Rekrutterer de med «hjertet på riktig sted»

I femteetasje på Lilleborg Helsehus har 28-åringen Sydney Caravana sin første arbeidsdag som nyutdannet sykepleier. Vikariatet på helsehuset snudde raskt om på karriereplanene til Caravana. Da han var ferdig med en bachelorgrad i økonomi og administrasjon tok han et vikariat på helsehuset og fant raskt ut at det var sykepleien han brant for.

– Rett etter jeg ble ferdig utdannet økonom følte jeg at jeg hadde mer å by på i jobben som sykepleier enn økonom ved å hjelpe andre mennesker. Jeg ble ganske motivert av lederen min til å studere sykepleie, forteller han mens han ruller rundt på medisintrallen på avdelingen for korttidsopphold.

• LES OGSÅ: En av ti ­sommervikarer har ikke arbeidskontrakt

Avdelingsleder Celsa Corral Pumarada forteller at hun tidlig så at Caravana hadde talent for yrket, men at han kanskje ikke innså det selv i starten.

– Han er et nydelig menneske. Heldigvis lyttet han og bestemte seg for å satse på sykepleien. Det er ingenting som er mer tilfredsstillende enn når jeg klarer å rekruttere gode fagfolk; de som har hjertet på riktig sted, sier hun.

Topp med ferievikarer

Når sommeren er på topp i juli, er nesten hver femte person i jobb under 25 år. Unge er overrepresentert særlig innen varehandel samt overnattings- og serveringsvirksomhet, men mange jobber også i helse- og sosialtjenester.

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør de under 25 år i gjennomsnitt omlag 17 prosent av em som har vært på jobb innen helse- og sosialtjenester den måneden. Hele året sett under ett har de utgjort om lag 10 prosent av de sysselsatte totalt i den næringen.

Ella Thorstad (22) er sykepleierstudent og har siden januar vært vikar ved Lilleborg Helsehus. Hun ønsket en deltidsjobb som var relevant for studiet, men er samtidig fast bestemt på å etterutdanne seg til å bli jordmor når hun er ferdig med sykepleierstudiet.

For henne var det viktig at det er lov å stille spørsmål og få hjelp av andre ansatte dersom det var noe hun lurte på da hun startet som vikar.

– Godt miljø er helt klart viktig, skyter hun inn.

Hva slags type leder ønsker du deg?

– Jeg ønsker meg en leder som er ryddig og strukturert. En som tar meg seriøst og følger meg opp. Jeg føler absolutt at arbeidsmiljøet og lederen på Lilleborg innfrir disse forventingene.

– Ella har hjertet på riktig plass og den holdningen man trenger for å klare seg i en jobb. Hun kommer til å gjøre det godt i hvilken som helst jobb, sier avdelingslederen.

Friske opp

Både Ella Thorstad og Sydney Caravana fikk tre dager med betalt opplæring når de startet på helsehuset. To av dem er dagvakter og en kveldsvakt. I tillegg får de en kontaktperson på avdelingen og et skjema med oppgaver som de må gjennom og som krysses ut etterhvert som de blir utført.

– Man kan ikke forvente at vikarene skal ha vært gjennom alt på tre opplæringsdager, legger Pumarada til.

Skjemaet leveres tilbake til avdelingsleder to uker senere for å sjekke at de har vært innom alle oppgavene. Enkelte oppgaver har vikarene en måned på seg til å tilegne seg. Første dagen gir Pumarada selv vikarene opplæring nødsituasjoner, som for eksempel ved brann.

– Jeg mener absolutt at man kunne hatt mer opplæring, men det er ikke alltid at man har ressurser til det. Uansett så får man opplæring underveis, derfor er det viktig å ha den åpne dialogen og kunne spørre om ting. For du lærer ikke alt på tre vakter, sier Thorstad.

En av utfordringene med å være vikar er at man ikke alltid har samme kjennskap til pasientene som de faste ansatte.

