Annonse
Skeptisk: Utenriks- og forsvarspolitiske talskvinne I Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, er svært skeptisk til den rollen OECD har fått.  Foto: NTB-scanpix. 

OECD: Viktig verktøy eller farlig rikmannsklubb?

Det er ikke lett å beskrive OECD og hva denne organisasjonen bedriver. Forskere har omtalt OECD som en «en merkelig skapning»:

«En blanding av en rikmannsklubb og et management consulting-selskap for vestlige regjeringer».

Andre  har beskrevet OECD som en «idé-arena» eller en «tenketank for myndigheter».

Poenget er at måten man ser og tolker OECD på, ofte avhenger av hvilke politiske, økonomiske eller faglige briller man har på seg, mener den danske professoren, Morten Ougaard.

Internasjonal premissleverandør for nasjonal politikk

Det finnes lite norsk forskning om OECDs rolle. I jakten på faglig ekspertise, ble Dagens Perspektiv dirigert sørover, mot Danmark, av en av professorene i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I Danmark kommer vi i kontakt med Morten Ougaard. Han er professor i politisk økonomi ved Copenhagen Business School,  og har forsket mye på OECD. Blant annet er han medforfatter av en bok der universitetet i Oxford presenterer forskning gjort om OECD som internasjonal premissleverandør for nasjonal politikk: «Mechanisms of OECD Governance –  International Incentives for National Policy-Making».

Og professor Ougaard er ikke i tvil:

– OECD spiller en svært viktig politisk rolle i europeisk politikk,  sier Morten Ougaard til Dagens Perspektiv.

Ifølge Oxford-forskerne er dette de mest framtredende kjennetegnene ved OECD:

  • Viktig nettverk: OECD er et institusjonelt nettverk – eller består av en lang serie nettverk – som i dag spiller en svært spiller en viktig rolle i utviklingen av en global politisk overbygning.

  • Politikkmakere: OECD skaper politikk gjennom sine analyser, ideer og anbefalinger, og legger grunnlaget for en felles politisk plattform for en gruppe medlemsland som alle har likhetstrekk ved at de er demokratiske stater i en  markedsøkonomi.

  • Internasjonalisert nasjonalpolitikk: OECD bidrar til at premissene for mange nasjonale politikkområder legges i OECD, og dermed fører til en slags «internasjonalisering av staten».

  • Global maktfaktor: OECDs anbefalinger, vedtak og analyser får betydning langt utenfor OECD-landene. Ikke-medlemsland  og andre internasjonale organisasjoner blir ofte invitert til å implementere OECDs anbefalinger. Og med den økonomiske og politiske makten OECD-landene har i fellesskap, har andre sjelden noe annet valg enn å godta premissene som legges i OECD.

OECD 

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – OECD –  er en internasjonal organisasjon som består av 34 industriland. OECD er en videreføring av OEEC (Organisation for European Economic Co-operation), som ble opprettet i 1948 for å gjennomføre Marshallhjelpen. OEEC ble erstattet av OECD i 1961 med USA og Canada som nye medlemmer. OECD-landene kjennetegnes ved velutviklet markedsøkonomi og demokrati samt et relativt høyt inntektsnivå. Formålet for organisasjonen er stimulere til økonomisk utvikling og verdenshandel.

OECD er en konsensusstyrt organisasjon, der alle forslag og anbefalinger må vedtas i de enkelte medlemslandenes politiske organer. Men organisasjonen møter ofte kritikk da den legger premissene for internasjonal handel og utviklingspolitikk uten at veerken utviklingsland eller andre ikke-medlemmer får delta i debatten. Det er heller ingen nasjonal debatt om OECDs arbeid, før det eventuelt skal vedtas.

Kritikk

Det er flere organisesjoner og politikere som den senere tiden har rettet kritikk mot måten OECD driver sin virksomhet. Denne uken handlet det om at OECDs komité for bistand og utvikling, DAC, nærmest i hemmelighet har utarbeidet nye retningslinjer for hva som kan defineres som bistand.

Redd Barna er blant mange organisasjoner som mener OECD bør bli mer åpen om sin virksomhet:

– Det må bli mer åpenhet om OECD. Det store bildet her er at det hele tiden forhandles om hva bistand skal inneholde. Men det forhandles i lukkede rom. Vi ber om mer åpenhet rundt disse prosessene, sier Leder for politikk og samfunn i Redd Barna, Gunvor Knag Fylkesnes.

–  Det de forhandler om i OECD-DAC kan ha store konsekvenser for hva bistandsbudsjettet går til, uten at verken organisasjonene politikere er informert om hva som foregår, sier hun.

Knag Fylkesnes minner om at stortingsflertallet under budsjettforliket i fjor påla regjeringen å jobbe for å hindre en utvanning av den såkalte ODA-definisjonen – altså hva som kan defineres og budsjettføres som bistand.

– Slik OECD jobber med disse spørsmålene nå, virker som en tåkelegging av debatten, sier Gunvor Knag Fylkesnes.

Senterpartiet: – Demokratisk problem

Utenriks- og forsvarspolitiske talskvinne I Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, er svært skeptisk til den rollen OECD har fått.

– Som også Dagens perspektiv viser til, legger OECD viktige premisser for internasjonal handel og utviklingspolitikk, uten at hverken nasjonale parlamenter i medlemslandene eller de berørte utviklingslandene i særlig grad har vært involvert i prosessen. Senterpartiet er som folkestyreparti svært opptatt av at mest mulig makt skal tillegges Stortinget, landets øverste folkevalgte organ, fremfor internasjonale organer man har liten demokratisk kontroll med, sier hun.

– Om beslutninger fattes blant byråkrater i OECD og kjøres i gjennom Stortinget med liten grad av debatt, er dette en demokratisk utfordring, mener Navarsete.

Generalsekretær Hilde Frafjord Johnson i Kristelig folkeparti er også skeptisk til deler av OECDs virksomhet, men ser også mye positivt ved organisasjonen. på spørsmålene:

– Det er ønskelig med en mer åpen beslutningsprosess i OECD som gir større mulighet for offentlig debatt og belysning av spørsmålene, sier Frafjord Johnson.

Men KrFs generalsekretær understreker også det positive ved OECD:

– Det er i hovedsak positivt at OECD bidrar til å utarbeide felles råd for å bedre kvalitet og resultatoppnåelse på ulike sektorer, sier hun.

Innflytelsen er blitt styrket

Oxford-studien til Ougaard & co er fra 2010, men Morten Ougaard mener bestemt at OECD ikke har fått mindre innflytelse de siste årene, snarere tvert i mot:

– Siden har OECD styrket sin politiske innflytelse, mener Morten Ougaard.

Morten Ougaard vil imidlertid ikke konkludere på spørsmål om lukketheten i OECDs ulike prosesser er et demokratisk problem eller ikke. 

– Det er et stort spørsmål, sier Ougaard, og peker på at OECD jobber med en rekke forskjellige politikkområder.

– Det korte og upresise svaret er at OECD har viss betydning for hvordan de nasjonale embetsverk forbereder beslutninger, og dermed hva politikerne får å velge mellom. Men som medlemmer av OECD har nasjonale regjeringer og embetsverk også mulighet for å påvirke OECD, sier professor Morten Ougaard. 

 

Annonse
Annonse