Annonse
Hege Yli Melhus Ask har sagt opp som toppsjef etter to år. Foto: NHST
Leder

Hege Yli Melhus Ask svikter sitt lederansvar

Hege Yli Melhus Ask slutter som konsernsjef i NHST der Dagens Næringsliv er flaggskipet etter to år. Både styret og ansatte beklager at hun slutter.

Det virker som om alle er overrasket over at hun trekker seg uten å ha noen annen jobb å gå til.

Hun beskrives som en dyktig leder. Samarbeidet mellom styret og de ansatte har vært godt. Hun berømmes for å ha gjennomført omfattende endringer i den korte tiden hun har vært toppsjef.

Det blåste friskt rundt henne og ledelsen da konflikten i Morgenbladet raste. Den ble løst ved at redaktøren trakk seg.

I år ble Morgenbladet solgt til Mentor Medier og NHST sitter igjen med en gevinst på flere millioner.

De ansatte i Morgenbladet ser ut til å være fornøyd med å ha forlatt «pengefolket» i NHST og funnet sin plass blant de verdiorienterte pressestøttemottakerne i Mentor Medier.

Hege Yli Melhus Ask sier hun er veldig stolt over det konsernet har fått til de to siste årene. De har endret kundeadferd, håndtert koronakrisen og tilpasset seg endringer i markedet.

Bedrifter i krise bør ha toppsjefer der det flyter godt med skipperblod i årene.

Hun sier til DN at «NHST er «svært godt stilt i tiden framover», at hun forlater et konsern i god stand og at hun har «veldig stor tro på NHST framover».

Men hvorfor forlater hun skuta når alt ser ut til å være fryd og gammen?

Begrunnelsen er at hun «ønsker større nærhet til den operasjonelle driften» enn den hun har hatt som konsernsjef i NHST.

Melhus Ask er ikke en novise som leder. Hun vet at jobben som konsernsjef er noe annet enn å være direktør med operativt ansvar i en organisasjon.

For to år siden sa hun at det var konsernsjef- ledelse hun ville drive med. Nå har hun ombestemt seg.

Det kan vi selvsagt skrive på kontoen «vi lærer så lenge vi lever» og at det står stadig sterkere klart for oss hva vi vil og passer til.

En toppsjef i en bedrift i krise, det er NHST selv om Melhus Ask sier de er «svært godt stilt i tiden framover», bør ikke levere en gjesteopptreden i to år. Bedrifter i krise bør ha toppsjefer der det flyter godt med skipperblod i årene.

Skipperskap handler om dypfølt forpliktelse. Skipper blir ett med skuta si og forlater den som siste mann om ulykken skulle være ute.

Det er etter et par år en toppsjef kan sette spor etter seg. Da er den besetningen en har rekruttert i viktige lederposisjoner blitt varme i trøya, strategi og planer er lagt og nå skal en se at planene utvikler seg slik en har tenkt.

Det er uheldig for en organisasjon å miste toppsjefen sin etter to år. Det ligger i kortene når en blir ansatt at en skal stå på lenger enn det. Lederansvar handler om å holde ut, ikke gi seg i storm og motbakker.

Om vi skal tro det Hege Yli Melhus Ask sier, burde hun vært i jobben minst et år til, helst enda lenger om hun gjør en så god jobb som vi får inntrykk av.

En leder bør ikke prioritere sin egen karrieremessige utvikling slik at det går ut over den organisasjonen en har fått ansvar for å lede.

Det er ikke sikkert den solskinnshistorien som fortelles i tilknytning til Hege Yli Melhus Asks avgang, er dekkende.

Begrunnelsen for å trekke seg uten å ha en jobb å gå til, er så pass oppsiktsvekkende at det må være lov å stille spørsmål med om hun ikke trives, har brukt for mye krefter, at hun ikke får tilstrekkelig gjennomslag for det hun mener bør gjøres eller at det blir for store, stygge røde tall framover som hun vil distansere seg fra.

Da må det tas nye grep som kan komme til å svi mer.

Stalltipset er at de gir beskjed til hodejegeren at de helst vil ha en toppsjef som kjenner mediebransjen -og som vil bli i jobben mer enn to år.

Dette blir spekulasjoner. Vi får forholde oss til at Melhus Ask trekker seg fordi hun har lyst til å gjøre noe annet og at det ikke skyldes noen minus ved den jobben hun har gjort.

Hege Yli Melhus Ask kom utenfra. Om hun har rukket å bli en del av mediekulturen, er ikke godt å si. Kanskje er grunnen til at hun trekker seg at hun har funnet ut at hun ikke passer inn.

Det er en fordel om toppsjefen i en mediebedrift kjenner den bransjen en skal lede. Det er ikke et ufravikelig krav. Melhus Ask hadde så gode lederegenskaper at styret valgte å satse på henne selv om hun ikke hadde jobbet i medier.

Det kan de komme til å gjøre igjen, men stalltipset er at de gir beskjed til hodejegeren at de helst vil ha en toppsjef som kjenner mediebransjen -og som vil bli i jobben mer enn to år.

Annonse
Annonse