130 millioner til kompetansereform

Midlene skal gå til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse, bransjeprogram for særlig utsatte bransjer og utviding av forsøket med modulbasert opplæring for våksne.

– Vi bruker de gode tidene aktivt for at omstilling av norsk økonomi fortsetter. Ingen skal gå ut på dato i det norske arbeidslivet. Skal vi unngå det, må vi satse mye mer på etter- og videreutdanning i årene som kommer, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

• Fare for avsporing i kompetanepolitikken

Av de 130 millionene skal 37 settes av til såkalte fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse. Dette er tilbud som vil utvikles i tett samarbeid med høgskoler, universiteter, fagskoler, bedrifter og næringslivet.

– Det kan for eksempel være innen kunstig intelligens, sensorteknologi, IKT-sikkerhet eller arbeidsdeling mellom menneske og maskin, sier Sanner.

Satsingen er en styrking på 10 millioner fra tidligere.

Torunn Gjelsvik, leder i Fleksibel Utdanning Norge, sier til Dagens Perspektiv at dette er veldig positivt:

– Behovet for etter- og videreutdanning er stort, og vi vet at fleksible utdanningstilbud er spesielt viktige for livslang læring. Vi håper denne økningen kommer både offentlige og private utdanningstilbydere direkte til gode.

President i Tekna, Lise L. Randeberg er skuffet over at ikke flere omfattes av reformen.

– Raske teknologiske endringer fører med seg et kontinuerlig behov for kompetanseheving gjennom hele karriereløpet. Det er bred enighet om at vi må legge opp til mer etter- og videreutdanning. Til tross for dette har etterutdanning blant høyutdannede sunket med ti prosentpoeng de siste ti årene. Investeringer i kompetanse og faglig utvikling for denne gruppen gir stor avkastning for virksomheten og for samfunnet. Tiltakene i budsjettforslaget retter seg i hovedsak mot de med lav kompetanse. For at teknologer skal kunne bidra til økt innovasjonsfart og digitalisering, så krever Tekna at regjeringen satser på tiltak som også bidrar til kompetanseheving for de høyt utdannede, sier hun.

Modulbasert opplæring

Regjeringen foreslår å sette av 30 millioner kroner til bransjeprogram for bransjer som er særlig utsatte for digitalisering og automatisering. Videre skal 36 millioner gå til at flere skal få forsøke moduler på grunnskolenivå, inkludert norsk og samfunnskunnskap, og i fag- og yrkesopplæring.

• Etter- og videreutdanning | Næringslivet forstår ikke hva akademia kan tilby

Dette pågår allerede i fem fylkeskommuner og skal etter planen utvides.

– Nå tar vi inn de store lærefagene helse- og oppvekst og bygg- og anleggsteknikk. Tiltaket gir bedre mulighet til å få fagbrev for de som mangler deler av opplæringen. Det skal også gjøre det enklere å kombinere opplæring med arbeid, forklarer kunnskaps- og integreringsminsteren.

Kompetansepluss

Ordningen Kompetansepluss gir i dag ansatte opplæring i grunnleggende ferdigheter. Siden 2013 har 53.000 deltatt på kurs. I statsbudsjettet for 2019 foreslås å styrke ordnignen med 10 millioner kroner.

Regjeringen vil også øke utdanningsstøtten til voksne som tar videregående opplæring med 10 millioner kroner.

– En utfordring for bedrifter som vil gi sine ansatte faglig påfyll, er at det ikke eksisterer en samlet oversikt over tilbudene som finnes. Nå setter vi at 6 millioner kroner til å starte arbeidet med en nettplattform for etter- og videreutdanningstilbud, og til å utvikle et verktøy som skal gi bedre informasjon om etter- og videreutdanning på utdanning.no, sier Sanner.

Dette kommer i tillegg til satsinen på digital karriereveiledning, som blir videreført med om lag 25 millioner kroner i forslaget.