«Gjennom å endre fysiske kontor­løsninger kan vi endre atferden til mennesker. Derfor er det viktig å vite hvordan lokalene skal brukes»

I årevis har debatten rast om hva som fungerer best: Åpne kontorlandskap? Cellekontor? Aktivitetsbaserte kontorløsninger? Clean desk-løsning? Eller noe midt imellom alt dette?

En ting er sikkert: De fleste av oss kan glemme hjørnekontor, og kostnadene ved å gi alle ansatte eget kontor blir i de aller fleste tilfeller vinnerargumentet for åpne løsninger som tar mindre plass. I det siste har öppna landskaps-arkitektene fått enda ett kronargument: Klima. Vi må bygge høyere, tettere og klumpe oss mer sammen for å redde jordkloden.

Likevel raser debatten. Ledelsen lokker med fri wifi, gratis barristakaffe og urtete, stillerom, HTH-kjøkken, kose- og trimrom for å kompensere for at den enkelte mister mye av den frihet et eget kontor gir. Men folk blir uansett stressa av kollegenes høylytte prating i telefonen, den evinnelige klagingen til sidekvinnen, de daglige oppdateringene fra siste episode av «The Queen» og mellomledernes hvileløse vandring i landskapet.

Ingen fasit

Denne uken arrangerte Statsbygg et frokostmøte der de skulle oppsummere den forskningen som finnes om kontorutforming her på berget.

Forskere har gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang på feltet «kontorkonsept» hvor de har analysert 249 forskningsartikler fra 257 studier. Det var mer enn stinn brakke på møtet. Tematikken engasjerer, og mange hadde nok tatt turen i håp om å få fasiten, den endelige (kontor)løsning.

Konklusjon?

«Det er for lite forskning».

Og: «Ledelsen må sette retning og involvere alle medarbeiderne».

Statsbygg konkluderer altså at det må forskes mer, og at man vet for lite om virkningene ulike kontorløsninger har på de ansatte. Nå vil de bidra til at denne forskningen får bein å gå på.

– Det er ikke Statsbygg som skal forske, men kvalifiserte forskere som må sørge for at det skapes ny relevant forskning på området. Statsbygg kan bidra til dette både ved å signalisere behov og også støtte formålstjenlig forskningsarbeid, sier administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen til Dagens Perspektiv.

Selv om Statsbygg erkjenner at det finnes for lite kunnskap om hva slags kontorløsninger som fungerer best for ulike grupper mennesker og bransjer, jobber de selv etter egne retningslinjer når de bygger nye kontorbygg.

– Vil disse retningslinjene fortsatt ligge fast, selv med konklusjonen at man «vet for lite», for eksempel når det skal bygges nytt regjeringskvartal?

– Statsbygg følger retningslinjene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som gjelder for offentlige instanser, sier Nikolaisen.

– Der beskrives det blant annet en arealnorm på 23 kvm pr hode for kontorlokaler. Med dette som utgangspunkt gir det flere muligheter for å velge de kontorløsningene som er godt egnet for virksomheten slik at de kan utføre sine oppgaver best mulig. Hvilke kontorkonsepter som er egnet for de ulike arbeidsplassene og yrkesgruppene kan det forskes mer på, sier Statsbygg-sjefen.

– Ledelse blir vist til som et problem når det gjelder utforming av kontorlandskap. Men hvordan kan «ledelse» kompensere hvis arbeidsplasser er dårlig utformet?

– Vi anser ikke ledelsen som et problem. Tvert imot, ledelsen er en nøkkelressurs. Det er ledelsen i en virksomhet som må bidra til at velges riktig kontorløsning for akkurat deres virksomhet, sier Nikolaisen.

Ifølge Statsbygg-sjefen må ledelsen, sammen med sine medarbeidere, definere mål og behov for fremtiden når nye lokaler skal utformes. Ledelsens skal velge retning, velge hvordan virksomheten skal jobbe for å nå sine mål, og å sørge for å utforme gode kontorløsninger for seg og sine medarbeidere, påpeker han.

– Bygningen og de fysiske omgivelsene er et verktøy for å oppnå virksomhetens målsettinger. I dette arbeidet bidrar Statsbygg som rådgiver for statlige virksomheter, sier Harald Nikolaisen.