Annonse

Valgfri foreldrepermisjon

Foreldre som får barn kan ta ut permisjon i 12 måneder. 10 av disse ukene er forbehold far. Høyre har programfestet at foreldrene fritt bør kunne dele permisjonen seg imellom. Det virker som om det er en økende motstand mot dette i partiet fordi de frykter det vi føre til at fedre tar ut mindre permisjon. En av de som vil beholde dagens pappakvote på 10 uker, er Henrik Asheim. Heidi Nordby Lunde hører med til dem som vil gi foreldrene frihet til å fordele permisjonen slik de mener det passer best. I Dagsavisen i dag vil hun imidlertid at arbeidsgivere skal blande seg inn i hvordan foreldrene fordeler permisjonen.

Det bør være naturlig for sjefen å spørre en vordende mor om hva far skal ta ut av permisjon, dersom kvinnen vil ta store deler av permisjonen for seg selv, mener hun.

– Kvinner må tåle at hennes arbeidsgiver i tillegg til å legge til rette på arbeidsplassen, også spør hvor mye partneren tar ut. Kvinner som tviholder på hele permisjonen får om ikke annet et forklaringsproblem ovenfor sin arbeidsgiver, sier Lunde til Dagsavisen. Hun har sett seg lei på det ensidige pratet om fars arbeidsgiver, og mener mors arbeidsgiver må på banen med sine forventninger.

Det offentliges ansvar

Kvinnens arbeidsgiver er i mange tilfeller staten eller kommunen. 70 prosent av ansatte i offentlig sektor er kvinner. Derfor mener Lunde det offentlige har et særskilt ansvar for å spørre kvinnen hvor mange uker far skal ha.

Grunnen til at Nordby Lunde vil at spørsmålet skal stilles, er at hun ønsker at flere fedre skal ta mer permisjon. Hun vil imidlertid at politikere viser tilbakeholdenhet med å gripe inn i familielivet. Foreldrene er fullt i stand til å finne ut hvordan permisjonen skal fordeles. Det mener nok arbeidsgivere også.

Hvis politikerne ikke vil slå seg til ro med foreldres biologisk styrte valg, er det selvsagt mest effektivt å forbeholde en egen kvote for pappa

Heidi Norby Lunde bør ikke forvente at arbeidsgiver engasjerer seg i spørsmålet om hvordan foreldrepermisjonen skal fordeles. Det vil være å tråkke over i den private sfære. Arbeidsgivere kan gjerne ha sine tanker om hvordan det bør være eller hva de ønsker. Men en bør vise stor tilbakeholdenhet med å gi signaler som kan omfattes som misfornøye med det forelde velger.

Hvis en mor eller far selv bringer spørsmålet på banen, bør selvsagt arbeidsgiver kunne gi til kjenne noen synspunkter. Det er slett ikke sikkert det går i favør av at en kvinne bør komme raskest tilbake i jobb. Hvis mor velger å ta ut det meste av permisjonen, vil de fleste ansette en vikar. Om denne ordningen varer noen uker lenger, er kanskje ikke avgjørende. Det kan være mer plunder for en arbeidsgiver å finne en løsning for 10 ukers permisjon.

Best for arbeidsgiver

Det er ikke mulig å argumentere med hva som er best for arbeidsgivere. For en arbeidsgivere er det en ulempe at noen går ut i permisjon. I et samfunnsmessig perspektiv ser de fleste fordeler med at samfunnet kan tilby gode permisjonsordninger når en får barn.

Foreldrepermisjonen er en rettighet gitt til arbeidstakere. Fordeling av permisjonen er det opp til foreldrene å avgjøre. Arbeidsgivere tar foreldrenes valg til etterretning uten å ha en mening om de valget foreldrene tar. Det må være hovedregelen.

Så får politikeren avgjøre om de mener foreldrene skal få disponere de 12 månedene slik de mener er best eller om de vil lage ordninger som skal presses inn i.
Hvis en mener likestilling er det viktigste, taler det for lik permisjonstid mellom mor og far. Biologien lager imidlertid krøll i den likhetstenkningen som for tiden råder grunnen. Barnet knytter seg sterkest til mor det første leveåret, og det er mor som ammer. Det taler for at mor bør ta det meste av permisjonen. Det er biologien som fører til at menn og kvinner velger som de gjør. Hvis politikerne ikke vil slå seg til ro med foreldres biologisk styrte valg, er det selvsagt mest effektivt å forbeholde en egen kvote for pappa. 

Annonse
Annonse