Regjeringen deler ut 35 millioner kroner til fleksible videreutdanningsprogram i digital kompetanse

16 prosjekter over hele landet får nå midler til å utvikle nye videreutdanningstilbud som skal hjelpe næringslivet til å utnytte mulighetene som ligger i digitalisering.

– Den teknologiske utviklingen krever at både bedrifter og ansatte må fornye sin kompetanse. Derfor legger vi til rette for at høyskoler, universiteter, fagskoler og næringsliv sammen kan utvikle mer fleksible videreutdanningstilbud næringslivet har behov for, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

De 16 ulike prosjektene består av virksomheter over hele landet som har behov for påfyll i digital kompetanse. Teknologiutviklingen fører til at stadig færre jobber krever liten eller ingen formell kompetanse, samtidig som utviklingen også fører til at høyt utdannede trenger jevnlig faglig påfyll.

Lokale bedrifter utvikler tilbud med utdanningsinstitusjonene

Videreutdanningstilbudene i digital kompetanse utvikles i samarbeid mellom fagskoler, universitet og høyskoler, og lokale bedrifter som har behov for kompetansepåfyll.

Fagskolen Tinius Olsen skal blant annet utvikle et studietilbud innenfor virtuelle verktøy for teknologien på Kongsberg, og OsloMet skal utvikle studietilbud i digital kompetanse for den norske motebransjen.

Markussen-utvalget ønsker et mer fleksibelt utdanningssystem

I dag leverer også Markussen-utvalget sin innstilling til Kunnskapsdepartementet. Utvalget har undersøkt hvordan vi kan legge til rette for livslang læring, og sikre at etter- og videreutdanning er fleksibelt og praktisk mulig for arbeidstakere.

• LES OGSÅ | Regjeringens ekspertutvalg støtter hverken kompetansefunn eller -fond

– Vi er særlig opptatt av fleksibilitet i utdanningssystemet og mulighetene for å jobbe og utdanne seg samtidig. Vi ønsker et utdanningssystem som i større grad treffer behovene ute i arbeidslivet. For å få til dette anbefaler vi et nytt program som skal finansiere arbeidslivsrettet opplæring. Dette vil gi nye muligheter for tilbydere som vil satse. Vi anbefaler også at utdanning skal tilbys i kortere enheter, og utvidede muligheter for å kreve egenbetaling fra deltakerne for å i større grad få til et spleiselag mellom det offentlige og næringslivet, sier Markussen.

Må være tilpasset det moderne arbeidslivet

Markussen-utvalget mener deler av utdanningssystemet er for rigid.

– Jeg er enig med Markussen i at vi må bort fra tanken om at man utdanner seg bare én gang. Dagens arbeidsliv krevet at vi i større grad går inn og ut av utdanning og opplæring. Regjeringen vil bidra til trygge arbeidsplasser og innovasjon. Det krever at næringslivet får tilgang på nødvendig kompetanse og at ansatte kan fornye sin. Derfor må vi tilpasse utdanningssystemet slik at det kan svare på moderne kompetansebehov, sier Sanner.

Sanner trekker frem tildelingen til videreutdanningstilbud i digital kompetanse som ett av flere viktige tiltak.

Utvalget sender sitt arbeid ut på høring i dag, med høringsfrist i september. Utvalgets rapport er et viktig grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen Lære hele livet, som legges frem for Stortinget våren 2020.

Fakta om prosjektene som tildeles midler: