Nyttårsforsetter på jobb? Slik endrer du vaner

­Allerede i antikkens Roma feiret de guden Janus, guden med de to ansiktene, ved nyttår. Gudens ene ansikt skuer bakover i tid, det andre fremover. Og omtrent slik tenker vi gjerne ved nyttår. Vi oppsummerer året som var, og legger planer for året som kommer.

Romerne avla under nyttårsfeiringen dessuten løfter til Janus, noe som er blitt omtalt som opphavet til vår tids nyttårsforsetter, ifølge businesstoday.

Å endre en vane, om det er et nyttårsforsett eller ei, er imidlertid en krevende øvelse.

Produktivitetsekspert Morten Røvik mener at et av problemene er at vi gjerne tar et skikkelig skippertak for å prøve å etablere nye vaner. «typisk norsk».

– Det er helt feil. Skippertak er alle vaners nemesis, har Røvik tidligere uttalt til Dagens Perspektiv. Skal man klare å gjøre en vane til en fast rutine, skal man ifølge produktivitetseksperten heller starte med små skritt og bygge mikrovaner som kan vokse seg større med tiden.

I intervjuet viser Røvik til boken «The Power of Habit» av Charles Duhigg. Ifølge Duhigg består en vane består av en trigger (noe som setter i gang vanen), selve vanen og belønningen. Til sammen utgjør de tre stadiene det som omtales som «vanenes natur». For å trigge den nye vanen, kan du for eksempel legge inn varsel på telefonen for å minne deg selv på hvilke konkrete handlinger du skal gjøre når.

Røviks råd for å bygge nye vaner

1. Start med å bygge små vaner, ikke sett deg for hårete mål.

2. Gi deg selv god nok tid til å etablere en vane – et helt år om man vil.

3. Selv om du glemmer vanen i ny og ne, er det viktig å feire når du husker at du ønsker å gjøre en endring. Da blir du mer positivt knyttet til vanen.

4. Spør deg selv hvorfor du ønsker å etablere en ny vane og finn roten til det.

5. Husk på vanens natur: først kommer en trigger, så er det vanen i seg selv og deretter belønningen man får.

Røvik mener for øvrig at man må være forberedt på at skuffelsene vil komme. Du vil ikke alltid få til å gjennomføre de nye vanene dine. Men det gjelder å fortsette, helt til vanen er blitt en rutine.

Situasjonens kraft

Psykolog Jan-Ole Hesselberg har skrevet boka «Bedre beslutninger», og har tidligere skrevet om beslutningspsykologi i grupper i Dagens Perspektiv.

I et intervju hos psykologisk.no om å etablere vaner som varer, viser Hesselberg til at det å skape nye og bedre vaner er en komplekst. For å holde på en vane må du blant annet anerkjenne det han omtaler som «situasjonens kraft». Eksempel: Skal du spise sunnere, nytter det ikke å ha snop liggende i skapet.

Samme prinsipp gjelder ifølge psykologen for andre vaner som skal endres: Du må gjøre det vanskelig å ta de dårligere valgene og enkelt å ta de gode valgene. Videre anbefaler Hesselberg å sette konkrete mål. Hvis vi skal «oversette dette» til en jobbsituasjon:

Hvis du skal i gang med en ny vane, hvor mye tid skal du bruke på det per uke? Når skal du gjøre det, og hva må du gjøre mindre av for å få tid til det nye?

Hesselberg anbefaler, som Røvik, å ikke gape over for mye i starten. Hvis du legger lista lavt, vil du lettere få mestringsfølelse – og vi gjentar lettere handlinger som får oss til å føle oss bra. Psykologen understreker også at det gjelder å ikke gi opp første gang du «sprekker».

«Det viktig å ikke bli selvbebreidende om man ryker på en smell. Å sprekke er ikke nødvendigvis noe negativt. Å endre vaner krever trening. Det at du prøver for femte gang, betyr jo bare at du vet hva du går til og at du ikke gir deg, sier Hesselberg til psykologisk.no.