Søgnen i endringsvinden

Denne uken ble det arrangert en åpen høring om ytringsfrihet i Oslo-skolen og lærerorganisasjonene mobiliserte til en markering for ytringsfrihet utenfor Stortinget. Dette skjedde i kjølvannet av lektor Simon Malkenes sine uttalelser til NRK i mars, der han ga et levende bilde av hvordan en klassetime kunne arte seg.

Noen elever følte seg krenket og det ble reist sak mot Malkenes ut fra den nye loven om mobbing og krenkelser. Det endte med at Malkenes fikk en reprimande av rektor David Dunlop ved Ulsrud videregående skole. I Aftenposten krever Anne Finborud, leder for Skolenes landsforbund (SL), at reprimanden trekkes tilbake og at Malkenes skal få en unnskyldning fra Dunlop. Byråd Inga Marte Thorkildsen har tidligere sagt at det ikke er grunnlag for en reprimande og at hun vil ta opp saken.

Klassekampen skrev for vel en uke siden at 60 lærere i Oslo er blitt vurdert i forhold til Opplæringsloven §9A-5, som slår fast at lærere ikke skal krenke elever. Lærere hevder den nye loven har skapt en fryktkultur blant lærerne. De våger ikke å si ifra og opplever begrensinger i sin ytringsfrihet. Rektorer er raske til å be om at saker tas internt framfor i full offentlighet. Hver skole er opptatt av å bygge sitt omdømme som igjen har betydning for rekruttering til skolen.

Mediene er fulle av eksempler på at Oslo ikke er et særtilfelle. Lærere landet sier det er et økende problem at skoleledelsen forsøker å forhindre åpen kritikk.

Astrid Søgnen mener det ikke er grunnlag for å hevde at lærere ikke har ytringsfrihet. Samtidig understreker hun at lærere ikke må velge ord og form som gjør at elever opplever seg krenket. Hun har ikke tatt avstand fra reprimanden rektor ga Malkenes. Rektor og Søgnen er nok på linje.

Søgnen har skaffet seg en del kraftfulle motstandere på den politiske venstresiden i Oslo. Hun har fått status som en som skal «tas». Da henger mediene seg på. De gjorde et stort nummer av at Søgnen under høringen refererte hva elever hadde sagt om Malkenes sine uttalelser. Dette var klarert med elevene, men kritikerne vil ha det til at hun har referert fra en personalsak. Jurister lar seg aldri be to ganger om å mene noe om et mulig brudd på en regel. Nå skal kommuneadvokatene vurdere om Søgnen har sagt noe hun ikke burde si. Når en leser Dagsavisen får en inntrykket av at saken nå handler om Søgnen, ikke om læreres rett til å uttale seg.

Søgnen har ledet utdanningsetaten i Oslo i 18 år. Hun har styrt skolen i tråd med de retningslinjene hun har fått fra den politiske ledelsen. Det borgerlige byrådet fremhevet Oslo-skolen som et utstillingsvindu for Høyres skolepolitikk. Søgnen har bakgrunn fra Arbeiderpartiet, men hun har ikke hatt noe imot at byrådet skryter av den etaten hun leder.

I et intervju med Dagsavisen sier Søgnen at hun ikke vil ta selvkritikk for situasjonen i Oslo-skolen. Hun kan ikke se at det har utviklet seg en ukultur rundt om på skolene.

Hun har selvsagt fått med seg at lærere hevder at det ikke er åpenhet nok i skolen. Det er også delte meninger om hvor stor vekt det skal legges på normerte prøver og fritt skolevalg. Det er normalt at det er friske diskusjoner om skolepolitikken. Søgnens poeng er at hun har ledet skolen i tråd med de føringer byrådet har gitt og de rammer staten har fastsatt. Det er Stortinget, ikke Søgnen, som har bestemt at om en elev opplever seg krenket, skal det opprettes sak og rektor skal informere sin overordnede ved skolekontoret.

Inga Marte Thorkildsen og Astrid Søgnen er ikke på linje i sitt syn på situasjonen i Oslo-skolen. Det er tydelig at Thorkildsen vil gjøre endringer. Disse endringen må Søgnen helhjertet være med på. Hvis ikke må Søgnen trekke seg som direktør.

Dagsavisen skriver på lederplass i dag at Søgnen må gå. Det er en forhastet konklusjon. Det blir resultatet dersom ikke Søgnen og Thorkildsen blir enige. Thorkildsen er klok nok til ikke å starte med at Søgnen skal ta selvkritikk for de årene og månedene som ligger bak. Hun bør konsentrere seg om de månedene og årene som ligger foran.

Thorkildsen vil gi lærere en opplevelse av mindre frykt for å si hva en mener, økt tillit og større åpenhet. Hun forventer at Søgnen kommer opp med planer og endringer som gjør dette mulig.

Søgnen er en fighter. Hun minner nok Inga Marte Thorkildsen på at hun ikke kan frita Oslo-skolen for Opplæringslovens §9A-5. Søgnen er også en iverksetter. Hun vil nok også utfordre Thorkildsen til å konkretisere hva hun mener med at byrådet i større grad skal drive tillitsbasert ledelse. Thorkildsen må gi Søgnen tydelig beskjed om hva det skal rapporteres mindre om og hvilke beslutninger som skal flyttes ned til den enkelte skole og den enkelte lærer.

Astrid Søgnen må være helt med på det Thorkildsen vil gjennomføre. Hvis ikke vil hun være helt ute til høsten.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---