Annonse
Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum må finne ut av hvilke store grep de skal prioritere. Foto: Heiko Junge / NTB
Leder

Mangelen på store grep

Budsjettet regjeringen la fram, varslet en tydelig kursendring. SV sørget for at kursen ble lagt mer til venstre, men det ble ikke nevneverdig plagsomt verken for Sp eller Ap.

Velgerne aksepterte at regjeringen ikke kunne få gjort større endringer på to måneder.

Så rammet strømkrisen, koronaen blomstret opp og vi fikk saken om lønnsstøtte. Den siste måneden er det blitt skapt et inntrykk av at regjeringen sleper beina etter seg.

Det er ingen grunn til å kritisere regjeringen for koronahåndteringen. En regjering må, for å bruke Raymond Johansens ord, ha "is i magen". En skal ikke kaste seg på omfattende smitteverntiltak basert på et verstefallsscenario. De skal bruke noen dager på å vurdere hvilke tiltak som er forholdsmessige.

Den siste uken har det vært størst oppmerksomhet rundt lønnstilskudd til bedrifter som rammes av koronarestriksjonene. Her ble regjeringen presset til å tilby en ordning som var bedre enn de hadde tenkt seg.

I Klassekampen i dag hevder Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at regjeringen ville gitt full lønnskompensasjon om det var lov. Skurken er altså EØS, vil han ha oss til å tro.

Regjeringen brukte også lang tid på å komme snekre sammen ordningen for kompensasjon for de høye strømprisene. Jonas Gahr Støre trodde han kunne vente til over jul og se situasjonen an. Det aksepterte ikke velgerne.

Nå møter regjeringen kravet om å ta politiske kontroll over de høye strømprisene.

Det er mangelen på «store politiske grep» som vil bli et økende problem for regjeringen i 2022.

SV og Rødt er i framgang. De vil kreve at regjeringen bruker sterkere lut på en rekke områder. I saker som har berøringspunkter til EØS, vil Sp langt på vei være enig med dem.

Jonas Gahr Støre er imidlertid systemets mann. Han vil ikke komme i en situasjon der det skapes tvil om EØS-avtalen. Det spørs om det er mulig å unngå slik saker nå utvikler seg.  I Klassekampen i dag ber lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum, regjeringen om å vise mot og kreve endringer i EUs profittdrevne kraftmarked.

Eggum og Stein Lier-Hansen i Norsk Industri forutsetter at det er mulig. De vil neppe gi seg før Støre engasjerer seg for å få et klart svar fra EU.

Det er full krise i sykehusene. Regjeringen sier sykehusene skal få økte bevilgninger framover og at det skal utdannes flere sykepleiere. Når en ser hvordan sykehusene er blitt styrt innenfor någjeldende system de siste 20 årene, er det grunn til å tvile på om regjeringen vil makte å ta nye styringsgrep om de beholder styringssystemet som det er.

Den mye omtalte tillitreformen for offentlig sektor, er i ferd med å bli gjemt bort i et utvalg.

Trygve Slagsvold Vedum skulle senke lederlønningene i offentlig sektor. Det har vi heller ikke hørt særlig mye om.

Det var ventet at Ola Borten Moe ville ta nye grep i utdanningspolitikken. Det merkes det også lite til. Han har riktignok tvunget Nord Universitet til å opprettholde lærerutdanningen på Nesna. Han har også markert tydelig at han er rede til en sterkere styring av sektoren.  Men det er uklart hva det skal bety i praksis.

Hadia Tajik har en del på gang på arbeidslivets område, men det er ennå for tidlig å si hva det kommer til å bety i praksis.

Den ministeren som ser ut til å ha ambisjoner og dristige planer, er næringsminister Jon Christian Vestre.

Espen Barth-Eide stutter av kompetanse, men det er et åpent spørsmål om han klarer å komme opp med tiltak som gjør at vi når klimamålene.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen har muligheten for å varsler store grep i den  energimelding hunn skal legge fram i vår. Vi får vente å se om det blir store grep eller ulne kompromisser.

Den ministeren som ser ut til å ha ambisjoner og dristige planer, er næringsminister Jon Christian Vestre. Han vil styrke konkurranseutsatt industri og skape nye arbeidsplasser, særlig innen grønn sektor.

Skal det skje, må det bli et prioritert mål for flere statsråder.

NHO har advart regjeringen om økningen i formueskatten, skatteskjerpelser for bedrifter og innskrenkninger i arbeidsgiveres rett til innleie og midlertidige stilling. Dette overhører regjeringen. Da er det desto viktigere at de demonstrerer i praksis at legger opp til en politikk som fører til flere levedyktige arbeidsplasser.

Det er ingen krise for Jonas Gahr Støre om Ap har mistet noen prosents oppslutning. Han kan leve med at Høyre er landets største parti for tiden. For de borgerlige er like langt unna muligheten for å danne regjering som de var etter valget i høst.

Det Støre bør bruke romjulen til, er å prioritere hvilke store grep regjeringen skal ta. Det er avgjørende at regjeringen komme på banen med hva de vil utrette og at de ikke ender på etterskudd med å løse saker andre skyver fram.

Det blir nok av kinkige enkeltsaker regjeringen må ta stilling til. En mindretallsregjering står i konstant fare for å måtte bruke for mye tid på saker de selv ikke prioriterer. Det er derfor Støre må lansere noen store grep som setter en ny kurs, med de muligheter og trusler som alltid ligger i større endringer.

 

 

 

 

Annonse
Annonse