Annonse
Foto: Pop Nukoonrat | Dreamstime.

Kompetanse­kampen ­intensiveres

– Kompetanse er ferskvare, nå mer enn noen gang.

Det sier Bjørnar Løwe Skas, «associate partner» i EY. Han har mange år med HR-rådgivning i sekken, og er en del av teamet som står bak HR-undersøkelsen 2018 – et samarbeidsprosjekt mellom EY og HR Norge, som i år har sett på nettopp behovet for og mangelen på kompetanse.

Lese resten?
Løpende abonnement. Fornyer på fullpris (163,-) - første mnd kr
20,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement

Derfor bli økt kompetanse avgjørende:

Alt styret om økt kompetanse i arbeidslivet og «læring hele livet» har sine årsaker. Her er noen av dem.

  • På grunn av digitalisering og robotisering kan flere arbeidsoppgaver, stillinger eller hele yrker automatiseres. Spådommen er at 33 prosent av jobbene i Norge vil forsvinne.

  • Dette betyr at 54 prosent av alle ansatte må tenke nytt fordi de har en utdanning som ikke passer til det nye arbeidslivet, heter det i en Fafo-rapport.

  • Ifølge en undersøkelse analyseselskapet Menon har gjort er manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft den klart største begrensningen for norske vekstbedrifters videre ekspansjon.

  • Undersøkelsen viser at nesten alle, 95 prosent av de private bedriftene, har forsøkt å rekruttere de siste seks månedene, men to av tre bedrifter opplever det som «vanskelig» eller «svært vanskelig» å rekruttere kompetent arbeidskraft.

  • Næringslivet får ikke kompetansen det trenger. Seks av ti NHO-bedrifter rapporterer at de mangler ansatte med rett kompetanse.

  • Manglende kompetanse fører også til at man risikerer å få et mer klassedelt arbeidsliv, og at man ender i en situasjon der vi får en gruppe løsarbeidere som ikke kan leve av lønnen sin og at stadig flere vil falle permanent utenfor arbeidslivet.

  • Siden årtusenskiftet har antallet jobber som krever høyere utdanning økt mer enn antallet personer i jobb, ifølge Statistisk sentralbyrå.

  • Høyere utdanningsinstitusjoner henger ikke med i svingene, og leverer for få kandidater med den kompetansen arbeidslivet etterspør – særlig innen IKT, digitalisering og automatiserte prosesser.  Bare 19 prosent i en Kantar-undersøkelse mente utdanningene er godt tilpasset dagens behov i det digitaliserte arbeidsmarkedet.

  • Altfor mange studenter mangler en klar oppfatning om hva kompetansen deres kan brukes til når de er ferdige med å studere. Derfor må høyere utdanning og arbeidslivet involvere seg mer med hverandre, har regjeringen erkjent.

  • Alle tenker at våre forpliktelser for å begrense klimaendringer i stor grad skal løses gjennom teknologisk utvikling. For å klare det, trenger man høy kompetanse, en kompetanse mange frykter vi ikke vil få nok av.

Annonse

Derfor bli økt kompetanse avgjørende:

Alt styret om økt kompetanse i arbeidslivet og «læring hele livet» har sine årsaker. Her er noen av dem.

  • På grunn av digitalisering og robotisering kan flere arbeidsoppgaver, stillinger eller hele yrker automatiseres. Spådommen er at 33 prosent av jobbene i Norge vil forsvinne.

  • Dette betyr at 54 prosent av alle ansatte må tenke nytt fordi de har en utdanning som ikke passer til det nye arbeidslivet, heter det i en Fafo-rapport.

  • Ifølge en undersøkelse analyseselskapet Menon har gjort er manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft den klart største begrensningen for norske vekstbedrifters videre ekspansjon.

  • Undersøkelsen viser at nesten alle, 95 prosent av de private bedriftene, har forsøkt å rekruttere de siste seks månedene, men to av tre bedrifter opplever det som «vanskelig» eller «svært vanskelig» å rekruttere kompetent arbeidskraft.

  • Næringslivet får ikke kompetansen det trenger. Seks av ti NHO-bedrifter rapporterer at de mangler ansatte med rett kompetanse.

  • Manglende kompetanse fører også til at man risikerer å få et mer klassedelt arbeidsliv, og at man ender i en situasjon der vi får en gruppe løsarbeidere som ikke kan leve av lønnen sin og at stadig flere vil falle permanent utenfor arbeidslivet.

  • Siden årtusenskiftet har antallet jobber som krever høyere utdanning økt mer enn antallet personer i jobb, ifølge Statistisk sentralbyrå.

  • Høyere utdanningsinstitusjoner henger ikke med i svingene, og leverer for få kandidater med den kompetansen arbeidslivet etterspør – særlig innen IKT, digitalisering og automatiserte prosesser.  Bare 19 prosent i en Kantar-undersøkelse mente utdanningene er godt tilpasset dagens behov i det digitaliserte arbeidsmarkedet.

  • Altfor mange studenter mangler en klar oppfatning om hva kompetansen deres kan brukes til når de er ferdige med å studere. Derfor må høyere utdanning og arbeidslivet involvere seg mer med hverandre, har regjeringen erkjent.

  • Alle tenker at våre forpliktelser for å begrense klimaendringer i stor grad skal løses gjennom teknologisk utvikling. For å klare det, trenger man høy kompetanse, en kompetanse mange frykter vi ikke vil få nok av.

Annonse