Annonse

Den ­brysomme Humlen

Advokat Arild Humlen er forsinket. Han kommer rett fra rettssalen, der han forsvarer en forsker ved Agder universitet som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) helst vil kaste ut av landet fordi de visstnok er redde for at fyren skal kunne forsyne Kina viten om raketteknologi. Professoren er tysk statsborger med iransk opprinnelse. Men først og fremst en fremragende forsker og matematiker som Universitetet i Agder absolutt ikke vil miste.

– Mannen driver med grunnforskning og alt er åpent tilgjengelig for alle. En rekke land vil ta imot ham med åpne armer, da han er en av de beste i verden innen sitt felt. Men PST vil altså kaste ham ut. Ikke vet jeg hva de er redd for, sier Arild Humlen, og låser seg inn på kontoret i Lille Grensen midt i Oslo.

– Vet du at dette en gang var Edvard Munchs atelier? spør han.

Prisdryss

Denne uken mottak Arild Humlen Redd Barns rettighetspris for sitt utrettelige arbeid for asylbarn. Prisen deles ut hvert år til noen som har gjort en særskilt innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter, i eller utenfor Norge.

«Humlen mener de svakeste samfunnsgruppene ikke er i posisjon til å kjempe egne kamper. Å oppleve forskjellsbehandling på nært hold har motivert ham til å bidra til sterkere rettsvern for svakerestilte grupper», heter det i juryens begrunnelse.

Redd Barna-prisen er ikke den første utmerkelsen han mottar for sin innsats for menneskerettigheter i rettssalen. Han fikk Annette Thommesens Hederspris sammen med advokat Jonas Myhre i 2010. Samme år ble Humlen også tildelt Advokatforeningen Oslo Krets Ærespris for hans virke som leder av Advokatforeningens Prosedyregruppe for Asyl- og Utlendingsrett. Og i 2014 ble han tildelt både Jusstudentenes  menneskerettighetspris og Juristforbundets Rettssikkerhetspris som følge av sitt arbeid for Prosedyregruppen for Asyl- og Utlendingsrett.

Men han hevder å ikke ha blitt blasert. Og setter stor pris på Redd Barna-prisen.

– Det er noe ekstra godt ved å motta en pris fra noen utenfor jusmiljøet.

Mini-CV

Arild Humlen (60)

  • Advokat, med møterett for Høyesterett ved Advokatkontoret  Humlen & Rieber-Mohn
  • Spesialist på humanitær rett
  • Født i 1955 i Oslo, men av Ålesund-slekt
  • Oppvekst/bosted: For det meste i Bærum
  • Medlem og leder av Advokatforeningens lovutvalget i Asyl- og utlendingsrett 1994-2009
  • Leder for Advokatforeningens Rettssikkerhetsutvalg og Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i Asyl- og Utlendingsrett
  • Styremedlem i Democratic Progress Institute med sete i London

Ble jurist ved en tilfeldighet

Arild Humlen skulle egentlig vært biolog. Han hadde tatt grunnfag i matematikk og gikk og ventet på semesterstart i biologi.

– Men semesteret startet ikke før om et halvt år, så da tenkte jeg det kunne være smart å få med seg første avdeling jus mens jeg ventet, forteller han.

På jusen traff han professor i menneskerettigheter Torkel Opsahl. Nå avdøde Opsahl var i en årrekke en nestor innen humanitær rett i Norge, og det var ham som inspirerte Arild Humlen til å fortsette med jus og med menneskerettigheter.

– Jeg fikk delta på mye spennende sammen Opsahl. Blant annet var jeg tilknyttet Universitetet i Warszawa i 1981. Midt i den såkalte Solidaritetshøsten med Lech Walesa i spissen. Solidaritet ble til slutt stanset av militæret, og vi som var utlendinger ble eskortert ut av landet.

Da var det gjort. Siden har Arild Humlen vært opptatt av humanitærrett.

– Det har fulgt meg siden. Jeg er kanskje ikke så oppfinnsom av natur, sier han.

Interessen for menneskerettigheter har sendt Arild Humlen ut av landet og gitt ham en rekke internasjonale bekjentskaper og et stort globalt nettverk. Han har i årevis arbeidet med saker som har gått for Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) og andre menneskerettighetsorganer. Humlen er i dag styremedlem i Democratic Progress Institute, som blant annet fører saker for FNs menneskerettighetsorganer og EMD.
Å jobbe internasjonalt har gitt ham anledning til å møte  globale kapasiteter på området, forteller han.

Ikke alles favorittadvokat

Arild Humlen jobber med menneskerettigheter. Mange av hans saker har vært høyprofilerte mediesaker. Særlig når det handler om barn, er støynivået høyt. Den såkalte Nathan-saken i Bergen, Yalda i Tromsø og saken om 11 år gamle Neda som ble returnert  til Jordan i fjor, har alle vært saker som Arild Humlen har prosedert.

