Fleksibel arbeidstid kan hindre ulovlig overtid

Fra 1. januar 2018 ble det gjort endringer i særavtalen for fleksibel arbeidstid i staten. Den nye avtalen, som var en prøveordning, utvidet rammene for når ansatte kunne jobbe fra klokka 07.00-20.00 til klokka 06.00-21.00.

Tallet på plusstimer som kan overføres fra et år til et annet, ble økt fra 45 til 50 timer. I tillegg ble det gjort enkelte andre endringer som skulle sikre at de ansatte fikk avviklet ekstratimene de har tent opp.

Fafo har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet evaluert hvilke konsekvenser endringene har hatt. Rapporten viser at både arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte i det store og heile er fornøyde med ordningen, og ønsker å beholde den framover.

– Fleksitidsavtalen gir fleksibilitet som synes å komme både arbeidsgivere og arbeidstakere til gode, seier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i en melding.

Jobbe ekstra i krevende perioder

Det er mange årsaker til at folk velger å benytte de nye yttergrensene som dette forsøket har åpnet for.

For noen handler det om å arbeide mer i krevende arbeidsperioder og avspasere når det er mindre å gjøre på jobb.

For andre handler det om å få hverdagen til å gå opp med barn og reisevei til jobben.

– Evalueringa viser at folk ønsker fleksibilitet, og ser på dette som et gode, seier Astrup.

Evalueringa viser at arbeidsgiverne i liten grad legger press på ansatte for å benytte yttergrensene i avtalen.

– Jeg er glad for at lederne ser ut til å respektere intensjonen med avtalen, som er mer fleksibilitet – ikke at folk skal jobbe mer, seier Astrup.

Kortere hviletid

Rapporten viser at en betydelig andel av ansatte har kortere hviletid mellom to arbeidsøkter enn loven krever.

Dette var et problem også før prøveordninga ble innført, og har bare økt for et lite mindretall i prøvetida.

Dette tyder på at problemet er der uavhengig av utvidingen av fleksitiden, og rolig har sammenheng med at ansatte kan jobbe utenfor rammen og likevel få det registrert som arbeidstid.

– Det er viktig at lederne passer på at ansatte får nok hvilke, og at disse reglene også blir fulgt, seier Astrup.

Unngår ulovlig overtid

Evalueringen viser at de som benytter de nye yttergrensene gjør det i hovedsak noen ganger i måneden eller sjeldnere.

Årsaken for å benytte seg av yttergrensene er mange, som for eksempel å jobbe mer i krevende arbeidsperioder og tilpasse omsorgsoppgavene for barn. Mange tar også i bruk fleksitid for å kunne avspasere hele dager.

I de fleste tilfellene er det uproblematisk for ansatte å avtale uttak av opparbeidet plusstid med lederne sine.

Før prøveordningen var det flere som jobbet utenfor rammene av den ytre arbeidstida. Nå kan de gjøre det lovlig.

Det er lite som tyder på at ansatte arbeider mer enn tidligere, uten at dette blir regnet som overtid.

Mange nyter godt av å kunne overføre 5 timer ekstra til det påfølgende året, men det er lite som tyder på at de ansatte opparbeider seg mer plusstid enn tidligere.