Annonse
Helseminister Bent Høie. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Leder

Sykehusdirektører på hodet ut

I april ble Espen Remme bedt om å gå av om direktør for Helse Møre og Romsdal i april. Han ble pålagt å legge fram forlag til store kostnadskutt som låste situasjonen fullstendig.

Det endte med mistillit både fra ansatte og politikere som strengt tatt ikke har ansvar for hvordan helseforetaket drives. 

Styret mente de ikke hadde noe annet valg enn å be Remme tre til side og starte nedskjæringsprosessen på nytt med en annen direktør.

For vel en uke siden trakk Torbjørn Aas seg fra stillingen som direktør for Helse Nord-Trøndelag, som han har hatt i tre og et halvt år. Sykehusforetaket ble pålagt å spare 57 millioner kroner.

Aas la fram for styret et forslag om å kutte 64 årsverk ved tre klinikker hvor bemanningen har økt mer enn planlagt. Det endte med et rabalder uten like og mistillit fra de ansatte. Det ble også splittelse i ledergruppen.

Aas har blant annet bakgrunn som politimester, men han kunne ikke akkurat gå i gang med å arrestere sine medarbeidere. Han fant ut at det beste var at han trakk seg. Nå må de finne en annen som vil gå løs med øksen, for kostnadene må ned.

Administrerende direktør i Helse Midt-Norge Stig Slørdahl opptrer som helseminister Bent Høies sanne og tro tjener.

– Det er stramme økonomiske tider i helseforetakene. Det er stramme budsjetter. Omstillinger er tøft, men det er ikke noe nytt i spesialisthelsetjenesten. Det må vi leve med, sier Slørdahl til NRK. Han har ingen forhåpninger om bedre sykehusøkonomi med det første.

Endelig begynner Høyre å våkne. De tre helseforetakene i Midt Norge trenger ikke et regionalt «eierbyråkrati» over seg.

Han tar situasjonen med knusende ro. «Over tid må man forvente at direktører går», sier han.

Både Aas og Remme tar med seg ett års etterlønn. Ifølge Tidens Krav får Remme 1,9 millioner kroner. Aas får 1,5 millioner kroner. Det betyr at det må skjæres ned ytterligere 2,4 millioner kroner i det regionale foretaket.

En som ikke tar situasjonen med ro, er stortingsrepresentant Elin R. Agdestein (H).

– Vi ser tegn på at det har blitt en nærmest umulig situasjon for de lokale helseforetakene, sier Agdestein til Trønder-Avisa.

Hun foreslår å legge ned de fire regionale helseforetakene – Helse Midt-Norge, Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Hun vil bevare de lokale foretakene, men overføre disse til Helse- og omsorgsdepartementet.

– Vi er fem millioner mennesker i Norge, men vi har et byråkrati i de fire regionale helseforetakene som kan betjene ti ganger så mange innbyggere. Sånn kan vi ikke ha det, sier Agdestein til Trønder-Avisa.

Endelig begynner Høyre å våkne. De tre helseforetakene i Midt Norge trenger ikke et regionalt «eierbyråkrati» over seg.

Det mente også helseminister Bent Høie i mange år og drev valgkamp for seks år siden på at han ville redusere antallet «ansiktsløse byråkrater», men så ombestemte han seg.

Ap holder fortsatt fast på modellen med regionale helseforetak. Ifølge helsepolitisk talsperson for Ap, Ingvild Kjerkol, er problemet at helseforetakene får for lite penger.

Hvem som har ansvaret for situasjonen i de lokale helseforetakene, er uklart. Det er direktøren på nederste nivå som må gå. Det har styret ansvaret for. Styret må forholde seg til pålegg fra det regionale helseforetaket som har både et styre og en direktør.

De må igjen forholde seg til budsjettet de får for hele regionen. Budsjettet er det helseminister Bent Høie som legger fram og Stortinget som vedtar. Mange kokker, mye budsjettsøl.

I Oslo lurer et flertall av de politiske partiene om de skal gå til kamp mot det regionale helseforetaket som vil legge ned Ullevål og bygge nytt sykehus i tilknytning til Rikshospitalet.

I statsbudsjettet legges det opp til denne løsningen. Det skjer ved at Stortinget inviteres til å si ja til å gi en garanti for et lån på 30 milliarder til bygging av nytt sykehus i Oslo.

Nå er det helseminister Bent Høye med en flokk direktører og ansiktsløse byråkrater på slep som styrer det hele – og det er i tråd med det helseforetaksmodellen legger opp til.

Det er egentlig Helse Sør-Øst som har ansvaret for å dekke behovet for sykehusbygninger. Det er de som har lagt fram forslaget om at Ullevål skal nedlegges.

Den løsningen aksepterte Bent Høie for et par år siden. Siden har det blusset opp en bitter strid om hvordan sykehusstrukturen i Oslo skal være. Det toppet seg i sommer da et flertall i bystyret gjorde det klart at de ikke vil godta at Ullevål legges ned.

Oslopolitikerne har makt til å stoppe en byggesøknad og omregulering.

Om de skulle finne på å spenne beina under det helseforetaket med Stortingets velsignelse legger opp til, vil det bety at det blir stopp i planene for nytt sykehus på Aker.

Det har Bent Høie gitt klar beskjed om. Han legger ansvaret på Oslo-politikerne for å styre mot en sykehuskrise, selv om alle grupper ansatte vender tommelen ned for den løsningen som er valgt.

Stortinget burde selvsagt hatt full styring med et byggeprosjekt som kommer til å koste over 40 milliarder kroner. De har endt opp i rollen som sandpåstrøere ved at de får si ja eller nei til et lån.

Stortinget har det øverste ansvaret for å sikre Oslo befolkning de sykehustjenester de trenger. Derfor skulle alle sider ved Aker, Gaustad og Ullevål vært skikkelig utredet og ulike alternativer vurdert slik at Stortinget kunne fattet en beslutning.

Da ville prosessen hatt legitimitet. Nå er det helseminister Bent Høye med en flokk direktører og ansiktsløse byråkrater på slep som styrer det hele – og det er i tråd med det helseforetaksmodellen legger opp til.

Annonse
Annonse