Slik skal de store hjelpe de små

Den rådende oppfatningen da 200 deltagere fra næringsliv, akademia og forskningen samlet seg i det såkalte Toppindustrisenteret, eller DigitalNorway som de nå kaller seg, var at de internasjonale frontløperne innen dataanalyse kommer til å sluke oss alle.

Forskjellen på oss og dem ble klarest illustrert under foredraget til Terje Seljeseth, leder for produktdivisjonen i Schibsted, som med sine internasjonale FINN.no-kloner er en global mediegigant.

Seljeseth forklarte at Schibsted har en hær på rundt 2100 teknologer som jobber med å utvikle digitale produkter og analysere store datasett. Har de en nubbesjanse mot de store nettgigantene? Svaret kom kontant fra Google Norge-sjef Jan Grønbech som satt i salen: Google har 50.000.

Industrien skal løftes

Digitalisering har vært et tema man har snakket om i ti år, men kanskje er litt for lite blitt gjort, og nå skjer ting så fort at selv de største norske aktørene har problemer med å henge med.

For industrien er det kanskje ikke Google som er det største problemet, andre store aktører som GE og Cisco har også satt alle kluter inn på å bli best på data, og det er lagt merke til i norsk industri.

– Vi må ikke være naive, sier konserndirektør Hege Skryseth i Kongsberg Gruppen, – plattformøkonomiene domineres av amerikanske aktører som alle har tatt solide posisjoner.

Kanskje vil det utvikle seg modeller der alle må bruke infrastrukturen til noen store få. Skryseth frykter at Itunes-modellen, der eieren av plattformen tar 30 prosent av alt, er i ferd med å overføres til industrien gjennom digitaliseringen. Etter hvert som stadig flere ting kan utstyres med en sensor blir datamengdene store og viktige. Den som sitter på de beste datasettene og som best er i stand til å analysere seg frem til forbedringer gjennom dataene, vil ta store markedsandeler, og de vil gjøre det fort.

Mannen bak Digital Norway er tidligere konsernsjef i Kongsberg Gruppen, Walter Qvam. Hans analyse er at selv om noen få norske miljøer klarer å holde tritt med de globale aktørene, klarerer ikke underleverandørene i like stor grad det samme. Det kreves et digitalt løft. Nå har Toppindustrisenteret rullet ut sine 10 første tilbud til bedrifter som synes digitalisering er krevende (Se tekstboks).

Konsernsjef i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj, var en av næringslivslederne til stede under arrangementet. Han meldte sin organisasjon på umiddelbart.

– Digitalisering kommer til å påvirke alle virksomheter. Vi satser med en ambisjon om å være den beste på digitale løsninger innenfor boligbransjen. Da må vi dele, lytte og samhandle med de beste. Ved å være først ut signaliserer vi også at byggebransjen er å regne med på denne arenaen og håper flere følger med på reisen, sier han til Dagens Perspektiv.

Det skal i en prøveperiode frem til sommeren lanseres digitaliseringsprogram i to versjoner. En for de som er helt grønne, og en for de som har en konkret situasjon.

DNBs satsing på VIPPS

Møtet hos Toppindustrisenteret ble avholdt hos DNB. Også i banksektoren kjenner man på følelsen av at man når som helst kan bli spist av digitaliseringsmonsteret. Konsernsjef Rune Bjerke uttalte i januar at han var åpen for at banken han leder kunne ha halvparten så mange ansatte bare noen år frem i tid.

Da DNB lanserte appen VIPPS, gjorde de det med vissthet om at markedsleder i Norden, Mobilepay, ønsket innpass på det norske markedet for betalingstjenester. VIPPS slo Mobilepays lansering med en måned og tok 500.000 av kundene med en gang. Nå har appen rundt 2,1 millioner brukere, og store ambisjoner - ikke etter penger, men etter data.

– Det finnes knapt et eksempel i verden på at banker tjener penger på betaling, så hovedårsaken er kundedata, sier Rune Garbord som leder arbeidt med VIPPS i DNB.

VIPPS skal vokse og utføre stadig flere tjenester for oss, eller gjøre tjenester enklere. Hvorfor ikke bruke telefonnummeret til å betale regninger, så kan vi legge bort krevende kontonummer og eviglange KID-nummer, sier Garborg. På sikt kan det vel også tenkes at appen kan brukes til betaling i butikker og på nettsteder i større grad enn i dag. Med flere tjenester øker bruken og det gir flere data for bankens analysealgortimer. Tenk bare på hva en bank kan gjøre kunnskapen om hva og hvordan folk bruker pengene sine?

Men fortsatt er ikke VIPPS i mål. Under det nye direktivet for betalingstjenester, PS2, åpnes bankmarkedet for en rekke aktører.

Kampen med Mobilepay om markedet i Norden er heller ikke over. Det er rundt 10 enorme aktører, tenk IKEA og Norges Gruppen for eksempel, som står for en så stor andel av alle transaksjoner i Norden at det de velger, antagelig vil avgjøre slaget.

Kanskje i front på IoT?

En av ideene bak Toppindustrisenteret er at de små skal kunne lære fra de store, det betyr ofte at man skal lære av Telenor. Leva Marinkenaite leder Telenor Research og satsingen på tingenes internett, IoT.

Hun anslår at Telenor kanskje til og med ligger foran Google og Facebook på dette området i dag.

– Dette er en mulighet for Norge, sier hun og viser til at Telenor har flere aktiviteter pågående parallelt.

Onsdag ble Norges første utdanningskurs for IoT lansert på NTNU med Telenor på laget.

Den største utfordringen blir samarbeid. I dag ønsker alle de største aktørene i Norge å få klørne i et lite knippe folk som kan både svært avansert dataanlyse og har evner til å raskt sette analysene ut i praksis.