Nyskaping

VIL NOE: Gründerne bak VipiCash (fra venstre): Janny Kinende, Olivier Mukuta, Jonathan Kongolo, Fredrik Paulsen Mosis og Meryn Willets.

Vil bremse misbruk av bistandspenger

Hvert år kommer milliarder av kroner i bistands- og nødhjelp på avveie. En nyutviklet digital løsning fra VipiCash skal redusere risikoen og sikre at pengene når fram til rett adresse. Uten svinn.

Publisert Sist oppdatert

Det er et trist faktum at mye bistandspenger forsvinner i korrupsjon, hvitvasking og høye overføringsgebyrer i det globale finanssystemet. Misbruket er massivt. Mye av pengene ender i lommene på mellommenn. Så sent som i 2015 viste en rapport fra Riksrevisoren at ingen kunne gjøre rede for 26 milliarder kroner (!) i bistandsmidler i perioden 2004 til 2012. Og da er det «kun» snakk om Norge.

Antikorrupsjonsoppfinnelse

Foto STOLT GRÜNDER: Olivier Mukuta med den ferske logoen: VipiCash – money delivered in goods and services. (Foto: Hermann Möhring).

Olivier Mukuta, fersk gründer i StartupLab i Oslo, har sett seg grundig lei av misbruket. Norsk-kongoleseren har lenge tenkt på å utvikle en «vanntett» løsning som gjør kontanter overflødige, som sikrer at flyktninger og andre hjelpetrengende får akkurat det de trenger og at pengene brukes på den ønskede måten. I tillegg skal mulig misbruk være lett å avsløre, og de kriminelle kunne spores.

Løsningen som Mukuta og hans medgründere jobber med, heter «VipiCash». VipiCash er swahili-engelsk og betyr lett oversatt «hvor er det blitt av pengene?». Et rimelig treffende navn på et system som skal navngi den som til slutt tar imot hjelpen. Samtidig er det et uttrykk for at det blir mulig å dokumentere hvor pengene har tatt veien.

Låser penger i tjenester og varer

Den digitale plattformen skal gjøre det mulig for brukere å støtte familier og venner i hjemlandet – ved å låse pengene gjennom en såkalt «kryptovalutakupong» til varer og tjenester, for eksempel mat, skolepenger eller helsetjenester.

Men VipiCash retter seg også, og kanskje særlig, mot humanitære hjelpeorganisasjoner som ofte forvalter store summer. Hvitvasking av penger, våpenkjøp og terrorfinansiering er det som går igjen når bistandsmidler kommer på avveie. VipiCash kan derfor være et kjærkomment, nytt verktøy for å redusere misbruket i dette livreddende arbeidet, mener Olivier Mukuta. Planen er å trekke mindre humanitære organisasjoner inn i det pågående utviklingsarbeidet.

– Vi ønsker å bidra til at økonomisk hjelp til for eksempel flyktninger ikke havner i feil lomme, sier kongoleseren som selv har sittet i flyktningleir i Malawi i tolv år.

Vi ønsker å bidra til at økonomisk hjelp til for eksempel flyktninger ikke havner i feil lomme

Blockchain

Den underliggende teknologien i VipiCash er blockchain som låser penger til de rette, ønskede formålene. Den kan brukes som en slags digitalt distribuert regnskapsbok for økonomiske transaksjoner. Og det viktigste: det skal per i dag ikke være mulig å hacke programvaren, og en tredjepart trengs ikke til transaksjonene. Mellommenn kuttes altså ut.

– Vi var på jakt etter en effektiv løsning som skal endre måten vi gjør ting på i dag, sier Olivier Mukuta og peker på at nettopp Blockchain-teknologien kan gi mennesker på flukt en mulighet til å bygge en sikker, digital identitet. Viktige dokumenter som ID-papirer, vitnemål fra utdanning og bekreftelse av eiendom kan også sikres gjennom VipiCash.

