Tid for å gjøre det som er best for verden

Det mener Bjørn Haugland, administrerende direktør i Skift. Det var i fjor vinter at Haugland besluttet å legge nesten 30 år i DNV GL bak seg, til fordel for rollen som leder for Skift – et forum for næringslivets klimaledere. Initiativet samler norsk næringslivs fremste pådrivere for utslippskutt, og har sitt utspring i det som tidligere het Norge 203040.

Haugland – som altså kan sies å være «klimalederes klimaleder» – mener det nå er nødvendig å ta kraftige klimagrep for å få ned utslippene. Koronapandemien har vist at vi kan handle raskt og at vi som samfunn klarer å takle drastiske endringer, påpeker han i Dagens Perspektivs artikkelserie «Tenkere om tiden etter korona».

"Sommerserie" i Dagens Perspektiv

Koronakrisen har gjort noe med oss, både som samfunn og med hver enkelt. Selv om Norge foreløpig ser ut til å ha sluppet forholdsvis billig unna de helsemessige konsekvensene av pandemien, så har de strenge smittevernstiltakene fått store konsekvenser.

• Store deler av næringslivet har fått en ufrivillig brems. • Kulturlivet har mistet nesten hele inntektsgrunnlaget sitt. • Idretten har gått i dvale. • Staten har brukt 450 milliarder «mer enn budsjettert» på krisetiltak. • Oljesektoren er i knestående etter at korona kom på toppen av et kraftig oljeprisfall. • Barn og unge har vært utestengt fra skole og fritidsaktiviteter. • Syke, eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser har flere steder blitt isolert og mistet sine sosiale fellesskap.

Samtidig har store deler av arbeidsstyrken har lært seg å jobbe hjemmefra. Dugnadsånd og fellesskap er styrket (i alle fall mener mange det) og både offentlige og private aktører har vist handlekraft og evne til kreativ omstilling og nytenking.

Men nå skal vi altså forsøke å komme tilbake til en slags «ny normal».

Hvordan vil det bli?

I en artikkelserie denne sommeren har Dagens Perspektiv invitert et knippe kloke hoder – som vi anser som ekte «tenkere» – til å svare på noen kokrete spørsmål om «hva nå, lille land». Vi har bevisst unngått partipolitikere og interesseorganisasjoner denne gangen. Håpet er å få fram noen nye perspektiver på «den norske framtiden».

Vist at vi kan handle raskt

– Bjørn Haugland, hva har koronakrisen gjort med det norske samfunnet – hva er den viktigste lærdommen vi har fått i løpet av denne tiden?

– Vi har sett at når vi står overfor en krise, så kan vi handle raskt, og gjøre inngripende tiltak. Klimakrisen fremstår ikke like akutt, men for næringslivet sin del, så vil den bli det dersom vi ikke kommer i gang med reell omstilling raskt. Vi trenger handlekraftige ledere som kan gå foran som gode eksempler.

– Hvordan har denne pandemien forandret oss med tanke på å oppleve frykt og usikkerhet i et samfunn som vi har vært vant til å tenke på som trygt og oversiktlig?

– Pandemien viser den enorme verdien av en robust velferdsstat, som evner å tenke langsiktig, og ha god dialog mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten. Trepartssamarbeidet har fått skinne! Samtidig har situasjonen vært svært utfordrende for mange, koronakrisen illustrerer en type omstilling vi helst vil unngå når det kommer til utslippskutt. Næringslivet trenger tydelige og langsiktige rammer frem mot 2030 og 2050, og det trengs nå.

– Hvordan vil den «nye normalen arte seg i norsk arbeidsliv etter korona?

– Først og fremst vil vi jobbe mer hjemmefra, og være langt mer effektive når det kommer til møtevirksomhet. Fleksibel arbeidstid og -sted for de som har anledning, vil minske presset på infrastrukturen i rushtiden, og de som må reise til jobb eller jobber med transport vil nyte godt av dette. Her kan vi spare milliarder og veldig mange vil få en bedre og mer fleksibel hverdag!

• Les hva flere norske tenkere mener om «Norge etter korona» her.

Mer aktiv stat

– Hvordan bør staten forholde seg til «den videre utviklingen» i økonomien og arbeidsmarkedet? Mer aktiv? Mindre skatter? Andre ting?

– Staten må ta en mer aktiv rolle for å skape retning i norsk næringsliv. Vi trenger nye storsatsninger, for eksempel på hydrogen og utslippsfri skipsfart, dersom vi skal ha en positiv eksportbalanse i en tid der olje- og gassvirksomheten gradvis vil utfases. Det må investeres langsiktig, det vil koste oss, men det vil lønne seg på lang sikt. Prisen på å forurense må også kraftig opp for å stimulere til utslippskutt.

– I 2021 er det stortingsvalg. Hva slags betydning tror du koronakrisen vil få for folks politiske preferanser?

– Jeg tror folk flest vil være mer åpen for en mer inngripende klimapolitikk, nå som mange selv har gått gjennom drastiske endringer og sett at det har gått helt fint. Valget må bli et klimavalg, dere kommer nok til å se meg igjen på Klimabrølet 2021!

– Hvordan vil koronakrisen få innvirkning på samhandlingen mellom stater og den geopolitiske situasjonen?

– EU er Norges viktigste handelspartner, og de viser nå tydelig lederskap og retning i kjølvannet av Koronakrisen med sin «Green Deal». Det må vi tilpasse oss. Internasjonale kriser er ikke et godt argument for mer proteksjonisme og nasjonalisme, men tvert om et argument for bedre internasjonalt samarbeid med land som deler våre verdier og ambisjoner.

Bruk innkjøpsmakten

– Hvis du «fikk bestemme» – hvilke tre konkrete grep burde politikerne ta «post korona», for å sette «ny kurs for Norge»? Og hvorfor akkurat disse?

– Prisen på å forurense må gradvis opp, slik at nye utslippsfrie løsninger vinner frem i markedet.

– Staten må også bruke sin innkjøpsmakt til å stille krav om utslippsfrie løsninger der de finnes, slik at det skapes et stort nok marked, som igjen kan føre til oppskalering og eksport.

– Alt i alt trenger vi en helhetlig «Green Deal» for Norge. Ikke bare fordi vi skal kutte utslipp, men fordi vi må sørge for at norsk næringsliv forblir konkurransedyktig sammenlignet med våre naboland, som har mye høyere ambisjoner enn oss.

– Har du andre betraktninger rundt «Norge etter korona» som ikke dekkes av disse spørsmålene?

– Vi må bygge opp igjen samfunnsliv og næringslivet, men la oss bygge bedre enn før. Jeg tilhører en generasjon som er blitt oppdradd i et tankesett om at vi skal «bli best i verden». I «verden og Norge etter Korona», hvor vi allerede står i en klima- og naturkrise, må lederne våre snu perspektivet og snakke om hvordan en skal bli «best for verden».

– Jeg er også overbevist om at de næringslivsledere som har målsetning om å bli «best for verden» vil bygge mer tillitt og konkurransekraft, og bygge de selskapene som blir morgendagens vinnere!

Bjørn Haugland

I dag: Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift – Nærlivets klimaledere.