– Det er litt som å starte på nytt dersom man er borte i to uker. Da må man gjerne friske opp litt, sier 22-åringen.

Skremme bort

Celsa Corral Pumarada har vært leder i helsesektoren i 21 år og kom til Oslo i 2001 hvor hun siden den gang har jobbet i Sykehjemsetaten. Hun oppfordrer spesielt sommervikarene til å være kritiske når de ser at noe ikke stemmer på arbeidsplassen.

– De må gi meg beskjed og ikke la seg bli utnyttet. Jeg ser tendenser til at ekstravakter blir utnyttet. På denne avdelingen er det ikke lov, sier hun.

Pumarada forklarer at vikarer aldri skal ta på seg de mest krevende arbeidsoppgavene og pasientene. Dette har med forsvarlighet å gjøre, så vell som å ta vare på folk.

– Hvis man utsetter sykepleierstudenter for skremmende oppgaver de første årene, kan man brenne de personen for godt. Det er helt på bærtur, sier hun.

Hun syns det er trist at helseinstitusjonene ikke får tilgang på flere verktøy når de skal rekruttere sykepleierstudenter. Et av problemene er at de ikke finnes mange måter å belønne de som gjør en god jobb.

– Det burde være tillatt å belønne dem som gjør en god innsats. I det norske systemet kan man ikke dessverre belønne folk. De som blir belønnet er de som gjør en dårlig jobb fordi de aldri mister jobben allikevel. De som utmerker seg og alltid yter det lille ekstra, får absolutt ingenting for innsatsen.

Selv prøver Pumarada så godt hun kan å ta vare på de som gir litt mer enn de må. Når hun ser at ansatte stiller mye opp om sommeren, tar hun en spansk en og gir dem et par ekstra fridager. Hun sier heller aldri nei dersom de ønsker å bytte vakter eller når de kommer med ferieønsker.

– Jeg har ikke flere gulerøtter for å belønne dem. Det er den eneste måten jeg kan belønne og beholde dem på. Vi kan ikke gi dem bedre lønn, absolutt ingenting. Slik er det, sukker hun.

Ukritisk rekruttering

Det er ingenting som er mer tilfredsstillende for Pumarada enn når hun klarer å rekruttere gode fagfolk; de som har hjertet på riktig sted. I dag mener hun dessverre at det er fritt frem hvem som blir sykepleiere og helsefagarbeidere.

– Politikerne har bestemt at det skal utdannes et visst antall sykepleiere, men de er helt ukritiske når det gjelder hvem som blir autorisert. Jeg aner ikke hvordan Norge kommer til å greie seg på helsefronten i fremtiden.

Ifølge henne skal gode sykepleierkandidater være pliktoppfyllende, omsorgsfull og ønske det beste for pasientene. Når hun rekrutterer, ser hun etter mennesker som trives med arbeidsoppgavene, ikke bare lønningene.

– Alle trenger penger, men dersom man har en jobb som man ikke liker, kommer man ikke til å yte gode resultater. De fleste befinner seg dessverre i den kategorien at de bare er til stede for å tjene penger, sier hun.

I intervjuer spør hun alltid hvor lenge vikarene kan tenke seg å jobbe. Det beste er om de ønsker å jobbe hele studietiden. Dette er både på grunn av arbeidsmiljøet og de ansatte, men også for pasientenes skyld.

– Kontinuerlige personer er viktig å ha. Jeg beholder de gode vikarene.

Helsehuset får sykepleiere inn til praksis to ganger i året og Pumarada pleier å rekruttere 70 prosent av dem til å ta ekstravakter. Det å bli rekruttert til fast stilling krever litt mer.

– De fleste nyutdannede vil mest sannsynlig starte på sykehus. Ikke alle kan tenke seg å starte på et sykehjem fordi det er veldig krevende. De kan bli litt skremt fordi ansvaret her er større enn på sykehus, forteller hun.