VipiCash skal fungere som et gjennomsiktig, digitalt betalingssystem hvor overføringen kan følges og spores hele veien til mottakeren. Ved misbruk blinker «varselslamper» hos VipiCash slik at det er lett å finne ut hvor «bruddet» skjedde, forklarer Olivier Mukuta.

Han innrømmer at misbruk fortsatt ikke kan utelukkes helt, men at VipiCash vil gjøre det betraktelig vanskeligere for kriminelle fordi det vil være lett å spore hvor misbruket skjedde. Dessuten skal samtlige samarbeidspartnere personlig godkjennes etter nøye granskning. Skjer det avvik, avvikles samarbeidet umiddelbart, understreker 30-åringen.

Jakter investorer

VipiCash-gründerne har jobbet med ideen sin siden januar i år. I april flyttet de inn hos StartupLab i Forskningsparken på Blindern i Oslo. De har fått 100.000 kroner i såkalt markedsavklaringsstøtte fra Innovasjon Norge og søkt om videre «funding» som kan sikre teamet rundt 700-800.000 kroner i utviklingskapital. Støtten skal brukes til både markedsføring og drift i de neste 18 månedene. Enn så lenge lever gründerne av sparepengene sine.

Teamet består for tiden av kongoleserne Olivier Mukuta, Janny Kinende og Jonathan Kongolo, Fredrik Paulsen Mosis med far fra Elfenbeinskysten og australske Meryn Willets. Sistnevnte har blant annet jobbet som politisk rådgiver for innovasjonsministeren i landet.

Den første, enkle webversjonen av den «digitale lommeboken» er nå like rundt hjørnet. Den skal deretter testes i FNs laboratorium i New York, men dette er ikke bekreftet enda. Den endelige versjonen blir etter planen klar til årsskiftet. Mukuta «jakter» derfor på private investorer. Tre har allerede vist sin interesse, sier han. Blant dem som vurderer økonomisk støtte til prosjektet, er den humanitære avdelingen i UN Women`s Office, FNs kvinnekontor, i New York.

Vant «Hackathon»

VipiCash-gjengen har allerede gjort seg bemerket. I mai var teamet invitert til såkalt Katapultfest for entreprenører i Oslo, arrangert av Innovasjon Norge, Katapult og nettopp UN Women`s kontor. Der gikk de til topps på den første «Hackathon» hvor det skulle presenteres teknologiske ideer som kan hjelpe mot utfordringer i humanitært arbeid – som for eksempel korrupsjon.

Hackathon er en nonstop innovasjonsmaraton som kan strekke seg over flere dager. Formålet med en slik maraton er å skape ideer og grunnlag for senere produktutvikling.

«Premien» var et samarbeid med FNs kvinnekontor i New York. VipiCash-gründerne er invitert dit i oktober.

Slik fungerer VipiCash

VipiCash er en digital plattform hvor brukere kan «låse» pengene de vil gi, til varer og tjenester. Dette skjer via en såkalt krypto-valutakupong som genereres automatisk når beløpet settes inn. Varene kan hentes hos nærmeste lokale leverandør i mottakerlandet. Leverandøren må være registrert med en forhandlerkonto hos VipiCash for å kunne løse inn valutakupongene.

En bruker kan enten være en sender (privatperson, bedrift, organisasjon) eller en VipiCash-forhandler, forklarer Olivier Mukuta. Senderen logger seg inn hos VipiCash, enten via en app eller direkte på selskapets nettside. Så kan du velge hva du vil at mottakeren skal bruke pengene til: mat, klær, helsetjenester, medisiner eller skolepenger for eksempel.

Du velger deretter mottakerland og pengebeløpet du ønsker å «låse» til den varen eller tjenesten du har bestemt deg for. Beløpet belastes deg og sikres i betalingssystemet til VipiCash. Senderen får en kvittering og mottakeren en melding med kupongkode.

