Annonse
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har satt i gang en kartlegging for å finne ut hvilke muligheter som ligger for norske bedrifter i EUs nye gjenreisningsfond Next Generation EU.  Foto: Heiko Junge / NTB      

Koronakrisefond kan bli honningkrukke

I forrige uke falt de siste brikkene på plass i forhandlingene om Next Generation EU, det gigantiske gjenreisningsfondet på 750 milliarder euro som skal løfte EU ut av krisen.

Norge deltar ikke i fondet. Men utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) ser likevel gode muligheter for norske bedrifter når pengene skal deles ut.

– Det er rett og slett slik at de landene som legger planer for hvordan de skal nyttiggjøre seg disse midlene, vil ha behov for å engasjere kommersielle aktører på flere områder, sier hun.

Grønn omstilling og digitalisering

For å bistå næringslivet har regjeringen gitt alle norske utenriksstasjoner i Europa instruks om å kartlegge hvilke muligheter som ligger i fondet.

Foreløpig er bildet litt blandet, forteller utenriksministeren. Mønsteret er at planleggingen er kommet lenger i de landene som vil motta mest i støtte, som Hellas og Spania.

Det som likevel er klart, er at en stor del av potten vil gå til grønn omstilling og digitalisering.

– Det er to områder som passer norsk næringsliv og norsk teknologi veldig godt, sier Eriksen Søreide til NTB.

– Og det vi ser som et tilleggsmoment, er at dette er områder hvor norske bedrifter allerede i dag er ganske aktive i flere EU-land, blant annet gjennom EØS-midlene.

EU tar regningen

Hun og næringsminister Iselin Nybø (V) har allerede hatt flere møter med aktører som NHO og Innovasjon Norge om saken. Ifølge utenriksministeren framstår norske bedrifter som engasjerte og nysgjerrige på hvilke muligheter som fins.

– De vil veldig gjerne ut i nye markeder og ut med ny teknologi.

Men krisehjelpen har en pris. Fondet skal finansieres ved at EU-kommisjonen tar opp lån i kapitalmarkedene. Disse lånene skal være nedbetalt innen utgangen av 2058.

Samtidig skal EU sikres nye inntektskilder til å betale lånene med. Slike inntektskilder kan være en ny klimatoll, en ny digitalskatt eller salg av klimakvoter.

Avviser dilemma

I siste instans er det likevel medlemslandene selv som sitter igjen med ansvaret. Norge, derimot, vil ikke være med og betale ned EUs gjeld.

– Det er ikke naturlig at Norge skulle delta i et slikt låneopptak, sier Eriksen Søreide.

Hun ser det ikke som noe dilemma at norske bedrifter kan tjene på en kriseinnsats som Norge ikke er med på å betale for.

– Nei, jeg ser egentlig ikke det dilemmaet. Dette er midler som EU finansierer gjennom låneopptak, sier Eriksen Søreide.

Hun understreker at dette heller ikke er noe EU-siden har tatt opp.

– Det har ikke vært noe tema i møter med EU-siden, og Norge har heller ikke blitt forespurt om det. Men for at planene skal kunne gjennomføres, er de avhengige av kommersielle aktører.

EØS-bidrag

Utenriksministeren legger til at Norge allerede er en stor bidragsyter til økonomisk og sosial utjevning i Europa gjennom EØS-midlene.

Samtidig er Norge fullt ut integrert i det indre marked. Og der er det stor etterspørsel etter og interesse for norske løsninger, fastslår Eriksen Søreide.

– Når det er interesse for norske varer og tjenester, norske produkter, norsk teknologi, så mener jeg det er åpenbart at vi bør bidra fra norske myndigheters side med å legge forholdene til rette for norsk næringsliv hvis de ønsker å satse.

Annonse
Annonse