Når en varsler truer med media

Spørsmål:

Hei. 

Jeg sitter i varslingsutvalget i selskapet jeg jobber i. Vi har nettopp undersøkt et varsel som omhandler en påstand om miljøkriminalitet. Vi har ikke funnet grunnlag for påstanden, men har pekt på enkelte risikofaktorer og forbedringspunkter som virksomheten vil jobbe videre med.

Vi har nå videreformidlet vår konklusjon til varsler. Varsler mener det er enkelte sider av varselet som ikke har blitt undersøkt i tilstrekkelig grad og truer nå med å gå til media med saken.

Hvordan bør vi håndtere dette på best mulig måte?

 ---

Advokatene svarer:

Hei, og takk for interessant spørsmål.

Dette er en problemstilling som vi vet at flere virksomheter kjenner seg igjen i. Når et varsel gjelder alvorlige forhold, som mulig miljøkriminalitet, vil det ofte være stor interesse knyttet til utfallet.

At varsleren vurderer å gå til media, gjør situasjonen krevende, men det er viktig å huske at ekstern varsling ikke nødvendigvis er illojalt og dermed kan sanksjoneres. Etter arbeidsmiljøloven § 2A-2 tredje ledd har arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Denne retten kan under visse forutsetninger, også omfatte varsling til media.

For at ekstern varsling skal være lovlig og beskyttelsesverdig, må tre vilkår være oppfylt:

1. Varsler må være i aktsom god tro om innholdet i varselet.

• Det avgjørende vil være hva denne arbeidstakeren hadde rimelig grunn til å tro ut fra sin posisjon og kompetanse og med de opplysninger som var tilgjengelige på det tidspunktet da varslingen skjedde. Hvor streng aktsomhet som kreves, bør avhenge blant annet av arbeidstakerens stilling, verv og faglige kompetanse.

2. Varselet må gjelde et «kritikkverdig forhold» av «allmenn interesse».

• Miljøkriminalitet er typisk et forhold som er av allmenn interesse. Dette vilkåret vil trolig være oppfylt i denne saken.

3. Arbeidstaker må først har varslet internt, eller ha grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.

• I dette kravet ligger det at det må være saklig grunn til å gå videre med saken offentlig. Det vil si at det må være visse objektive holdepunkter som gir grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig. Slik saklig grunn kan for eksempel foreligge, dersom deler av innholdet i varselet ikke har blitt behandlet i varslingsutvalgets undersøkelse. Da kan arbeidstaker ha grunn til å tro at dette er en problemstilling arbeidsgiver ikke ønsker å gå nærmere inn på, og at intern varsling derfor ikke vil være hensiktsmessig.

Dersom vilkårene i arbeidsmiljøloven § 2A-2 tredje ledd er oppfylt, vil det være risikabelt å sanksjonere den eksterne varslingen. Handlingen kan i slikt tilfelle ikke anses som illojal, og en sanksjon vil fort bli møtt med en påstand om gjengjeldelse etter varsling.

Dersom virksomheten har gjennomført en grundig undersøkelse som omfatter alle påstander nevnt i varselet, informert varsleren om resultatet og planlagt oppfølging av identifiserte risikofaktorer, vil det være vanskelig for varsleren å hevde at videre ekstern varsling er «forsvarlig». Det betyr ikke at arbeidsgiver automatisk kan reagere med oppsigelse eller avskjed dersom varsleren likevel går til media. Det må foretas en konkret vurdering i den enkelte sak, der også hensynet til arbeidstakeren og vedkommendes behov for å beholde jobben skal vektlegges.

Hva bør dere gjøre videre?

• Inviter varsler til et møte eller en samtale for å forklare hvordan undersøkelsen har vært gjennomført og hvorfor utvalget konkluderte som det gjorde.
• Åpenhet kan i mange tilfeller bidra til at varsler får en bedre forståelse for arbeidsgivers beslutning og dermed redusere varslers behov for å ta saken videre.
• Gjør det tydelig at virksomheten vil følge opp forbedringspunktene som ble avdekket
• Tydeliggjør for varsler at hen har rett til å være uenig, men at hen også har en lojalitetsforpliktelse til selskapet og en forpliktelse til å forholde seg til arbeidsgivers beslutning i saken.

Besvart av advokatene Ole André Oftebro og Mia Nøkleby.