Annonse
Leder

Varsleres makt

I går kveld publiserte Nettavisen et angivelig internt notat, som i kortform beskriver hva seks kvinner anklager Trond Giske for. Samtidig spurte de leserne hva de synes. 77 prosent hadde i går kveld svart at varselsakene er «bagatellmessige» eller «mindre alvorlige» etter å ha lest innholdet i notatet.

VG som får med seg alt i denne saken som passer inn i deres agenda, publiserer ikke noe av innholdet i varslene. De intervjuer istedenfor en av varslere som sier hun ikke kjenner seg igjen i innholdet, og hevder alvoret er nedtonet i det notatet Nettavisen publiserer. Andre anonyme kilder sier notatet et fabrikkert. Notatet passer tydeligvis ikke inn i det bildet som er skapt av hva Giske har foretatt seg.

Hvis Nettavisen har blitt lurt, er det ille. Nyhetsredaktør Erik Stephansen er imidlertid sikker i sin sak: 

– Det er et ekte notat utformet av ekte Arbeiderparti–folk, sier Erik Stephansen til egen avis.

Det er ganske vanlig at varslere ønsker å være anonyme. Det har vanligvis ingenting imot at det de varsler om skal komme ut, dersom det ikke kan avsløre dem.

De tre varslerne om Trond Giske, som kommer via Aps sekretariat i Stortinget, skiller seg ut. De har fått en jurist og konsulent til å vurdere deres opplevelser før de har sendt inn et varsel. Sekretariatsleder Hans Kristian Amundsen har latt mediene få vite at juristen mener kvinnene etter all sannsynlighet er blitt utsatt for seksuell trakassering som rammes av loven. Juristen konkluderer uten å ha snakket med Giske.

Dette er en effektiv strategi for å bidra til en forhåndsdømming av Trond Giske

Dette er en effektiv strategi for å bidra til en forhåndsdømming av Trond Giske, drevet fram av ansatte på Stortinget. Det har også gitt grunnlag for spekulasjoner om hvor ille det Giske har foretatt seg er. Rykteflommen har vokst seg til en stor elv.

De som har varslet har ikke sagt et ord om hva som har skjedd. Det har de nok blitt rådet til av sine støttespillere. Taushet er et effektivt våpen når man kan fremsette generelle alvorlige anklager.

Så lenge ingen vet hva Giske anklages for, er det vanskelig – for ikke å si umulig – for Giskes støttespillere å støtte ham offentlig. Giske er satt sjakk matt ved at innholdet i varslingen ikke er kjent.

Kjersti Stenseng og Jonas Gahr Støre møtte de tre kvinnene, som nå får et konsentrat av sine varsler offentliggjort, torsdag 21 desember. Det endte med at de konkluderte med at Giske hadde gjort seg skyld i dårlig og kritikkverdig oppførsel, men de startet ikke en prosess for å vurdere om Giske måtte trekke seg. Giske gikk ut og ba om unnskyldning. Men denne konklusjonen ble ikke godtatt. Støre ble pepret med kritikk for å beskytte Giske og at varsleren ikke var tatt på alvor. Han svarte med å si at Giske ikke hadde mye å gå på. Så rykket Hadia Tajik ut mot måten Stenseng og Støre hadde behandlet saken på, og hevdet hun som jurist var rystet over varslene.

For å vinne tid og roe ned situasjonen ble sentralstyret innkalt til møte 2. januar. Nå hadde Støre ombestemt seg. Han gjorde det klart at de nå var i gang med en prosess av en rettslig karakter. Han ville være en slags dommer som konkluderte.

Med oppslaget i Nettavisen i dag, forstyrres varslernes strategi

Med oppslaget i Nettavisen i dag, forstyrres varslernes strategi. Nå kan varslenes innhold diskuteres. Tausheten er brutt. Det gir Giskes støttespillere en mulighet for å komme på banen. Giske har mer støtte i sosiale medier enn i avisene. Nå vil han få betydelig økt støtte i sosiale medier, fordi overtrampene ikke ses på som spesielt alvorlige.

Når Marie Simonsen hevder at Nettavisen serverer «fake news», kan det forklare hvorfor Dagbladet i går ikke brakte nyheten fra Nettavisen. Det gjorde heller ikke NTB eller de andre mediene. VG laget en sak på at dette var en fabrikkert nyhet.

Oppslaget i Nettavisen passer dårlig med premissene som saken mot Giske kjøres på. Utgangspunktet er at varsleres skal tas på alvor. De eier sine historier, og vil de være anonyme skal de få være det. Vil de ikke si hva de har opplevd, skal de få slippe det – men det kan få si hva de vil om prosessen, Støre, Ap og Giske, anonymt gang på gang. Vi har ingen eksempler i pressen på at tre varslere over en periode på tre uker får komme så ofte til orde anonymt.

Trond Giske og hans nærmeste er fullstendig slått i bakken av hvordan mediene kjører prosessen mot ham. Hans mest hardkokte kritikere svarer med «det er hans egen feil. Han kunne trukket seg for lengst».

Afonbladets kulturredaktør, Åsa Linderborg, sa til Aftenposten i går at #metoo kan få ødeleggende konsekvenser for demokratiet. Hun peker særlig på anonyme anklager som ikke kan imøtegås eller verifiseres. Rettsikkerheten trues når saker ikke kan diskuteres offentlig og pressen fungere som dommere uten av premisser er kjent og sakene belyst.

I går rykket den tidligere redaktøren Olav Terje Bergo ut og kritiserte medier som samarbeider med anonyme varslere om å publisere generelle beskyldninger mot Trond Giske, som han og andre er avskåret fra å svare konkret på.

– Slik det ser ut, samarbeider noen varslere med enkelte nyhetsmedier på en slik måte at deltakelsen i den offentlige diskusjonen begrenses. Særlig alvorlig er det at Trond Giske avskjæres fra å forsvare seg konkret, fordi det konkrete innholdet i varslene er fortrolig og varslerne er lovet fortrolighet fra partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng, skriver han i et brev til Norsk Presseforbund. Han hevder det er skapt en informasjonssituasjon som fungerer som en hekseprosess mot Trond Giske.

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse