180 millioner skiller legene og staten

Før jul 2018 samlet aktørene i fastlegeordningen seg - Legeforeningen, staten og KS, - om en strategi for å unngå overarbeidede fastleger og samtidig sikre pasientene et godt tilbud. Blant annet bevilget regjeringen 23 millioner kroner i rekrutteringstilskudd til fastlegeordningen.

I årets forhandlinger om fastlegenes normaltariff tilbød regjeringen ytterligere 100 millioner kroner, på toppen av en lønnsøkning i tråd med frontfaget på 2,8 prosent.

Det er langt fra godt nok, mener Legeforeningen, som brøt forhandlingene mandag morgen. Deres siste økonomiske krav var 280 millioner kroner i ekstraordinære midler, får Dagens Perspektiv bekreftet.

Det er «svært stor avstand» mellom partene, bekrefter Legeforeningens president, Marit Hermansen til Dagens Perspektiv.

– Vi er overrasket over hvordan staten har behandlet denne saken. De har erkjekt at de er bakpå, men de durer likevel videre uten å ta fastlegekrisen på alvor, sier Hermansen.

Helseminister Bent Høie omtaler avstanden mellom partene som «betydelig».

– Vi har vært villig til å komme Legeforeningen i møte, i og med at vi på toppen av det som er vanlig lønnsutvikling har lagt 100 millioner kroner på bordet nettopp for å anerkjenne og se økningen i tidsbruk, sier han til Dagens Perspektiv.

Ettersom dette ikke er vanlige tarifforhandlinger finnes det ingen konfliktløsningsmekanismer, og legene går dermed ikke ut i streik.

Hermansen sier likevel at legene «ikke kan fortsette å jobbe over 50 timer i uka» med dette resultatet.

Bakgrunnen for konflikten er blant annet at fastlegene har fått overført en rekke oppgaver, helt i tråd med samhandlingsreformen. Det i seg selv er ikke problematisk, påpeker Hermansen. Men pasientlistene har i samme periode forblitt like lang. En rapport fra mars viste at arbeidstiden for mange fastleger dermed hadde økt med sju timer i uka på fem år. I snitt jobber en fastlege over 50 timer i uka.

Hermansen mener at dette er en arbeidsmengde som blir «stadig mer uhåndterlig» og en arbeidsbelastning som blir «stadig tyngre».

– Det er en svært alvorlig situasjon, sier Hermansen.

– Det er nesten en hel arbeidsdag ekstra i uka, og det må vi bli kompensert for, mener hun.

Ber legene ha tålmodighet

Helseminister Bent Høie mener på sin side at det er satt inn tilstrekkelige «strakstiltak».

– Det ligger i de 100 millionene, og det ligger også i 23 millioner kronene som er bevilget i statsbudsjettet til rekrutteringstilskudd, som vi ser at kommunene søker på. Vi har også en rekke andre tiltak som vi utreder sammen med Legeforeningen, for eksempel dette om ulike former for rekruttering, sier han.

– Mener du at hastverket legene har er urimelig?

– Jeg mener det vil være å forgripe en del av de prosessene vi er enige om. Vi kan ikke forhåndskonkludere med det arbeidet i årets oppgjør, sier Høie.

– Man kan godt diskutere hvorfor vi ikke startet dette arbeidet i trepartssamarbeidet tidligere. Men jeg oppfatter at vi har hatt en felles forståelse med Legeforeningen og KS om at det var et arbeid som er viktig å komme i gang med, og som vi fikk satt i gang før jul. Der ble vi enige om mandatet for arbeidet som skulle foregå, og tidsperspektivet i det.

Han viser til at det pågår «store og viktige prosesser» for å analysere tallene som er kommet frem i den eksisterende fastlegeordningen, og diskusjoner om den videre retningen sammen med Legeforeningen i trepartssamarbeidet.

– Jeg ønsker ikke denne konflikten. Men jeg håper også at de unge legene og de som utdanner seg innenfor medisin ser det store arbeidet som er i gang med å gjøre fastlegeordningen til en enda mer attraktiv arbeidsplass for unge leger. Men jeg tror også at det er mange som er enige i at sånne viktige endringer må skje kunnskapsbasert og gjennom gode samarbeidsprosesser som vi har i trepartssamarbeidet.