Samfunn

VERDENS BESTE? Ap og HAdia Tajik vil gjøre Norge til det beste landet i verden å drive næringsvirksomhet.

«Norge skal være det beste landet i verden å drive næringsvirksomhet i»

Arbeiderpartiet vil satse på utvalgte næringer og ha en mer aktiv stat i næringsutviklingen.

Publisert Sist oppdatert

Arbeiderpartiet tvilholder på formueskatten, men åpner for redusert selskapsskatt og for oposjoner for ansatte i oppstartsbedrifter.

Det står skrevet – i Aps programforslag – at: «Norge skal være det beste landet i verden å drive næringsvirksomhet i».

Ap mener det er teknologi og kunnskap som skal redde velferdsstaten. Men partiet vi ha en hånd på rattet i utviklingen. Og da nærmer vi oss tvillingsøsteren til arbeidslivspolitikken – næringspolitikken. For Ap henger de to politikkområdene tett sammen.

LES MER:

Og i det nye programforslaget legges det opp til en svært så aktiv næringspolitikk.

– Men fortsatt med formueskatt?

– Det er andre forhold som har mer å si for verdiskapning, svarer nestleder i partiet og leder for programkomiteen, Hadia Tajik kontant. Case closed. Men selskapsskatten er hun ikke fremmed for å sette ned.

–Vi utelukker ikke å senke selskapsskatten ytterligere, sier hun. Og virkelig nytt fra Ap-hold er det at de nå åpner for å gå inn for opsjoner i oppstartsbedrifter som kanskje ikke har nok muskler til å betale «markedspris» for de beste hodene:

– Vi ser for oss at ansattopsjoner i kan være god en måte for oppstartsbedrifter å skaffe seg og holde på kompetanse, sier Tajik.

Det er forskjell på å plukke vinnere og på å våge å satse strategisk

Plukke vinnere?

Norge kan ikke være best på alt. Derfor vil Ap prioritere det de mener er strategisk viktige næringer med vekstpotensial utfra følgende kriterier:

- At vekst- og verdiskapingspotensialet er stort

- At Norge har kompetansemessige eller naturgitte fortrinn

- At det er samspillseffekter på teknologi og kompetanse på tvers av næringer

Ut fra disse kriteriene ser Arbeiderpartiet for seg følgende «strategisk viktige næringer» i Norge:

Energi: Norge er en energinasjon. Landet har bygget opp en leverandørindustri til olje- og gassnæringen som har stor eksport og et potensial for videre utvikling. Også innen fornybar energi har Norge muligheter til å ta større eksportandeler. Ap ser stort potensial i overføring av kompetanse fra olje - og gassnæringen til fornybar energi, også på leverandørsiden.

Havrommet: Norges største naturressurser finner vi i havrommet. Det marine- og det maritime næringslivet utgjør, sammen med offshorevirksomheten og leverandørindustrien, våre mest komplette næringsklynger.

Kraftindustri: Tilgangen til rimelig, fornybar kraft gjennom vannkraften har bidratt til utviklingen av en konkurransedyktig kraftforedlende industri

i Norge. Teknologiutviklingen i denne næringen er høy. Implementering av ny teknologi har gitt økning i produksjonsvolum og reduksjon av klimagassutslipp.

Bioøkonomi: Norge har store muligheter for å øke verdiskapingen innen

bioøkonomi. En satsing på bioøkonomi dreier seg om å legge til rette for omstilling fra fossilt til fornybart. Her ligger store muligheter for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser blant annet innen jord og skog.

Helse- og velferdsteknologi: Norge har store muligheter innen helse- og velferdsteknologi. Vi har et biobank- og helsedatamateriale i stort format med stor internasjonal verdi.

IKT: IKT –næringen og kunnskapsintensive tjenester har blitt en av våre store vekstnæringer, og en viktig driver for vekst i nesten alle andre næringer. Ap mener potensialet for videre utvikling av IKT-næringen i Norge er stort.

Ap vil at innsatsen i næringspolitikken i større grad skal målrettes mot disse næringene. Ordningene vi har tilgjengelig innen forskning, kompetansebygging og i øvrig virkemiddelapparat, skal samordnes bedre, heter det i programforslagets kapittel om næringspolitikk.

