pasientsikkerhet

Høie som byråkrati-driver

Det ligger bare gode hensikter bak de 50 forslagene til forbedring knyttet til alvorlige hendelser innen helse og omsorg. Slik vokser byråkratiet uten at vi vet om vi oppnår noe særlig. Skal Bent Høie i tillegg kjøre fram en egen havarikommisjon som knapt noen vil ha, vokser byråkratiet enda mer, skriver redaktør Magne Lerø.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen har vedtatt av de skal avbyråkratisere over hele linjen. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gjør sitt beste for å forenkle, fakke tidstyver, unngå dobbeltarbeid og strømlinjeforme. Det hjelper noe. Men det går motsatt vei av det regjeringen snakker om. Det er nå 7988 flere byråkrater på lønningslisten og 1539 flere stillinger i departementer og direktorater enn da de rødgrønne styrte.

Hver enkelt statsråd utgjør en potensielt byråkratisk spredningsrisiko. Etter denne stortingsperioden er over, vil antallet byråkrater innen helse ha økt merkbart. Grunnen er at helseminister Bent Høie har ambisjoner om å endre måten helsevesenet fungerer på. Han vil ha private aktører sterkere på banen, innføre fritt behandlingsvalg for å få ned køene og bedre pasientsikkerheten. Om dette gir mer helse for hver krone, aner vi ikke. Det vi vet, er at det vil føre til flere byråkrater. I 2014 økte antallet byråkrater i den sentrale helseforvaltningen med 162 årsverk. Opptellingen viste at det da jobbet 3862 personer i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Alvorlige hendelse

Høringen i tilknytning til «Ariansons-utvalgets» innstilling om hva som kan gjøres for å bedre pasientsikkerheten knyttet til alvorlige hendelser innen sykehus- og omsorgssektoren, er nå avsluttet. Det er alltid noe som kan gjøre bedre og som det kan gjøres mer av. Utvalget har selv foreslått 50 tiltak.

Når slike utvalg leverer sin innstilling, har de ikke som premiss at det ikke skal bli mer byråkrat av det de foreslår. Utvalget ender gjerne opp med flere skjerpede lover, flere pålegg, bedre rapportering og strengere tilsyn, altså mer kontroll- og byråkrati. Denne fella har også Ariansons-utvalget gått i. Men de har brukt hodet og er opptatt av at de ikke skal foreslå noe som kan bli for ressurskrevende. Derfor sier 10 av 14 medlemmer nei til regjeringens plan om å nedsette en «havarikommisjon» når det har skjedd alvorlige hendelser. Helsedirektoratet, Helsetilsynet, de fire regionale helseforetakene som styrer sykehus-Norge og pasientombudene i alle landets fylker går også imot en havarikommisjon. Det samme gjør stor-kommunene Bergen, Oslo og Trondheim og kommunenes egen organisasjon KS. Det er i alt 36 av høringsinstansene som har gitt innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, som ikke støtter forslaget. De som støtter det er Advokatforeningen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, viser en oversikt fra NRK.

Begrunnelsen for at en «havarikommisjon» ikke er nødvendig, er at både Fylkesmannen, Helsetilsynet og politiet blir koblet inn ved en alvorlig, uønsket hendelse i helse-Norge.

Helseminister Bent Høie har ikke tenkt å gi seg. De virket i alle fall ikke slik på Dagsnytt 18 i går. Han tror på sine egne ideer for bedre pasientsikkerhet, selv om de får minimal støtte og fører til økt byråkrati.

Blant de som er skeptiske til å lovfeste at det skal holdes et møte mellom helsepersonell, pasient og pårørende etter en alvorlig hendelse, er arbeidsgiverorganisasjonen Spekter som alle sykehusene hører inn under. De mener det finnes andre gode og tilstrekkelige måter å forplikte virksomheten til å ivareta pasienter og pårørende etter alvorlige hendelser, uten å forplikte gjennom lov. Lovfestede rettigheter er også byråkratidrivende og krever særskilt oppfølging med tilhørende avsetting av ressurser.

– Det er god grunn til å ha tillit til at ledere og ansatte vil det beste for de man er satt til å betjene. Vi mener man må være ytterst varsom med å rettighetsfeste et tiltak som ansvarlig ledelse normalt sett utarbeider gode rutiner og rammer for når det er nødvendig, sier Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og samfunnspolitikk i Spekter.

Nytter ikke piske

Det er denne holdningen som må utvikles om vi skal bedre pasientsikkerheten. Det nytter ikke piske fram bedre sikkerhet med flere lover og strengere kontroller.

Politikerne trodde en tid sykefraværet ville gå ned dersom en la inn flere obligatoriske møter og krevde mer rapportering. Det virket ikke. Politikerne er ikke i stand til å få ned sykefraværet ved å lage systemer.

Helsevesenet er dynget ned at tilsyn, kontroll og rapportering. Venstre foreslo for et par år siden at det bør nedsettes en kommisjon som kunne gå kritisk igjennom det rapporterings- og kontrollregimet vi har utviklet. Det bør gjøres før vi pøser på med mer.

Powered by Labrador CMS