Når det er snak om asylsøkere, asylbarn og menneskerettigheter er veien fra jus til politikk kort.
– Dette er veldig politiserte tema: Det er mange meninger der ute og veldig mange som ikke liker meg og det jeg gjør og som ønsker å gi sine klare uttrykk for det, sier Humlen. Han har fått sitt av hatmails og meldinger på sosiale medier, for å si det forsiktig.

– Men det får man ta, sier advokaten.

Mer problematisk blir det når hans meninger irriterer forvaltningen. Arild Humlen har ofte vært sterkt kritisk til hvordan utlendingsforvaltningen opptrer, og sagt og skrevet tydelig hva han mener.
Det er muligens noe man ikke gjør helt ustraffet. Arild Humlen har opplevd at Utlendingsnemda (UNA) truet med å trekke sine ansatte kollektivt ut av Juristforbundet da han og hans advokatkontor var innstilt til Rettssikkerhetsprisen i 2014.
Heller ikke i UDI skårer han høyest på popularitetsbarometeret. UDI vil nekte Humlen og enkelte andre ved hans kontor å bli oppnevnt som advokater i visse typer saker.

– Det er greit å være uenig med oss og den kritikken vi måtte komme med, men… Humlen lar resten av setningen henge i luften. Konstaterer bare at han synes UNE og UDIs reaksjon er besynderlig av et forvaltningsorgan og at det finnes flere sterke meninger om ham der ute.

Må skape distanse også til barna

Det er klart det er mange skjebner som setter seg tungt i sjelen også til hardbarkede advokater når man jobber med asylsaker og menneskerettigheter.

– Tidligere, da jeg jobbet mer internasjonalt, hadde jeg også enkelte dødsstraffsaker. Det er jeg glad jeg slipper i dag, sier han. For det er tøft å holde såkalt profesjonell distanse noen ganger. Disse barna som har vært her i Norge lenge… Det er vanskelig å holde avstand. Men man må klare det, hvis man skal overleve i jobben, sier han.

– Og selv om det kan være tungt mange ganger, blir det jo ekstra fantastisk når man får gjennomslag.

Salær-strid

Advokatyrket kan være lukrativt. Men de som jobber med humanitær rett tar svært ofte på seg saker som faller inn under fri  rettshjelpsordningen. Denne uken har Advokatforeningen aksjonert for å øke timesatsene for fri rettshjelp fra dagens  970 kroner til 1050 kroner. Satsene har stått stille i flere år, og advokatene mener de er rett og rimelig med en økning.

Men advokater kommer raskt i samme fellen som piloter og andre høytlønnede grupper gjør i slike tilfeller. Det er vanskelig å få særlig medfølelse blant politikere og i opinionen for kravet om høyere timesatser.

Arild Humlen støtter kravet fullt ut. Han frykter at erfarne advokater vil slutte å ta fri rettshjelpsaker dersom ikke satsen økes.

– Klientene har rett på god advokatbistand. At satsen ikke økes er helt uakseptabelt. En sak i Utlendingsnemnda for eksempel tar i gjennomsnitt mellom 6 og 8 timer. Man får kun betalt for fem. Det er verken rettferdig eller særlig lukrativt, mener Humlen, som likevel påpeker at han klarer seg bra. Det er ikke det som er poenget.
Ok, han erkjenner at dersom han hadde valgt et annet spesialfelt innen jusen så kunne han sikkert gjort det enda bedre rent økonomisk.

– Man man får bare jobbe litt mer. 

En varslet katastrofe

Arild Humlen mener det er viktig å påpeke at asylbegrepet handler om rettigheter, ikke politikk.

– Asylpolitikk er jo et fullstendig misvisende begrep. Vi har plikt til å behandle søknadene til alle som kommer og ber om asyl, enten det er 5000 eller 50.000 av dem. Men at det kreves politiske tiltak for å håndtere situasjonen, er en helt annen sak. Det er åpenbart, det ser vi jo hver dag, påpeker han.

Arild Humlen mener imidlertid at europeiske politikere med vitende og vilje har snudd ryggen til en varslet katastrofe.

– I fjor var jeg på flere internasjonale møter der det ble fortalt om at 700.000 ventet på å komme til Europa langs afrikanske strender og at nesten like mange var på vei fra øst. Vi visste om denne strømmen av flyktninger allerede for et år siden. Men ingen gjorde noe. Når så mange mennesker setter seg i bevegelse er de umulig å stoppe, sier han, og ber oss huske at de aller fleste som kommer til Europa flykter av gode grunner.

– De flykter jo for livet sitt. Tenk på hva det gjør med et barn å måtte gå fra Syria til Tyskland.
Hadde politikerne vist vilje og handlekraft kunne dagens uholdbare situasjon vært unngått, mener Humlen.

– Det er politisk handlingslammelse og fornektelse som har satt Europa i denne situasjonen, mener han.