Sykepleierne er mye mer alene om ansvaret på et sykehjem sammenlignet med et sykehus. Det krever at du har troen på deg selv og selvtillit.

Forskjell på fast og vikar

Forskjellen på å lede faste ansatte og sommervikarer handler om hvordan man forvalter dem, mener Pumarada. Det går mer på den administrative delen.

– Jeg bryr meg like mye om sommervikarene som de faste ansatte. Man må passe på den faglige forsvarligheten, at de gjør jobben slik de skal og at de møter opp når de skal. Men man må ikke ha ledersamtale eller medarbeidersamtale med de som jobber ekstravakter, forteller hun.

For Sydney Caravana er det viktig å ha en åpen dialog med lederen slik at de forstår hverandre. På denne måten er det enklere å ta opp ting som er ugunstige på jobb.

– Celsa innfrir alle disse punktene. Hun er en fantastisk leder, sier han.

Godt miljø, gode kollegaer, lære noe nytt og å kunne spørre om hjelp uten å føle seg utrygg er viktig for å skape et godt arbeidsmiljø, mener han.

– Det er en viss forskjell mellom å være fast tilsatt og vikar, men jeg vil ikke si at forskjellen er veldig stor. Jeg føler at de faste ansatte tar veldig godt imot sommervikarene, sier han.

– Ekstremt skummelt

Innen varehandel går også gjennomsnittsalderen ned i sommermånedene. Andelen under 25 år i juli er på 34 prosent og 27 prosent av de sysselsatte resten av året.

22 år gamle Emilie Ørvild har jobbet som ferievikar i Kiwi siden hun var 15 år gammel. For to år siden flyttet hun til Oslo og startet å jobbe Kiwi i Hegdehaugsveien ved siden av studiene. Selv om hun syns Kiwi er en trygg og fin arbeidsplass, har hun hele veien vært bevisst på at hun ikke vil vie hele livet sitt til kassen på Kiwi.

– I Kiwi er det ekstremt flinke til å hjelpe folk videre. Hvis jeg hadde hatt lyst, hadde de hjulpet meg opp og frem, sier hun.

Hennes første møte med arbeidslivet beskriver hun som «ekstremt skummelt». Hun fikk nemlig tilbud om et sommervikariat etter at hun hadde hatt arbeidsuke på ungdomsskolen.

– Vi var veldig unge og jeg syns personlig det var helt ekstremt å få en jobb så tidlig. Man lærer derimot ekstremt mye når man kommer ut i arbeidslivet så tidlig. Jeg skjønte raskt at penger ikke vokser på trær og at man må jobbe for det, forteller Ørvild.

Den tidligere starten på arbeidslivet beskriver hun som en fin opplevelse som har hjulpet henne med motivasjonen.

– Det er det ikke alle som klarer å starte så tidlig, sier hun.

Trenger ikke arbeidserfaring

Butikksjef for KIWI Hegdehaugsveien Ellen Røgeberg startet som assisterende butikksjef allerede som 19-åring og har i dag vært butikksjef i seks år. Når hun skal ansette nye mennesker ser hun først og fremst om vedkommende passer inn i teamet hennes.

– Hvem som helst kan egentlig sitte i kassen, men de skal også være på bølgelengde og samarbeide med teamet. Vedkommende må være positiv, blid, imøtekommende og ganske sosial. Det er en utadvendt bransje og man skal kunne prate med mennesker.

I tillegg til å drive med kundebehandling, må de ansatte også være kjappe i svingene og fylle på varer etterhvert som det blir tomt. Det er ikke nødvendigvis et krav om arbeidserfaring når man søker deltidsjobb i Kiwi, men hver gang det blir lagt ut en ny jobb i butikken, får Røgeberg opp i mot 200 søknader.

– Da blir det vanskeligere for de som aldri har jobbet før, det er helt naturlig. I tillegg går det veldig mye på magefølelsene når jeg velger ut kandidater.