Men det er uansett ikke lave lønninger og fritak fra skatt som skal sørge for vekst og verdiskapning i et Ap-styrt Norge, men en aktiv stat på lag med nærings- og arbeidsliv. Her skal man satse på strategisk næringsutvikling i «havrommet» – det være seg i havet, på havbunnen, under havbunnen og på havoverflaten.

– Nordsjøen kan bli sentrallager for CO2. Men da trengs det politisk vilje, sier Hadia Tajik. Hun vil satse stort. Og staten skal bidra.

– Vi må ha støtteordninger som kan underbygge de strategiske næringene, mener hun.

– Men dette er jo å «plukke vinnere». Er det smart da? Ingen vet med sikkerhet hva framtida vil bringe og alt det der?

– Det er forskjell på å plukke vinnere og på å våge å satse strategisk. Vi må få opp verdiskapningen. Da trenger vi mer systematiske ambisjoner, sier Tajik.

– Mens viljen til å lykkes og de kreative ideene må næringslivet finne selv, påpeker hun, og legger til at politikerne ikke kan overskue alt.

Derfor er det viktig også å ha en generell næringspolitikk, framhever Ap-nestlederen. Partiet er selvsagt åpne for at det vil skje innovasjoner vi ikke ser for oss i dag. Men mener samtidig det like vel er riktig å stake ut en kurs der Norge har best forutsetninger til å skape vekst.

– Vi har en nøktern realisme på at vi ikke kan være best på alt, sier Tajik.

Vi har diskutert å slå sammen deler av virkemiddelapparatet

Kan slå sammen SIVA og Innovasjon Norge

Mer konkret vurderer Arbeiderpartiet muligheten av å slå sammen deler av det næringspolitiske virkemiddelapparatet. For eksempel har man i programkomiteen snakket om å slå sammen SIVA og Innovasjon Norge.

– Vi har diskutert å slå sammen deler av virkemiddelapparatet. Virkemiddelapparatet er uoversiktlig, og det er ingen tvil om at det trengs en grenseoppgang, sier Hadia Tajik.

For Tajik er Høyre Arbeiderpartiets hovedmotstander. Og det skal merkes blant annet i næringspolitikken.

– Det er ingen tvil om at Høyre er hovedmotstanderen. Den aktive næringspolitikken vår utgjør for eksempel en viktig forskjell fra Høyres mye mer nøytrale og passive næringspolitikk, sier hun.

Det er svært vanskelig å se helheten i transport- og samferdselspolitikken til regjeringen

Fra arbeidsliv og næringspolitikk er veien nokså kort til en annen Ap-kjepphest: Statlig eierskap. Hadia Tajik og hennes våpendragere i Ap er for eksempel svært kritiske til den nye organiseringen av vei- og jernbanesektoren som regjeringen har kjørt igjennom det siste året. Men det er langt fra sikkert om Ap vil reversere den nye organiseringen av vei- og jernbanesektoren, dersom de vinner valget og makten til høsten.

– Vi var og er sterkt i mot etableringen av det selskapet Nye Veier og den nye jernbanereformen, sier Tajik.

– Vi dere reversere begge disse?

– Vel, det er svært vanskelig å se helheten i transport- og samferdselspolitikken til regjeringen. Vi var mot i Stortinget, men må se helheten i det før vi kan bestemme hva vi vil gjøre. Både på vei og på jernbane virker det som om vi nå har fått en veldig uøkonomisk organisering, og vi er dypt kritiske til de løsningene de har valgt.

– Men skal det da reverseres, dersom …?

– Man ville klare å bygge både jernbaner og veier med en bedre organisering enn det de har valgt.

– … reverseres?

– Om det kan reverseres, gjenstår å se. Høyres Linda Hofstad Helleland sa jo selv at «nå er tannpastaen er ute av tuben». Vi kan jo prøve å få den inn igjen, men det er ikke sikkert det er hensiktsmessig.

