Annonse
1007b28_am_farg.jpg

Fargerikt samarbeid

Tenk deg at følelser tildeles fargen rødt. Fakta blir omtalt som hvitt, mens kritikk symboliseres med svart. Pedagogene ved Rødtvet skole i Oslo har vært på kurs for å lære å kommunisere og samarbeide bedre ved hjelp av farger.

– Vi skal få elever som har bare denne skolesjansen her i livet opp og fram, og det skal skje i en hverdag hvor trykket er stort. Det betyr at vi må være utviklingsorienterte, og dét ønsker jeg at vi som jobber her skal være sammen om, sier rektor Gry Sjødin Neander.

– Det er avgjørende at vi trekker i samme retning, og for å få til dét ,er vi nødt til å ha et felles språk, fortsetter hun.

Felles fargespråk

Neander har vært rektor ved skolen i to år, og ønsket å forsterke skolen som lærende organisasjonen gjennom å styrke konstruktivt samarbeid. Hun har leid inn konsulent Linda Pedersen, og første kursrunde handlet om anerkjennelse av ulike personlighetstyper. Nå, et stykke ut i andre kursrunde, handler det om å bruke farger som «språk». Kort fortalt fungerer fargene som merkelapper på ulike måter å kommunisere på: Ønsker er gult. Følelser er rødt. Kritikk er svart. Kreativ tenkning er grønt. Fakta har fått merkelappen hvit. Metatenkning – tanker om tenkning – er blått.

– Når vi kommuniserer i arbeidslivet, har vi en tendens til å slenge følelser, fakta, ønsker, kreativitet og kritikk ned i samme gryta, og da vinner ofte kritikken, sier Linda Pedersen, som advarer mot å la dette få skje for ofte. Får kritikken overtaket, kan organisasjonskulturen bli preget av misnøye.

– I en slik kultur risikerer du at løsningsorienterte mennesker blir sittende igjen med oppgitthet. I verste fall blir de syke.

Skill følelser og kritikk

Kritikk, følelser eller fakta; alle måter å tenke på har sin berettigelse. For å få til et godt utviklingsmiljø bør imidlertid de ulike tanketypene skilles fra hverandre, mener Pedersen. Konsulenten gir følgende eksempel: «Det er fare for at Per ikke oppfattet hva jeg sa» er et svart utsagn. Dette er kritisk, men «nøytralt». Hvis du i stedet sier at «Per er en dårlig lytter», blandes følelser inn, og du har ikke bare gitt uttrykk for gruff, du har omformet følelser til en mening om Per.

– Denne blandingen av rødt og svart – følelser og kritikk – har gjerne som effekt at den genererer mer misnøye, sier Pedersen.

Tanken er at alle har de ulike tankesettene og fargene i seg. Ved Rødtvet skole skal de imidlertid lære å bruke tenkefargene i rekkefølge når de snakker sammen. Hva som er riktig rekkefølge, vil avhenge av situasjonen, men i en jobbsituasjon hvor det er mye følelser involvert, mener Linda Pedersen at dette er en mulig rekkefølge:

Et fargeeksempel

Start med rødt og følelser. Spør folk om hvordan dagen har vært. La medarbeiderne få sette ord på følelser som har tårnet seg opp før dere går videre. Ikke hopp over denne delen, da kan følelsene fort ta overhånd på et senere tidspunkt. Gå så videre til blått. Bruk fem minutter på å bli enige om hvordan dere skal legge opp møtet. Krever problemet at vi får udiskutable fakta – hvit tenkning – på bordet først?

– Hvis man ikke er enige om rekkefølgen, begynner folk gjerne å tolke før alle fakta er kommet på bordet, sier konsulenten, som også anbefaler at gult kommer før svart.

– Kritikken – som er svart – kan være reell og må få komme fram, men hvis den kommer for tidlig, kan den drepe initiativet hos folk som ønsker å få til noe. Utdyp ønskene – det gule – først. Da er det lettere å komme fram til en realistisk løsning enn om ønsker slås til jorden av kritikk med én gang. Å vente med kritikk kan også være en fordel for den enkelte. Flere har fortalt meg at de opplever at de lettere får gjennomslag når de klarer å skille ut, og vente med, kritikk.

Ulik bruk

Rektoren ved Rødtvet skole forteller at fargeverktøyet ment brukt i en del møter, i en-til-en- kommunikasjon og også som en bevisstgjøring for den enkelte.

– Hvordan er fargene blitt mottatt? Har folk lyst til å bruke dette?

– Alle har fått en kortstokk med fargekort. Noen bruker fargekortene aktivt mens de snakker; noe som er en måte å få inn metodikken på. Andre bruker dem ikke, og det vil jeg heller ikke tvinge dem til å gjøre. Alle er blitt introdusert for, og har en metaforståelse av, metodikken, uavhengig av om de bruker den eller ikke. Hvis et flertall bruker dette systemet, tror jeg imidlertid det har en positiv effekt, sier Gry Sjødin Neander.

– Kunne dere ikke jobbet med samarbeid uten et slikt verktøy?

– Når vi snakker sammen har vi ulike ståsteder, og vi vil alle gjerne ha rett. Dette kan skape polarisering og motsetninger. Jeg tenker at det er en god idé å hente inn en person utenfra som kan gi oss alle litt «rett» og bringe oss videre derfra. Å konkretisere dialogens ulike sider ved bruk av farger er en god metode for å skape bevissthet rundt egen kommunikasjon. Vi har jobbet med dette en periode, og jeg synes personalet har beveget seg mye. Vi er på et godt sted.

Annonse
Annonse