Danmark kjølner til tillitsreform - Bare Sverige satser videre

Legene ved norske sykehus slår alarm om egen arbeidssituasjon. Ifølge foretakstillitsvalgt Anniken Riise Elnes ved OUS som har snakket med Dagens Næringsliv, driver man nå helt på kanten av det forsvarlige.

– Det er urovekkende at ledelsen ikke har rigget et system som ivaretar sikker drift, sier hun til avisen.

At medarbeidere i helsesektoren forteller om tunge arbeidsdager, er ikke nytt - heller ikke i nabolandene Danmark og Sverige. Men der har man faktisk forsøkt å endre styringen gjennom konkrete tiltak.

Tillitsreform på retur i Danmark

Danmark var først ut med såkalt tillitsbasert styring som setter medarbeiderne i stand til å utforme arbeidsdagen slik de selv synes er best.

Tillitsbasert styring innebærer at toppledelsen sørger for at ledere og medarbeidere får mål og prioriteringer, og deretter legger ansvaret over på dem og stoler på at de har kompetansen og motivasjonen til å utføre disse oppgavene. En slik styring krever også at medarbeiderne får den nødvendige friheten til å utføre oppgavene.

Lenge så norske forskere med lengsel mot våre nordiske naboer.

Norge henger etter, mente BI-forsker Bård Kuvaas i 2017. Han og medforfatterne Tron Kleivane og Bård Mossin Olesen av en kronikk, pekte den gangen på at mens både Sverige og Danmark har tatt konkrete skritt i retning av tillitsbasert styring, er det fortsatt resultatstyring som er hovedvirkemiddelet i Norge.

Forskerne så da bort fra ambisjonene i Oslo kommune, som både forhenværende sosialbyråd Inga Marthe Torkildsen (SV) og forhenværende skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) var representanter for.

Nå skriver Louie Bringselius, dosent ved Lunds Universitet i Sverige og forfatter av rapporten *Tillitsbaserad styrking ich ledning (pdf) på vegne av den svenske Tillitsdelegationen, at mens den danske regjeringen ser ut til å ha gitt opp en mer tillitsbasert kultur i det offentlige, står Sverige igjen alene.

Grunnen kan være at tillit i offentlig sektor har blitt venstresidens domene.

Venstresidens politikk?

Ser man på hvilke politiske partier som i størst grad tar ordet tillitsreform inn i sine valgprogram og festtaler, avtegnes det et klart politisk skille. Det var et sosialistisk byråd i København som tok de første famlende skrittene med tillitsbasert styring. Og det var Stefan Löfvens regjering som nedsatte Tillitsdelegationen i Sverige.

I desember 2017 ga regjeringen utvalget et utvidet mandat. Nå skal forskere ansattes for å følge utviklingen av alle tillitsreformprosjekter i det offentlige. Tillitsdelegationen skal videre organisere nettverk av grupper som ønsker å teste disse ideene.

Lars Løkke Rasmussens andre regjering som har styrt Danmark siden sommeren 2015 har derimot vært mer lunken til tillitsreformene.

BI-forsker Bård Kuvaas har ingen formening om de politiske sidene ved forskningsfeltet sitt, men han sier det vil være et tap for prosjektet dersom det blir politisert.

– Samtidig er det fra et faglig ståsted ingen grunn til at ulike politiske partier skal ha mer eller mindre eierskap til ideene om tillitsbasert styring, sier han. – Det er ingen som, når man spør dem, sier de er imot tillit og indre motivasjon.

Kuvaas viser til et eksempel fra helsevesenet hvor tillit kan bidra å gjøre hverdagen bedre for både ansatte og pasienter. En hjemmehjelp har kanskje 20 minutter til en pasient og 50 til en annen. Under større grad av tillit vil hun kanskje kunne "låne tid" fra en pasient som ikke trenger det akkurat den dagen - kanskje fordi familien nettopp har vært der og gjort det rent. Denne tiden kan brukes til å snakke litt mer med pasienten som hun etter planen kun skulle være innom i 20 minutter.