Er den gyldig, får mottakeren utlevert varen eller tjenesten som pengene er låst til. Før det skjer, får pengegiveren tilsendt en forespørsel om å bekrefte leveransen og frigjøre betalingen. Deretter kan forhandleren kreve pengene utbetalt. Kravet sendes til en godkjent samarbeidsbank eller mobiloperatør som til slutt overfører pengene.

En personlig historie bak

Bak oppfinnelsen ligger en høyst personlig historie. Olivier Mukuta flyktet som seksåring med storfamilien fra Kongo til Malawi, ett av verdens fattigste land. Han er eldstemann i en søskenflokk på sju. Der levde Olivier i tolv år i en flyktningleir, sammen med 30.000 andre hjelpetrengende mennesker.

Så kom vi ut av flyet, og det var sommer og sol i Oslo. Passasjerene så sikkert rart på oss, som satt med tykke klær på

– Det er ikke bare å våkne opp med en klok idé. Dette er dyrtkjøpt erfaring, forteller den blide 30-åringen som har opplevd på kroppen hva det betyr å leve under ekstremt fattige forhold. Han har sett korrupsjon fra nært hold – og at hjelpen ikke kommer fram til dem som virkelig trenger den.

I fem år bodde familien i telt, før de omsider fikk bygd et enkelt hus, av selvlaget tegl. Slike minner henger i og påvirker måten å tenke på, forteller Mukuta videre. Han har opprettholdt kontakten med noen av kameratene fra den tiden – som fortsatt sitter i flyktningleir.

Han opplevde det som ren flaks at familien omsider havnet på FN-listen over kvoteflyktninger. En junidag i 2005 landet de på Gardermoen, fullpakket med vinterklær fordi noen hadde fortalt dem at Norge var et vinterland.

– Så kom vi ut av flyet, og det var sommer og sol i Oslo. Passasjerene så sikkert rart på oss, som satt med tykke klær på, minnes Mukuta.

Vil gi noe tilbake

– Da vi fikk beskjed om at vi hadde blitt plukket ut som kvoteflyktninger, sa min far til oss at nå har vi fått en ny sjanse i Europa. Nå må det ikke bli noe tull, nå må vi hjelpe andre. Han var veldig streng på det, sier Olivier Mukuta.

Denne formaningen sitter fortsatt godt i, tolv år senere.

– Den er nærmest som en indre stemme som av og til kan minne meg om hva jeg skal gjøre, påpeker Mukuta som har en bachelor i medisinsk teknologi fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I tre år har han jobbet som medisinsk-teknisk ingeniør på Ahus før han sa opp jobben for å bli gründer på heltid.

Tanken til å utvikle VipiCash fikk han etter at faren over lengre tid hadde sendt penger til et lokalt sykehus i Kongo, gjennom en bekjent. Der skulle de brukes til å kjøpe etterlengtet utstyr. Da faren hans ville vite hva pengene hadde gått til, ble han møtt med skuldertrekk.

– Det er noen kulturelle greier som også spiller inn. «Du er jo min bror og må hjelpe meg». Men dette går jo ikke i lengden, understreker 30-åringen som er veldig opptatt av at midlene brukes på dem og det formålet som det er tenkt til av dem som gir.

Pengene går ofte til noe helt annet enn det som er planlagt.

– Du sender kanskje skolepenger til en familie som skal gi et barn utdanning, og får senere greie på at ungen ikke lenger går på skole, sier norsk-kongoleseren.

Slikt vil være umulig med VipiCash, lover han.

Olivier Mukuta har jobbet en stund som frivillig for NABA, Norwegian-African Business Association hvor han har møtt afrikanske forretningsfolk på deres årlige samling i Oslo. Forretningsfolk som er interessert i å investere i sine hjemland.

– De vil bidra til å gjenoppbygge sine hjemland, samtidig som de er opptatt av business. Responsen har vært bra så langt.

Mukuta håper at VipiCash også kan være det et verktøyet som bidrar til å gjør dette mulig.

Powered by Labrador CMS