Norge og nordmenn i et nøtteskall

Lurer du på hvor mye rikere nordmenn har blitt de siste tiårene, hva vi bruker pengene på, hvor stor innvandringen og befolkningsveksten har vært, om vi lever lenger enn før og hvor mange som mottar sosialhjelp eller uføretrygd?

Dette og mere til finner du svar på i den nyeste utgaven av «Dette er Norge», en årlig publikasjon fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med tall og fakta om nordmenn og utviklingen i det norske samfunnet.

Vi har blitt rikere

Nordmenn flest har fått mye mer penger å rutte med de siste tiårene, viser SSBs statistikk.

Siden 1990 har norske husholdningers inntekter etter skatt hatt en realvekst på 68 prosent. Og med økt velstand bruker vi stadig mindre penger på mat og mer på fornøyelser.

I 1970 gikk nestene en fjerdedel, 24 prosent, av de totale forbruksutgiftene til mat og alkoholfrie drikkevarer. Femti år senere, i 2020, gikk bare 13 prosent av husholdningsbudsjettet til dette.

I 2020 hadde norske husholdninger i gjennomsnitt forbruksutgifter i på 573.000 kroner. I 1970 var det tilsvarende beløpet per husholdning 34.868 kroner, som justert for prisstigning tilsvarer om lag 286 000 kroner.

Det betyr at norske husholdningers forbruk er omtrent fordoblet på 50 år.

…men mange har lav inntekt

Selv om vi samlet sett er rikere enn før, er inntektene skjevt fordelt i befolkningen.

13 prosent av befolkningen hadde i 2013 en inntekt under den årlige lavinntektsgrensen, definert som 60 prosent av medianinntekten i befolkningen.

Ser man på personer som har lav inntekt over en treårsperiode, blir andelen noe lavere. I perioden 2017–2019 hadde 10 prosent vedvarende lavinntekt, og andelen har økt hvert år siden 2011.

Kvinner tjener mindre enn menn

I 2019 var gjennomsnittlig bruttoinntekt for alle voksne 483.300 kroner, og gjennomsnittlig utlignet skatt var 25 prosent. Den gjennomsnittlige månedslønn for kvinner som jobber heltid, er 88 prosent av menn.

Ser man på alle kvinner og menn, utgjør imidlertid kvinners årlige bruttoinntekt bare 70 prosent av menns inntekt. I 1984 var det tilsvarende forholdstallet 47 prosent.

Når de samlede inntektsforskjellene mellom menn og kvinner er langt større enn lønnsforskjellene for dem som jobber heltid, skyldes dette at færre kvinner er yrkesaktive og at de oftere arbeider deltid. Menn mottar også en forholdsvis større andel av kapitalinntektene, mens et stort flertall av minstepensjonistene er kvinner.

Selv om mange kvinner fortsatt jobber deltid, har andelen gått ned. I 1980 jobbet 53 prosent av kvinnene deltid, men i 2020 var andelen sunket til 35 prosent. Menns deltidsandel er stabil omkring 15 prosent, og de som jobber deltid er i stor grad skoleungdom og studenter.

Vi lever lenger

En nyfødt gutt i Norge kan i dag forvente å bli 81,5 år, mens forventet levealder for en jente er 84,9 år. Dette er en markant økning siden perioden 1946–1950, da tallene var henholdsvis 69,3 og 72,7 år.

Det er imidlertid tydelige regionale forskjeller i levealder. Menn i fylkene Vestland og Møre og Romsdal kan for eksempel forvente å leve ett og et halvt år lenger enn menn i Troms og Finnmark.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vi blir flere eldre

Det har lenge vært snakk om eldrebølgen, og i en viss forstand kan vi si at den allerede er her, påpeker SSB.

Andelen i befolkningen som er 67 år eller eldre, er fordoblet i løpet av 70 år, fra 8 prosent i 1950 til 16 prosent i dag. Andelen er forventet å stige til 24 prosent i 2050, og aldringen forventes å bli mye sterkere i distriktene enn i byene.

Eldrebølgen skyldes bare delvis at levealderen har økt. Vel så viktig er nedgangen i fruktbarheten, at det fødes færre barn, påpeker SSB.

Flere år med god helse

Samtidig som vi lever lenger, har eldres helse blitt bedre. Både menn og kvinner har fått flere friske leveår, og siden 2005 har antall friske leveår økt mer enn forventet levealder. Vi lever dermed en større del av livet med god helse enn tidligere.

Nesten åtte av ti nordmenn oppga i 2019 at de hadde god helse; 81 prosent av mennene og 78 prosent av kvinnene.

Færre sosialhjelpsmottakere enn på 1990-tallet

Tallet på mottakere av velferdsytelser har gått både opp og ned de siste tiårene. Antallet sosialhjelpsmottakere økte kraftig på 1980-tallet og nådde 166.000 i toppåret 1994. Deretter sank tallene fram til 2008, til 109.000.