8000 er som en flue på veggen

Den flyktningekatastrofen vi ser utspille seg i dag, vil få store konsekvenser, mener Humlen. Også for Norge, som befinner seg i ytterkanten av begivenhetene. Når Tyskland ikke lenger har kapasitet til å ta i mot, vil flyktningene bevege seg nordover. Da vil debatten om 8000 syrere virke nokså puslete. – Å snakke om 8000 syrere er som å snakke om en flue på veggen mens huset raser sammen.

Og til de som snakker om nærområdene, har Arild Humlen følgende budskap:

– Hvilke nærområder? Det finnes ikke nærområder igjen som kan håndtere dette. Det krever en enorm politisk involvering og et stort felles, europeisk prosjekt som vil koste enorme pengesummer, hvis vi skal ha en sjans til å håndtere situasjonen, sier han.

– Piggtråd og soldater vil ikke hjelpe. Det stopper ikke millioner av mennesker i bevegelse.

Mafia og terrorister

Men ifølge Humlen har katastrofen flere konsekvenser enn de rent individuelle og politiske. Han mener menneskesmugling i dag er enormt attraktivt for kriminelle rent økonomisk. På linje med narkotika og våpen.

– Menneskesmuglerne håver inn gastronomiske summer på denne elendigheten. Jo lenger og farligere en reise er, jo mer kostbar. Det er store kriminelle nettverk, italiensk mafia og ulike terrorgrupper som driver denne menneskesmuglingene og som tjener penger på den. Dette kan bli veldig farlig, mener advokat Arild Humlen, som også advarer mot en totalt ukontrollert innvandring dersom man ikke makter å samle seg om en felles europeisk innsats.

– Hvis alt bryter sammen står vi overfor en innvandringsbølge der ingen myndighet har kontroll eller oversikt over hvem som kommer. Terrorister kan smugle inn hvem de vil, og vi kan stå overfor kraftig marginaliserte grupper som skaper økt ustabilitet og konflikter.

– Vi må erkjenne at ingen løser dette på egenhånd.

Dublin bør vrakes

Det Europas politikere burde ha gjort for lengst ifølge Humlen, er å etablere felles mottak i ulike land.
Og så bør Dublin-konvensjonen vrakes umiddelbart, sier han. Dublin-avtalen sier at asylsøkere skal sendes tilbake til det første europeiske landet de ankom til. Humlen mener avtalen ikke lenger fungerer slik den var tenkt. Tidligere kom asylsøkere med fly – alene eller i mindre grupper. Nå ankommer alle til ett av to steder – Hellas eller Italia, og de kommer med båt eller til fots. Og de er mange.

– «Dublin» har jo brutt sammen. Først sluttet Italia å ta fingeravtrykk og registrere flyktningene. Så gjorde Hellas det samme. Stadig flere land gir opp å registrere de som kommer. Likevel har politikerne henvist til Dublin-avtalen. Helt frem til i dag. Derfor er det både viktig og gledelig at Tyskland nå har sagt at de vil slutte å sende syrere tilbake til førstemottaksland.

Også I Norge har de største partiene forholdt seg til Dublin-avtalen i ordskiftet om asylsøkere og flyktninger. Når SV og andre mindre partier har sagt at avtalen bør skrotes, har de nærmest blitt latterliggjort av regjeringen. Men nå har selveste Angela Merkel tydeligvis skjønt at avtalen ikke er lenger liv laga. Og sammen med Frankrikes Francois Holland søker hun felles europeiske løsninger. Det er både viktig og helt nødvendig, sier Arild Humlen. 

Flat struktur

Mens Humlen setter sin lit til at Tyskland og Frankrike tar politisk lederskap, er han opptatt av flat struktur på sitt eget advokatkontor. Kontoret han selv startet består for tiden av seks advokater og to advokatfullmektiger. Men han liker ikke å kalle seg selv for sjef.

– Vi opererer slik at hver enkelt som kommer inn som fullmektig får ansvar for sin egen portefølje. Men i tillegg får alle tett oppfølging av en av de mer erfarne advokatene. Vi følger dem også inn i retten den første tiden. Det mener jeg er viktig. Det er et enormt ansvar å føre en sak for en klient i retten. Ikke alle advokatkontor gjør det, sier Humlen, som mener samarbeid og deling av kompetanse er sentrale stikkord på kontoret.

– Alle kan be om hjelp hos hverandre. Hvis en fullmektig trenger bistand, skal en av advokatene hjelpe. Men det skal ikke gå ut over fullmektigens inntjening. Vi fakturerer ikke oppover, for å si det sånn. Det er ingen god modell for læring at det koster deg økonomisk å be om hjelp, mener Humlen.

– Og så må man vite at man ikke kan vinne alt. Man må lære å ta tapene. De dommene det er viktigst å lese nøye, er der du taper, påpeker han.

– Ansvar og trygg tilgang til kompetanse skaper god læring. Er ikke det en bra modell?

Nok en pris: Denne uken mottok ARild Humlen Redd Barnas rettighetspris 2015 for sitt arbeid for barns rettigheter.

 
Annonse
Annonse