2021 holde seg innenfor frontfagrammen.

Statsministerens kontor og 6 departementer mislyktes

– Klarte alle departementene å holde lønnsveksten under 1,7 prosent i 2020?

– Nei, av ulike grunner er det en del departementer som ikke har klart det, medgir han.

Statsråden opplyser at det gjelder både Statsministerens kontor og hele seks departementer: Forsvarsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet.

For noen departementer var det særskilte grunner til at de gikk over rammen, ifølge Astrup, som for eksempel at en leder med lavere lønn sluttet, noe som får snittet til å gå opp. Han henviser for øvrig til det enkelte departement for å forklare hvorfor de ikke nådde målet.

– Hvordan følger du opp de departementene som ikke holdt seg innenfor rammen?

– Jeg kommer til å ha en dialog med de som hadde for høy lønnsvekst. Dessuten har jeg gitt klar beskjed om at den samme rammen gjelder for 2021, ingen skal øke mer enn frontfagene, sier han.

Satt ned foten ifjor

Det var i mars i fjor at Astrup bestemte seg for å sette ned foten for de betydelige lønnsøkningene blant ledere i staten. Over flere år hadde veksten ligget godt over lønnsutviklingen i befolkningen for øvrig.

– Jeg synes ikke tallene for 2019 var tilfredsstillende. Staten skal ha lederlønninger som skal stimulere til å rekruttere gode ledere, men vi skal ikke være lønnsledende, sier han.

Derfor bestemte han seg for å sette et absolutt tak for hvor mye lønnsøkning lederne i staten kunne få i 2020. I brevet som gikk ut til alle departementene i april i fjor skrev statsråden:

«Vi pålegger derfor departementene å vise særlig moderasjon i 2020, og sørge for at gjennomsnittslønnen på Statens lederlønnssystem ikke nok et år øker mer enn frontfagsrammen», og konkretiserte videre:

«Det betyr at departementene må påse at økningen i gjennomsnittlig lønn på Statens lederlønnssystem i løpet av 2020, ikke i noen av sektorene, overstiger den rammen som avtales i frontfaget for 2020. Dette gjelder uavhengig av om økningen skyldes nyansettelser eller lønnstillegg.»

Lederlønnsutvalg «rett rundt hjørnet»

Astrup annonserte på samme tid at han ville sette ned et utvalg som skulle gå igjennom hele systemet for lederlønn i staten. Ett år senere er dette utvalget fortsatt ikke nedsatt.

– På grunn av koronapandemien og utsettelse av hovedforhandlingene i arbeidslivet til høsten ifjor, er ikke utvalget i gang ennå. Men det er rett rundt hjørnet, bedyrer han.

Grunnen til at han setter ned utvalget er både utfordringene med å begrense lønnsveksten blant statlige ledere, men også et ønske om å gjennomgå systemet med jevne mellomrom for å sikre legitimiteten, forklarer statsråden.

– Hvilke forventninger har du til det utvalget skal levere?

– Jeg forventer at de skal gå igjennom både praksis og prinsipper, og foreslå konkrete endringer der det er nødvendig, sier han.