– Er man detaljstyrt, så har man aldri ansvaret for om det går bra eller dårlig

Skarheim er en mann som kjenner utdanningssektoren godt. Han kommer fra en direktørstilling i Utdanningsdirektoratet han har hatt siden 2004 og har vært innom Finansdepartementet tidligere i karrieren.

Det vil komme godt med. Toppjobben som departementsråd i Kunnskapsdepartementet vil stille helt spesielle krav i tiden fremover. Nylig presenterte et utvalg bestående av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem og tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernes en rapport med til dels radikale endringsforslag til hvordan sektoren bør organiseres. Gjedrem har hevdet at det burde være mulig å slanke organisasjonen med 25 enheter.

Opptatt av styring

Denne uken snakket Skarheim fritt om hvordan han tenker om styring i offentlig sektor under et arrangement om etatsstyring i regi av Direktoratet for økonomistyring DFØ.

– Jeg har vært en av de få som har vært opptatt av etatsstyring i hele mitt yrkesaktive liv, sier han.

Selv om temaet etatsstyring ofte har ord på seg for å slå dårlig an i selskapslivet, mener Skarheim det er så viktig og fasinerende at flere burde diskutere det oftere, også på fest.

Selv er han aller mest opptatt av professor Francis Fukuyama for tiden, som i verket Political Order and Political Decay peker på betydningen av et velfungerende byråkrati.

– Styring er undervurdert i offentlig sektor. Fukuyama tydeligjør hvor viktig byråkratiet er i en moderne stat, og han viser samtidig at politikken er mindre viktig, sier Skarheim.

Må jobbe smartere

Han tror et viktig spørsmål er hvordan man skal styre, kanskje spesielt i en sektor som den han nå er satt til å lede, som har flere nivåer med stat og flere lokale nivåer med skoler.

– Jeg tror det ligger mye i å utvikle en smartere stat, som blir vant til å styre på forskjellige måter, men også en slankere stat, sier han.

Og den smarte måten å styre på innebærer kanskje å gjøre færre ting.

– Vi må spørre oss hva man kan gjøre mindre av. I dag har vi en oppsvulming på departements- og direktoratetsnivå, mens kommuneadministrasjonens del av sektoren er nesten ikke-eksisterende, sier han.

Lettere før

Skarheim mener også at det var lettere å styre før i tiden. Man tenkte gjerne at jobben var gjort når stortingsmeldingen var levert.

– Så regnet vi med at det satt folk ute i sektoren og leste den og fulgte den opp. Men sånn er det jo ikke. Det er nesten ingen i sektoren som leser stortingsmeldinger. Det er jo heller ingen igjen der ute til å gjøre det, sier han og legger til:

– Jobben er såvidt begynt når stortingsmeldingen er fremmet. Hvis man mener at det som står i meldingen skal bli politikk, da må en tenke annerledes. Oppdraget er mer komplekst. Før hadde vi ikke resultatdata, nå har vi det i form av PISA og andre mål. Vi kan lettere lese om tiltakene faktisk fungerer.

Går litt i beina på hverandre

– Skal man få god etatsstyring, så må etatene være en viktig del av fagavdelingenes virksomhet og departementene må jobbe sammen med etatene for å finne ut hva de skal gjøre. I dag er det for mye dublerende kompetanse mellom departement og etat. Vi går litt i beina på hverandre, sier Skarheim.

Som direktør i Utdanningsdirektoratet har han opplevd hvordan det er å bli vurdert hele tiden:

– Men departementet blir ikke vurdert. Det er ingen som spør hvorfor er dere organisert på denne måten? Noen må se departementene i kortene. Noen må komme inn og vurdere oss.

Vil skape handlingsrom

Skarheims analyse av utfordringene i offentlig sektor bunner i at etatene er for sterkt styrt.

– Det er etter min mening veldig mange etater som burde være mer autonome. Er man detaljstyrt, så har man aldri ansvaret for om det går bra eller dårlig, sier han og viser til at detaljerte tildelingsbrev kan føre til at virksomheten også tar mindre ansvar selv.

– For hvem er det egentlig som har ansvaret? Departmentet? Nei. Politikerne? Gudmund Hernes for 20 år siden? Det blir feil det også. Etatene må bli mer selvstyrte. De må kunne stå i prosessen og være langsiktige. Når ingen er ansvarlig for pengebruken i en så stor stat som nå, så har vi et demokratisk problem.

Skarheim ser likevel ikke for seg et frislipp. Han ønsker å jobbe tett med etatene for å finne ut hva de skal gjøre og deretter gi mer slipp på reimene:

– Vi må være innovative og tillate større grad av risiko. For skal en etat få større oppdrag, så er det større risiko knyttet til det, og det må man være bevisst.