Annonse
Leder

Delingsøkonomisk forvirring

Politikere synes ikke de kan noe annet enn å være positive til delingsøkonomien. Man kan liksom ikke være mot framtiden. Så denne økonomien er det bare på få inn i ordnede former. Det er politikerne enige om. Finansminister Siv Jensen uttalte for vel et år siden at hun var bekymret for at delingsselskapene blir en del av den svarte økonomien hvis de ikke integreres. Dette var noe av bakgrunnen for at Delingsøkonomiutvalget ble nedsatt i mars i fjor. Utvalget har vært ledet av professor Tommy Staahl Gabrielsen og leverte sin innstilling i går.

Utvalget går som ventet inn på at det ryddes opp i alt som har med skatt og avgifter å gjøre. Man kan diskutere om man skal kunne leie ut bolig eller hytte skattefritt for 10 000 i året eller 20 000, hvor mye en må leie ut bilen sin før det blir skattepliktig, for å nevne noe. Selskapene som operer som tilretteleggere plikter å rapportere alt som har betydning for skatt og avgifter til myndighetene. Når private aktører opptrer i et marked, må de også forholde seg til de samme regler som gjelder for profesjonelle aktører.

NHO-medlemmer

NHO-foreningen Abelia har tatt opp Uber, we Clean, Leieting og Nabobil.no som medlemmer. Mange i NHO er skeptiske til at NHO skal åpne sine armer disse selskapene fordi det representerer en ny type konkurranse opp mot etablert virksomhet. Men som arbeidsgiverorganisasjon ville det vært påfallende om NHO skulle nekte dem medlemskap. Det er myndighetene som bør sørge for nødvendige reguleringer. Delingsøkonomiutvalget har funnet gode løsninger på det meste. Nå skal saken på høring. I løpet av året vil nødvendig regulering være på plass.

Det betyr på ingen måte at det er politisk enighet om hvordan vi skal møte delingsøkonomien. Her ligger det an til en beinhard kamp der regjeringen og Ap vil stå på hver sin side. Utvalget tar ikke stilling til hvordan forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver skal være i delingsøkonomien. Her er det ikke snakk om midlertidige ansettelser. Det legges opp til midlertidige ansettelser på evig tid og uten regulert lønn. Vi innfører i praksis det gamle løsarbeiderforbundet.

Taxinæringen er et godt eksempel. Med mobilappen Uber formidles kjøreoppdrag mellom privatsjåfører og passasjerer. Uber omsetter alt for over 60 milliarder dollar på verdensbasis. Det er ikke lov å kjøre privattaxi Norge. Før jul ble en 43-åring fra Drammen fratatt førerkortet og 34 000 kroner i kjøring for Uber og ilagt en bot på 80 000 kr for å «arbeide» som «Uber-sjåfør».

Delingsøkonomiutvalget mener dagens regulering av drosjemarkedet ikke fungerer tilfredsstillende. De foreslår å oppheve løyvekravet for å bedre mulighetene for å skape effektiv konkurranse i markedet. Kravet om kjøreseddel videreføres imidlertid. I praksis betyr det at de som vil kjøre Uber, kan skaffe seg kjøreseddel. De vil få lønn og betale skatt som andre arbeidstakere.

Sosial dumping

«Det blir sosial dumping det. Da blir det så mange førere at ingen kan leve av det», sier leder i Norges Taxiforbund, Øystein Trevland, til VG.

Det er nok i den retning det vil gå. Når det blir ubegrensede tilbyder i et marked, vil prisen gå ned. I en tid med høy arbeidsledighet blir det fort overkapasitet. Det blir for mange som vil kjøre bil mot betaling.

Vi risikerer da å havne i lomma på et internasjonalt selskap som gjør alt for å flytte inntektene ut av landet for å unngå skatt

Det er ikke første gangen tanken om et fullstendig frislipp i drosjenæringen har dukket opp. Politikere har så langt ikke tatt sjansen på det. Det er mulig det fleksible systemet Uber representerer, økt lysten for å prøve. Vi risikerer da å havne i lomma på et internasjonalt selskap som gjør alt for å flytte inntektene ut av landet for å unngå skatt. Slik sett representerer Uber en skattesky kapitalisme av verste sort. Uber har potensial i seg til i praksis å bli en monopol. Vi har ingen garanti for at de ikke vil skru opp provisjonssatsene for å formidle oppdrag.

Drosjenæringen er blitt deregulert i flere omganger. Men det har på ingen måte gitt lavere priser. Det er blitt dyrere å kjøre taxi som følge av konkurransen, fordi det må bygges opp flere selskaper som igjen gir en for dårlig utnyttelse av den samlede bilkapsiteten. Konkurransen fungerer ikke. Folk ber ikke om pris når de trenger en taxi. De eneste som kan ha glede av konkurransen, er store bedrifter eller organisasjonsseksjoner som ber om tilbud på mange oppdrag.

Det hadde vært langt rimeligere å kjøre taxi om vi hadde hatt monopol i de store byene, en streng regulering i kombinasjon med ny digital teknologi. Hvis vi ville betalt sjåførene en normal lønn, selvsagt.

Å tenke seg et monopol er selvsagt utenkelig i dagens situasjon hvor vi tror på konkurranse. Det er det vi vil ha mer av, sier Delingsøkonomiutvalget. Det har skjedd flere steder at Uber har gitt opp fordi myndighetene krevde for mye. Det er ingen fare for det om regjeringen legger seg på samme linje som utvalget og gjør alle sjåfører til løsarbeidere. Ap vil ikke godta denne formen for sosial dumping. Da kan det være at Uber sier takk for seg.

Annonse
Annonse