Staben på Kiwi-butikk består av 21 personer, hvor fem er tilkallingsvikarer. De som gjør en god jobb og spør om flere vakter om sommeren, får en stillingsprosent opp mot 80-100 prosent når de ber om det.

– Det er klart at når man jobber litt sjeldnere, mister man også litt fokus. Man må inn igjen for å holde seg ved like. Generelt er det hektisk, men om sommeren roer det seg ned. Jeg tror tilkallingsvikarene våre syns det er litt deilig å få fri fra skolen og bare jobbe en periode. Det er ikke den jobben man trenger å tenke mest i, du kan bare holde på, sier hun.

Bli værende for alltid

På Kiwi må alle gjennom en opplæringsplan. Man får ikke nødvendigvis en fadder, man går sammen med et par av de som jobber her fast i to til tre vakter. Det kommer an på om man er helt fersk eller har erfaring fra dagligvarehandel.

– På en måte er det naturlig at folk kommer og går, fordi det er mye studenter. Målet mitt er at alle skal jobbe her evig sammen med meg, men jeg skjønner at folk studerer for å bli noe annet. Alle kan ikke jobbe i dagligvare resten av livet, sier Røgeberg.

Likevel er det et par ansatte som har hatt deltidsjobb ved siden av studiene som nå jobber der fast.

– Selv om man er deltidsansatt, er man fremdeles en del av teamet. Man kan ikke bare komme og gå for å tjene penger. Det er viktig å ha det gøy på jobb, motivere hverandre og være positiv, sier butikksjefen.

Hennes oppskrift for å skape en god arbeidsplass handler mye om kommunikasjon. Planlegge og spørre hverandre om man trenger hjelp. Emilie Ørvind mener det er viktig at man jobber mot et felles mål og vil hverandre godt for å skape et godt arbeidsmiljø.

– Det hadde ikke vært noe kjekt om alle gikk rundt som enkeltindivider. Men det er også farlig i arbeidslivet om man danner for tette vennskap. Man burde ha en god mellomting. . Det viktigste for meg er at lederen ser alle og ar vedkommende skjønner at alle er forskjellige og at man har individuelle behov. Man er nødt til å motivere og være med på å skape et bra miljø, sier hun.

Sin første arbeidserfaring

McDonalds har blitt en arbeidsplass hvor ungdommer ofte får sin første arbeidserfaring. De siste årene har det blitt tydelig for daglig leder for McDonalds i Storgata, Sampson Okeke, at flere ungdommer i 17-18 års alderen som søker seg jobb hos dem, ikke har mye tidligere arbeidserfaring.

– Det er greit og forståelig at unge ikke har så mye erfaring når de søker jobb hos oss. De lærer fort og tar ting lettere enn eldre arbeidstakere. Forskjellen på yngre og eldre arbeidstakere er at de eldre har fått innprentet arbeidsmoralen tidligere, sier han.

Okeke mener det er deres ansvar å være med å bygge opp arbeidsmoralen hos de unge slik at de vil klare seg i arbeidslivet. Det er mange om beinet for å skaffe seg deltidsjobb i hurtigmatkjeden og tusenvis av optimistiske søkere hvert år.

Hver kandidat som søker får tilsendt en kunnskapstest for å finne ut hvor serviceinnstilte søkerne er og hvordan de takler stressende situasjoner. Daglig leder får allerede da et bilde av hvordan kandidatene tenker.

– Vi ser etter blide mennesker som klarer å jobbe selvstendig og i grupper. Dessverre er det noen som ikke klarer å jobbe sammen med andre.

Lette å lede

Vell over halvparten av de ansatte ved McDonalds i Storgata studerer eller går på skolen ved siden av deltidsjobben. Det er 25 faste ansatte. Om sommeren er det de som jobber deltid resten av året som tar de fleste vaktene slik at de faste ansatte får tatt sommerferie. Gjennomsnittsalderen på dem som jobber om sommer er 18 år.

