Annonse
Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland demonsterte før et styremøte i Universitetet Nord i 2019.  Foto: Hans Petter Sørensen / Folkeaksjonen for høyere utdanning på / NTB
Leder
Leder

Politisk styring av universitetene

For tre år siden bestemte Nord universitet av universitetsstudiene på Nesna skulle legges ned.

Nord Universitet sliter med å nå egne kompetansemål. Derfor vil de samle ressursene på færre undervisningssteder.

De mener det blir billigere og mer effektivt.

Kunnskapsdepartementet vurderte å gripe inn. Styret og universitetets rektor, Hanne Solheim Hansen, følte seg presset av statsråd Iselin Nybø.

Men universitetet sto på sitt. Iselin Nybø valgte å ikke gripe inn.

For Senterpartiet framstår Høgskolen i Nesna som et bevis for den sentraliseringen som skjer på flere områder i samfunnet. I valgkampen har de lovet at høgskolen på Nesna skal bestå.

Universitets- og høgskolerådet, som er et talerør for 32 høgskoler og universiteter i Norge, advarer en ny regjering mot å gripe inn.

– Det er en viktig oppgave for en ny regjering å prioritere en tillitsreform med overordnede mål og mindre detaljstyring. Derfor har en samlet sektor funnet det nødvendig med et brev til de tre partiene som nå sonderer mulighetene for forhandlinger om en regjeringsplattform, sier styreleder i Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker til VG.

De mener det er Nord universitet, ikke politikerne, som skal avgjøre om studietilbudet på Nesna skal legges ned eller bestå.

Dette fnyser de nok av i Sp.

Argumentene om at en tillitsreform betyr at politikere ikke kan gripe inn i en sektor, preller av som vann på gåsa, også i Ap.

Dette brevet burde Universitets- og høgskolerådet spart seg. De er ikke tjent med å legge seg på en kollisjonslinje med den nye regjeringen.

Dette brevet burde Universitets- og høgskolerådet spart seg. De er ikke tjent med å legge seg på en kollisjonslinje med den nye regjeringen.

Studiesteder er regionpolitikk. Det er lettere å rekruttere en del type studenter til lokale studiesteder. Og flere av de som tar utdanningen i distriktene fortsetter å jobbe i distriktene.

Studietilbudet på Nesna handler med andre ord om mye mer enn hva Nord universitet ser seg tjent med.

Om det er en god ide å opprettholde utdanningen på Nesna, er en annen sak. En må vurdere både rekruttering og ansattes kompetanse.

Dette fører fort til en diskusjon om vi har vært tjent med en utvikling der høgskolene raderes ut og alle blir del av et universitet.

Målet om å konvertere høgskoler til universiteter har utvilsomt en sentraliserende effekt.

Det er forståelig at Nord universitet vi legge ned studietilbudet på Nesna. Det er også forståelig om de reagerer på at regjeringen vil detaljstyre dem.

Derfor bør regjeringen vurdere Nesna i et bredt utdanningspolitisk perspektiv. Vil de ha studier på Nesna, får de bli en egen høgskole som utdanner for eksempel lærere og sykepleiere. Det er det stort behov for, ikke minst i distriktene.

Dette er heller ikke plankekjøring. Sykepleie- og lærerutdanningen er utvidet. Ansatte i dag i dag må ha en høyere kompetanse enn de som underviste i det gamle høgskolesystemet.

Det hevdes også at dagens lærerutdanning ikke leverer det de trenger i distriktene som i økende grad må basere seg på ufaglærte.

I dag blir lærere spesialister i utvalgte fag og ikke generalister slik den gammel lærerutdanning var.

Kanskje den nye regjeringen med Sp i front vil drive fram en alternativ utdanning som i større grad er tilpasset behovet i distriktene.

Det kan også være en ny regjering vil se med kritisk blikk på den påståtte akademiseringen av all høyere utdanning.

Universitets- og høgskolerådet er en interessegruppe for det bestående. Det kan være en ny regjering vil gjøre flere endringer enn de har tenkt seg.

Å argumentere med «fingrene fra fatet» i vår sektor, er ikke noe sjakktrekk i møte med en regjering som er sugen på endringer.

 

Annonse
Annonse