Samfunn

Forvirring om ledelsesstruktur ved sjukehus: Nå svarer direktøren

Det stormer rundt helseforetaket for Møre og Romsdal. Alt fra plassering av nytt sjukehus til slett pasientbehandling har i løpet av en årelang fogderistrid splittet fylket.

Publisert Sist oppdatert

Nå tar den ferske direktøren Espen Remme sikte på å samle helseforetaket, og dermed fylket – men først må helseministeren på banen for å avgjøre om Remmes ønskede ledelsesstruktur trosser Norges nasjonalforsamling.

På bakgrunn av en rapport fra Deloitte fra høsten 2015, som konkluderte med at Helse Møre og Romsdal har utydelige ledere og manglende lojalitet, offentliggjorde administrerende direktør i helseforetaket, Espen Remme, 17. mars sin ledelsesstrategi: klinikker med felles ledere for de fire sjukehusa han råder over – Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda.

Samme dag vedtok Stortinget Nasjonal helse- og sykehusplan, der det står at stedlig ledelse skal være «hovedregelen» ved norske sjukehus. Anklagende røster mener at Remmes ønskede ledelsesstruktur går direkte mot Stortingets vedtak.

– Det jeg mener er at den overordnede ledelsen, den øverste ledergruppa, er nødt til å se Møre og Romsdal – befolkninga og behova – samla under ett. Dette står det også noe om i sosialkomiteens innstilling, sier Remme, og siterer:

«Komiteen mener sykehus ikke lar seg fjernstyre. Kompleksiteten i sykehusene er stor, og kravene til lik behandling av like problemstillinger og reduksjon av variasjon øker lederutfordringene. Nasjonale faglige retningslinjer, beste praksis, pakkeforløp, felles regionale retningslinjer, felles prosedyrer mellom sykehus og krav til effektiv drift, understreker behovet for et sterkt og tydelig gjennomgående ledelsessystem på tvers av sykehusgrenser i et helseforetak.»

Direktør ved Helse Møre og Romsdal, Espen Remme.

Hovedregel

Ringerike sykehus nevnes som eksempel for hvordan stedlig ledelse kan gjennomføres. Remme er ikke overbevist:

– Det de unnlater å nevne er at både labvirksomheten, den prehospitale tjenesten, psykiatri, rus og teknisk virksomhet er tverrgående organisert i Vestre Viken. Saksordføreren på Stortinget kommenterer at direktøren bør «lese det som står i nasjonal helse- og sykehusplan». Jeg vil tillate meg å tenke at det er få som har lest den grundigere enn meg. Det jeg opplever er at ordet «hovedregel» ikke betyr at det er et utelukkende krav om det.

Han minner også om at stortingsrepresentant Kjersti Toppes forslag om fullstendig stedlig ledelse, der faglig, personellmessig og økonomisk ledelse skulle finne sted ved hvert enkelt sjukehus, falt i sosialkomiteen.

Toppe har sendt statsråd Bent Høie et skriftlig spørsmål, med ønske om en klargjøring av hva Stortingets forlik innebærer. Svar forventes innen seksdagersfristen som går ut mandag 4. april. En klargjøring ble også etterlyst i forkant av styremøtet da ledelsesstrategien i Helse Møre og Romsdal ble bestemt.

– Mitt utgangspunkt er en samlet toppledelse for spesialisthelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal, med gjennomgående tenking, parallelt med at vi skal sikre de to andre elementene: lovens krav om enhetlig ledelse (alle skal vite hvem sin eneste overordnede er) skal være ivaretatt, og at vi skal ha god stedlig ledelse. Jeg er overbevist om at vi er avhengig også av god stedlig ledelse, men jeg er ikke der enkelte er, med en oppfattelse av at det er helt synonymt med en stedlig direktør med alt ansvar.

Her er det definisjonsspørsmål?

-Det er akkurat det. Tidspunktet jeg kom med beslutningen ga en passelig anledning til å problematisere det. En del av de som uttaler seg ser bare den ene siden av komiteen sin drøfting, mener Remme.

– Inntil jeg får forståelsen gjennom foretaksprotokollen som sier at forliket er lik divisjonsdirektør med alt ansvar, velger jeg å tolke departementet og Helse Midt Norge dit hen at vi kan velge på et overordna nivå i foretaket, enten gjennomgående eller en mer stedlig ledelse. Det er flere måter å løse god stedlig ledelse på, mener jeg. Så kan det hende at jeg blir testa på det.

Helseministeren svarer

Ifølge helsedepartementet hadde statsråden et møte med administrerende direktører i de regionale helseforetakene for å gå gjennom viktige punkter i innstillingen, herunder stedlig ledelse, etter at innstillingen fra komiteen var klar.

Det skal også være et foretaksmøte 4. mai, der dette vil være et tema.

– Når det gjelder helseforetak med flere geografiske lokasjoner innebærer ikke vedtaket at det skal være en sykehusdirektør på hver lokasjon. Dette forslaget fra Senterpartiet fikk bare Senterpartiets stemmer da Stortinget behandlet Nasjonal helse- og sykehusplan, skriver helseminister Bent Høie i en epost til Dagens Perspektiv, og støtter med det Remmes vurderinger av instillingen.

Det forventes at helseministeren vil utdype sin vurdering i sitt svar til Kjersti Toppe innen mandag 4. april.

Dominoeffekt?

Remme avviser alle påstander om at det er knyttet prestisje til valget av ledelsesmodell.

– For meg er det viktigst at vi får utviklet helseforetaket på en god måte. Jeg har gjort min vurdering og sagt hva jeg tror er det klokeste for Helse Møre og Romsdal nå, ikke minst basert på alle stridighetene som har vært i dette helseforetaket.

– Dersom det er slik at nasjonalforsamlinga og regjeringa ved statsråden ønsker stedlige divisjonsdirektører som på en måte blir sjukehusdirektører, skal naturligvis Helse Møre og Romsdal innrette seg etter det. Men da er det jammen mange andre helseforetak som får en jobb å gjøre også.

Han trekker fram Oslo som eksempel: ny direktør må på plass ved blant andre Ullevål sjukehus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Aker sjukehus.

Fogderistrid

Remme mener en samling av foretaket etter mange turbulente år, er det viktigste.

– Den viktigste delen av jobben i Møre og Romsdal er å samle de faglige kreftene, jobbe med utvikling, og ikke minst få på plass en Helse Møre og Romsdal-kultur som tenker samlet omkring pasienter i foretaket, sier han, og peker på beskyldningene som har haglet mellom de tre største byene i fylket, Ålesund, Molde og Kristiansund.

– Fogderistriden er sterkere enn mange tror. Det er mistanker mellom fagmiljøene om motiv. For meg handler dette om et valg av den modellen som tjener foretaket og befolkningen i Møre og Romsdal best sånn som situasjonen er nå. Jeg vil naturligvis tilpasse meg dersom vi får klare og tydelige direktiv om en annen modell.

Powered by Labrador CMS