NTNU skal hjelpe Nav med å gjøre en bedre jobb

Under Arendalsuka i august inviterte Nav til debatt om hvordan forskning og kunnskap om hva som virker kan få større vekt ved utvikling av politikk og offentlige tjenestetilbud.

I forlengelsen av debatten undertegnet Nav-direktør Sigrun Vågeng og NTNU-rektor Gunnar Bovim en samarbeidsavtale for å styrke forskning, utdanning og kompetanse på arbeids- og velferdsfeltet.

Ifølge avtaleteksten skal samarbeidet rette seg mot områder der NTNU har spesielle forutsetninger for å utvikle sterke fagmiljøer med relevans for Nav.

Avtalen med NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – er et ledd i Navs satsing på å få et tettere samarbeid med ulike forskningsmiljøer. Tidligere har Nav inngått samarbeidsavtaler med OsloMet, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Tromsø.

Foto

ØKT INTERESSE: – Vi ser at flere forskere enn før er interessert i å levere det Nav trenger, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt. Foto: Ingar Næss

– Vi ønsker at forskningsmiljøer i større grad skal levere forskning som er nyttig for Nav. Vi ønsker oss forskning som kan hjelpe oss til å gjøre jobben vår bedre, som kan gi oss bedre verktøy, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav.

Avtalen mellom Nav og NTNU trekker fram fire områder som er særlig aktuelle: arbeid og helse, digitalisering, velferdsteknologi og innovasjon og læring.

– Vi har kommet lengst i å konkretisere satsingen på arbeid og helse. Vi ser at mange Nav-brukere har helseproblemer og at de ikke får tilstrekkelig hjelp fra helsevesenet. Mange har diffuse lidelser, og man vet ikke alltid hvilket tilbud de trenger. Dette er et underforsket område, sier Åsholt.

I tilknytning til satsingen på arbeid og helse – og etter hvert på andre områder – skal det opprettes arbeidsgrupper der både Nav og NTNU er representert.

Det betyr ikke at Nav skal styre forskningen, forsikrer Åsholt.

– Vi spiller inn spørsmål og problemstillinger som vi synes er interessante og relevante, og som vi ser at det er behov for å jobbe med. Så må forskerne finne ut hva som er interessant for dem. Det er fri forskning, og ambisjonen er at det skal være noen av verdens beste forskningsmiljøer på sine områder.

Midlene som følger med avtalen mellom Nav og NTNU, er relativt beskjedne. Nav forplikter seg til å bidra med inntil 500 000 kroner i året til utvikling av det enkelte programområde. Dette skal være såkornmidler, som kan berede grunnen for å skaffe større forskningsmidler fra andre kilder.

De vi utdanner, skal kunne bidra til omstilling og ­utvikling i offentlig sektor.

Nav bruker i alt om lag 50 millioner kroner i året til forskningsrelaterte aktiviteter. Midlene går blant annet til å finansiere forskningsprosjekter på områder Nav har blinket ut.

Disse midlene er ikke knyttet til samarbeidsavtalene med NTNU og andre forskningsinstitusjoner, understreker Yngvar Åsholt.

– Samarbeidspartnerne får ikke fortrinn ved søknader til Nav om støtte til forskningsprosjekter. Samarbeidsavtalen er ikke en snarvei til prosjektmidler fra Nav, fastslår han.

NTNU deler Navs ønske om at forskningsmiljøer bidrar med kunnskap som kan gjøre offentlige tjenester bedre.

Foto

NY KUNNSKAP: – Vi ønsker å avdekke ny kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker, sier prorektor Toril Nagelhus Hernes ved NTNU. Foto: NTNU

– Vi ønsker å bidra med både utdanning, innovasjon og forskning som er relevant for det som skjer i samfunnet. Vi ønsker å avdekke ny kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker, for eksempel når det gjelder ulike tiltak for å inkludere folk i arbeidslivet, sier Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU.

Hernes påpeker at mange som utdannes ved NTNU, går ut i jobber i offentlig sektor.

– De vi utdanner, skal kunne bidra til omstilling og utvikling i offentlig sektor. Vi vil hele tiden prøve å forbedre og utvikle utdanningene våre, og ved å komme tettere på praksisfeltet får vi mer kunnskap om behovene, slik at utdanningene kan bli mer målrettede, sier hun.

Et punkt i avtalen mellom Nav og NTNU sier at Nav vil tilrettelegge for praksisplasser for studenter ved relevante utdanninger ved NTNU.

Også ressurspersoner knyttet til samarbeidet og forskningsprosjektene skal få mulighet til å hospitere hos Nav. Samtidig skal forskere få bistand til å få tilgang til aktuelle datasett fra Nav.

Avtalen mellom Nav og NTNU innebærer et tett samarbeid om å utvikle forskningsprogrammer og prosjekter. Kan et så tett samarbeid med offentlig forvaltning komme i konflikt med idealet om den frie, uavhengige forskningen?

– Det er en relevant problemstilling. Men vi opplever ikke at samarbeidet legger begrensninger på vår frihet som akademisk institusjon. Vi har ansvaret for at forskningen gjennomføres forskningsetisk riktig, og vi har frihet til å publisere resultatene av forskningen, understreker Hernes.

Prorektoren påpeker at NTNU alltid har jobbet mye ut mot arbeidslivet og at det ligger politiske føringer i blant annet utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet på at universitetet skal arbeide med samfunnsrelevante problemstillinger. Hun understreker samtidig at det er viktig med en miks, der NTNU også har forskning som ikke er knyttet til samarbeidsavtaler, men der NTNU selv kan definere hypoteser og forskningstemaer.

– Det er viktig å ha fri, uavhengig forskning som ikke nødvendigvis er rettet mot å løse et spesifikt definert problem. Ofte vil slik fri forskning vise seg å avdekke kunnskap som kan være svært nyttig på områder man ikke hadde forutsett, sier prorektor Toril Nagelhus Hernes ved NTNU.