– Vedum representerer eliten på bygda

Professor i historie Hilde Gunn Slottemo ved Nord universitet har sett nærmere på Senterpartiets oppslutning og retorikk i et historisk perspektiv.

Motsetningen mellom by og land har lange tradisjoner i Norge, og er en dimensjon som er lett å trigge for de som ønsker det. De siste årene har det også skjedd en betydelig sentralisering. Det har Senterpartiet klart å utnytte, ifølge Slottemo.

– Trygve Slagsvold Vedum klarer å få mange politiske saker til å handle om by mot land. Enten det er klima eller utdanning eller noe helt annet, så finner han en distriktsvri på saken, beskriver hun.

Sp er eliten på bygda

Slottemo peker på at Senterpartiet har profilert seg som et folkets parti som er kritisk til elitene. Men i realiteten er de bare kritisk til eliten i sentrale strøk, mener hun.

– Senterpartiets tillitsvalgte har ofte selv vært samfunnstopper, både økonomisk, politisk og sosialt. De har vært "eliten" på bygda, sier hun, og legger til:

– Den eliten Senterpartiet er i opposisjon til, representerer et sentrum, mens "folket" er synonymt med distriktene.

Med den retorikken snakker lokale eliter snakke samme språk som folk med eliteforakt, og det uten at motsetningene mellom de to gruppene blir tydelige.

Stort spenn i partiet

Slottemo peker på at det er et stort spenn blant velgerne i Senterpartiet.

– Senterpartiet samler folk som kan ha ganske ulike interesser økonomisk. Deres velgergrunnlag er både storbønder og andre med mye penger og innflytelse, men inkluderer også grupper som er dårligere stilt økonomisk, sier hun og forklarer:

– De har en felles interesse i at nærskolen, den lokale politistasjonen eller nærmeste togstasjon ikke legges ned.

Også politisk er det stort spenn internt i Senterpartiet, ifølge forskeren. Tradisjonelt har deler av Senterpartiet gått i rødgrønn retning, mens andre har vært ganske blå. Opp gjennom årene har det vært forskjeller mellom ulike landsdeler.

– Tradisjonelt har partiet vært mer konservativt på Østlandet og i Trøndelag, mens de på Vestlandet har vært mer venstreorienterte, forteller forskeren.

Ikke populister

– Kan det store spennet i meninger og interesser i Senterpartiet bli et problem for Vedum?

– Så lenge de har gode meningsmålinger, så går det ofte greit å leve med slike spenninger i et parti. Det er ofte mer krevende i dårlige tider. Da kan slike konflikter komme til overflaten, sier hun.

Hun mener Senterpartiet har en stabilitet i det ideologiske grunnlaget knyttet til by-land-konflikten. Det har stått sentralt over mange år og virker som en samlende kjerne for partiet.

– Jeg er ikke enig med de som sier at Senterpartiet er populister som snur kappen etter vinden. De har over mange år vært konsekvente når det gjelder å motarbeide sentralisering, enten det er lokalt, nasjonalt eller internasjonalt, sier hun.

Forskeren understreker at hun ikke har møtt Vedum personlig. Men gjennom mediebildet er hennes inntrykk at han har en lederstil som kan virke samlende på ulike grupperinger i partiet.

– Vedum ser ut til å ha en avvæpnende og inkluderende lederstil som kan forebygge konflikter, sier hun.

Må ha distrikt på dagsorden

Den store utfordringen for Vedum og Senterpartiet kan komme hvis distriktspolitikk ikke blir en viktig sak i valgkampen, mener Slottemo. Hun betegner ikke partiet som et ensaksparti, men et «ett-perspektivs-parti» - de er avhengige av å få by-land-dimensjonen inn i debatten.

– Senterpartiet eier by-land-motsetningen. Hvis det blir tema, klarer ikke de andre partiene å utkonkurrere dem. Men hvis valgkampen handler om noe annet, kan Senterpartiet få problemer, sier hun.

Hun mener også partiet har gjort seg litt sårbart ved å lene seg så tungt på partilederen som talsperson. Blir han mindre populær, har de ikke mange andre profiler som velgerne kjenner.