Hvordan er det å lede unge arbeidstakere?

– Det er lett å lede unge mennesker. De er veldig nysgjerrige og gode på det tekniske og digitale, sier Okeke.

Videoopplæring

Når en person har blitt ansatt i McDonalds, får vedkommende tilsendt en video hvor man ser hvilke verdier McDonalds står for, hvilke rettigheter man har og reglementet.

– Ungdommer er kjempeflinke til å oppsøke denne informasjonen selv og lese seg opp. De eldre er derimot ikke alltid like flinke til å benytte seg av digitale verktøy, sier Okeke.

I løpet av opplæringsperioden tar McDonalds i bruk det de kaller «skulder mot skulder», hvor nyansatte har en kontaktperson som de kan følge helt til de føler seg sikre på å klare de forskjellige stasjonene. Kontaktpersonen lærer den nyansatte hvordan man for eksempel lager burger, så får den nyansatte prøve selv. Når det gjelder mat og sikkerhet, tas e-læring ofte i bruk. Her lærer ansatte hvordan de skal håndtere maten på best mulig måte.

– Vi ser etter folk som kan håndtere stress og gi kundene god service, men alt kan læres. Det er ingen som takler stress helt perfekt. Når man får riktig opplæring, klarer man det meste, sier daglig leder smilende.

Verdifull innsikt

Thanh Cong Le (22) var lei etter 13 år på skolebenken og søkte seg til McDonalds mens han prøvde å finne ut hva han skulle bli.

– Folk tror kanskje at McDonalds er en dårlig arbeidsplass, men det er det virkelig ikke. Jobben har gitt meg verdifull innsikt i hva jeg ønsker å jobbe med fulltid, sier Le.

Da han startet i jobben viste han ikke hva han skulle bli eller hva han skulle gjøre med resten av livet sitt. Til høsten starter han å studere informatikk på fulltid. De siste årene har han brukt på å ta opp fag ved siden av deltidsjobben.

– Da jeg kom hit innså jeg at jeg ønsket å jobbe med datamaskiner, design, programmering og IT. Fysisk arbeid er ikke noe for meg og jeg ønsker å sitte på et kontor. Drømmen er å utvikle programmer som gjør livet enklere for folk flest, akkurat som McDonalds gjør, sier han.

Lov å være streng

På en ny arbeidsplass er det viktig for Le at sjefen tar han imot på en imøtekommende måte. Samtidig påpeker han at lederen må være litt streng også.

– Som leder kan man ikke være snill hele tiden. Man må sette ned foten. Jeg forstår at jobben som leder, spesielt på en arbeidsplass som McDonalds, er veldig slitsom. Denne jobben krever at man er disiplinert. Sjefen må være litt kjip av og selvfølgelig og snill, sier han.

Han har selv innsett at ved å selv være åpne og imøtekommende, er han med på å skape et bedre arbeidsmiljø.

– Vi trenger ikke være bestevenner, men det er viktig at vi er gode kollegaer. Alle må være med på å dra lasset for at vi skal komme i mål.

Voksenopplæring

Hver dag serveres det mat til tusenvis av mennesker på McDonalds. Da er det viktig at rutinene er på plass og at de ansatte håndterer maten på en skikkelig måte.

– Vi lærer om sikkerhet, kommunikasjon og renslighet før vi starter å jobbe. Etter å ha blitt innprentet i reglene her, har jeg fått bedre vaner hjemme også. Foreldrene til min generasjon har sydd puter under armene til barna sine. Her får man konstruktive tilbakemelding og lærer å håndtere voksenlivet.

I starten hatet Le det, nå setter han pris på opplæring han har fått.

– Det er rett og slett voksenopplæring. Vist man jobber på steder hvor det kreves at man kommuniserer og tar beslutninger, blir man bedre til å jobbe med andre og mer åpen som menneske, avslutter han.