Nå kommer nedgangen i asylsøknadene

114 av personene som søkte asyl i Norge forrige uke, kom fra Syria. 113 er fra Afghanistan, 49 er iranere og 16 fra Irak. Sju er statsløse, mens 64 kommer fra andre nasjoner.

Utviklingen kan ses i sammenheng med situasjonen ved grensestasjonen Storskog ved Kirkenes, der det forrige uke ikke kom en eneste asylsøker. I både oktober og november har det ukentlig kommet opp mot 1.000, og på det meste ble det registrert 1.113 asylsøkere i løpet av én uke i starten av november.

– En hel uke uten noen asylsøkere over Storskog. Norske tiltak har hatt en tydelig effekt. Tiden vil vise om effekten varer, tvitret UDI-direktør Frode Forfang søndag.

– Tydelig effekt

Høyres parlamentariske leder Trond Helleland kaller de siste asyltallene svært gode nyheter og sier det er vært gledelig at det totale antallet asylsøkere som kommer til Norge, er mer enn halvert – for andre uken på rad.

– Tiltakene vi har gjennomført, har hatt en tydelig effekt. Enkelte partier har tidligere hevdet at svensk politikk var årsaken til nedgangen i antall asylsøkere til Norge, men svensk politikk har ingen innvirkning på trafikken over grensen mellom Russland og Norge. Dette er med andre ord også et resultat av innstrammingen vi har gjort, sier Helleland.

Helleland sier regjeringens innstrammingstiltak har vært effektive på flere måter.

Ytterligere innstramming

Han sier signaleffekten er viktig fordi informasjonen om innstramminger spres raskt og gjør det mindre attraktivt å komme til Norge.

– Samtidig har vi tatt grep som gjør at det blir lettere å avvise grunnløse asylsøkere. At vi strammet inn på økonomiske ytelser, er selvfølgelig også av betydning, sier Helleland.

Han understreker imidlertid at det totale antallet mennesker som kommer til Norge, fortsatt er unormalt høyt, og at det er for tidlig å si hvor lenge antallet asylankomster til Norge vil gå ned.

– Derfor følger vi situasjonen fortløpende – og er villige til å stramme ytterligere inn om nødvendig.

Nye samtaler

19. november ble Høyre og Fremskrittspartiet sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og regjeringens samarbeidspartier Kristelig Folkeparti og Venstre enige om et asylforlik. Avtalen består av en rekke innstrammingstiltak samt en forpliktelse til å forhandle videre om bistand til kommunene og tiltak for bedre integrering.

Helland og de øvrige fem parlamentariske lederne gjenopptok forhandlingene onsdag forrige uke med mål om å komme til enighet innen jul. Samtalene dreier seg nå i hovedsak om integreringstiltak og kommunenes situasjon.

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne brøt ut av forhandlingene om et forlik og er derfor ikke med videre i samtalene.