Etter det har det vært en økning stort sett hvert år, men fra 2018 til 2019 var det, for første gang siden 2012, en nedgang i antallet sosialhjelpsmottakere. Nedgangen fortsatte i 2020, og i løpet av fjoråret mottok 124.400 personer økonomisk sosialhjelp. Dette er en nedgang på 4,3 prosent fra året før, men det utgjør fortsatt nesten 3 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18 år og over.

Andelen sosialhjelpsmottakere er særlig stor blant unge, enslige (særlig menn) og enslige forsørgere, men trenden er at det blir færre yngre og flere eldre som mottar sosialhjelp.

Innvandrere er også overrepresentert blant mottakerne av sosialhjelp. I 2020 utgjorde innvandrere 47 prosent av alle sosialhjelpsmottakere.

Flere uføretrygdede

På midten av 1970-tallet var det om lag 140.000 uføretrygdete i Norge, og det var like mange menn og kvinner. Utover på 1980-tallet økte antallet kraftig, og særlig blant kvinner. På begynnelsen av 1990-tallet flatet veksten ut, og antallet gikk ned i noen år, for så å øke igjen etter 1995.

Ved utgangen av 2020 var det samlede antallet uføretrygdede 357.600. Av disse var 208.700 kvinner og 148.900 menn. Til sammen utgjør det 10 prosent av befolkningen i alderen 18–67 år.

Psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer er de vanligste årsakene til uførhet.

Økningen i antallet kvinner som mottar uføretrygd, må ses i sammenheng med den sterke økningen i kvinners yrkesdeltakelse, påpeker SSB.

Boligstandarden har blitt høyere

Nordmenn boligstandard har økt markant de siste 50 årene. I 1973 var det fortsatt 26 prosent av husholdningene som verken hadde bad eller WC, men allerede i 1988 var dette redusert til 2 prosent.

Samtidig har andelen personer med to eller flere bad i boligen økt fra 18 prosent i 1988 til 38 i 2018.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

… men dårlig rullestoltilgjengelighet

Selv om boligene har fått høyere standard, er de ofte ikke tilgjengelige for alle. Det er en utfordring, siden økningen i tallet på eldre vil bidra til at vi i framtiden vil trenge flere boliger som er tilgjengelig for bevegelseshemmede.

Åtte av ti boliger i Norge i dag er ikke tilgjengelige for rullestolbrukere. Bare drøyt én av tre bodde i 2018 i boliger der det ikke er trapper, trinn, bratte partier eller andre hindringer som gjør det vanskelig for rullestolbrukere å komme inn.

Mer barnehage, mindre kontantstøtte

SSBs statistikker viser at langt flere barn går i barnehage nå enn før.

Det var i overkant av 5.600 barnehager i Norge i 2020. Over halvparten (53 prosent) av disse var private. I alt hadde 272.000 barn plass i barnehage i 2020.

Av alle barn i alderen 1−5 år hadde 93 prosent barnehageplass, noe som innebærer en økning på over 70 prosentpoeng siden 1980. Av de eldste barna (3−5 år) hadde nesten alle (97 prosent) barnehageplass. For de yngste barna sank dekningsgraden noen år fra 1998, da kontantstøtten ble innført, men har senere økt til 85 prosent.

De senere årene har det vært en markert nedgang i antallet som mottar kontantstøtte. Ved utgangen av desember 2020 ble det utbetalt kontantstøtte for under 11.000 barn, mot over 88.000 i desember 2000.

Ifølge Nav har reduksjonen over tid sammenheng med blant annet barnehageutbygging i kommunene, opphør av kontantstøtte for toåringer i 2012 og innstramninger i regelverket med virkning fra 1. juli 2017.

Vi har blitt flere

SSB kan også fortelle om en markant økning i folketallet her i landet. Norges befolkning har økt med vel 2,1 millioner siden 1950, og vi er nå 5,4 millioner innbyggere.

Med økt innvandring tidlig på 2000-tallet økte folketallet mer enn tidligere. Siden 2012 har det imidlertid vært en lavere vekst både i innvandringen og i det samlede folketallet. I koronaåret 2020 gjorde den svært lave innvandringen at fødselsoverskuddet bidro mest til befolkningsøkningen, som var på beskjedne 0,4 prosent dette året.

Én av fem har innvandrerbakgrunn

Ved inngangen til 2021 var det 998.000 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Det utgjorde 19 prosent av hele befolkningen. 800.000 av disse var innvandrere som var født i utlandet, mens 198.000 var norskfødte med innvandrerforeldre.

I Oslo er hver tredje innbygger enten selv innvandrer eller født i Norge med innvandrerforeldre. Drøyt halvparten av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge bor i Oslo (24 prosent) eller Viken (27 prosent).

De fem største innvandrergruppene i Norge er personer fra Polen (102.147), Litauen (41.322), Sverige (35.598), Syria (32.791) og Somalia 28.402