Tydeligere klimapolitikk

Den saken som vil få mest oppmerksomhet og kanskje skape størst debatt på landsmøtet til helgen dreier seg om konsekvensutredning for olje og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Der har de de smarte programkomitemedlemmene klart å finne fram til et kompromiss: De foreslår å gjøre deler av det omstridte området petroleumsfritt, mens man åpner for konsekvensutredning andre steder.

Denne saken har AUFs Mani Hussaini tatt dissens på. Han og AUF vil frede hele LoVeSe mot konsekvensutredning og petroleumsvirksomhet.

Klimaprofilen vår er tydeligere

Men selv om AUF ikke er fornøyde med kompromisset, så mener resten av programkomiteen at Ap nå framstår med en skarpere klimapolitikk enn på lenge.

Klimapolitikken er tydeligere denne gangen, med et sterkere fokus på nasjonale tiltak for utslippsreduksjon. Disse tiltakene er særlig rettet mot transportsektoren. Som sammen med blant annet landbruk utgjør såkalt kvotefri sektor i Norge. Det er lettere å kutte utslipp innen transport enn landbruk.

Klimahensyn kommer også tydeligere fram i industripolitikken, der partiet snakker høyt og varmt om miljøteknologi.

Selv mener Ap dette dreier seg om et «ganske stort linjeskifte».

– Klimaprofilen vår er tydeligere, konstaterer Hadia Tajik. En del av løsningen er miljøvennlige industrier, en annen er mer klimavennlig transport, sier hun og peker på den vellykkede elbil-satsingen i Norge.

– Så dere vil fortsette å stimulere elbilsalget med lave engangsavgifter og gratis parkering?

– Stimulanser har veldig mye å si for salg av nullutslippsbiler. En lav engangsavgift er viktig.

Viktigere enn gratis parkering. I storbyene er kollektivsatsingen aller viktigst, så de ulike byene må finne sine egne løsninger for parkering, sier Tajik.

– Men tilgjengelig infrastruktur, som ladestasjoner, er minst like viktig som kjøpsutløsende tiltak. Dette må vi rulle ut nå, slik at vi får opp salg og bruk av nullutslippsbiler i hele landet.

LES MER:

– Ingen teknobrems

Regjeringen og høyresiden i norsk politikk elsker å «erte» Arbeiderpartiet for det noen mener er en utpreget endringsfrykt. Ap er livredde konsekvensene av de teknologiske endringene. I sin tale til Høyres landsmøte kom statsminister Erna Solberg med mange stikk til endringsfrykten i Ap.

Hadia Tajik understreker at Arbeiderpartiet ikke skal være noen teknologibrems, eller at partiet «frykter endringer» og dermed vil stikke kjepper i hjulene for nødvendig omstilling, slik statsminister og Høyre-leder Solberg hevdet i sin landsmøtetale for noen få uker siden.

– Gjennom hele vår historie har Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen vært en pådriver for endring, sier Tajik og viser til blant annet pensjonsreformen fra sist gang hun og hennes parti befolket regjeringskontorene. Også programforslaget for neste stortingsperiode inneholder flere nye reformer, påpeker hun.

– Erna Solberg prøver å konstruere en falsk motsetning for å ta oppmerksomheten vekk fra det faktum at arbeidsledigheten fortsatt er høy mens både sysselsettingen og jobbveksten er lav.

– Hvis dette er det beste argumentet Solberg har, så gleder jeg meg til valgkampen.

Eksamen for «Nye Ap»

Arbeiderpartiet går inn i valgkampen med en ny ledelse etter fire år i opposisjon. For et parti som Ap, vil fire nye år i opposisjon framstå som et stort nederlag, både for den nye ledelsen og partiet som sådan. Men kan partiet skape nok begeistring til at de klarer å gjeninnta regjeringskontorene? I så fall – har de den politikken som skal til for å få med seg velgerne?

Dagens Perspektiv har lest forslaget til nytt partiprogram fra perm til perm, og utfordret programkomiteens leder Hadia Tajik utdype, tegne og forklare hva Arbeiderpartiet vil med Norge dersom de får regjeringsmakt.

LES MER:

Powered by Labrador CMS