Lettelser i regler for sykefravær har gitt mindre koronasmitte

Under koronapandemien har svenske myndigheter innført flere lettelser i reglene for sykefravær. Rett etter pandemiutbruddet droppet myndighetene blant annet karensdagen, som innebærer at syke ikke får betalt for den første sykefraværsdagen.

Rent teknisk ble karensdagen beholdt, men det ble innført en midlertidig kompensasjonsordning slik at folk får penger også for første fraværsdag. Denne kompensasjonen ble innført 3. april i fjor for å unngå at koronasmittede av økonomiske grunner gikk på jobb i stedet for å holde seg hjemme.

– For å minske risikoen for smittespredning er det viktig at den som er syk, ikke går på jobb. I den situasjonen vi nå befinner oss i, er det rimelig at staten tar det økonomiske ansvaret for den første dagen av sykdom for å hjelpe den enkelte, forklarte sosialforsikringsminister Ardalan Shekarabi da kompensasjonen for karensdagen ble innført.

For å redusere smittespredningen har svensker også fått mulighet til å være hjemme lenger uten legeerklæring. Tidligere måtte man ha legeerklæring etter 14 dager, men under pandemien er dette utvidet til 21 dager.

Myndighetene har også droppet også kravet om legeerklæring når man er hjemme med sykt barn.

Les også: Svenske tilstander - karens og korona

Syke har gått på jobb

Det var gode grunner for å kompensere for karensdagen etter koronautbruddet, fordi karensdagen har bidratt til at mange svensker har gått på jobb selv om de er syke.

Et forskningsprosjekt som tidligere har vært omtalt på Velferd.no, viste slående forskjeller mellom nordmenn og svensker: Hele 36 prosent av svenske arbeidstakere sa at de hadde gått på jobb mens de er syke fordi de ikke hadde hatt råd til å være sykmeldt. Bare fire prosent av de norske arbeidstakerne sa det samme.

Tiltak har virket

Lettelsene i sykefraværsregelene etter koronautbruddet har hatt den ønskede effekten, viser en ny rapport fra den Försäkringskassan, Sveriges Nav.

– Sosialforsikringen og de mange forandringene som ble gjort i den, har både hjulpet og vært en viktig forutsetning for at folk har kunne følge de råd og anbefalinger som folkehelsemyndighetene og regjeringen har kommet med, sier analytiker Martin Hurtig i Försäkringskassan i en pressemelding.

Rapporten viser at en fjerdedel av befolkningen i arbeidsfør alder har benyttet seg av den nye kompensasjonsordningen for karensdagen. Kompensasjonen er særlig benyttet av arbeidstakere i bransjer der man har kontakt med andre og der hjemmekontor er uvanlig.

Kompensasjonen har gort det mulig å være hjemme også med milde symptomer, noe som er særlig viktig for dem som ikke har mulighet til å jobbe hjemmefra eller arbeider i kontaktyrker, påpeker Försäkringskassan.

Mange har også benyttet seg av den utvidete muligheten til å være borte fra arbeidet uten legeerklæring, viser rapporten.

– At man har kunnet være hjemme med sykelønn og sykepenger til dag 21 uten å framvise legeerklæring, bidro til at antall sykefravær på eksakt 21 dager økte kraftig. Det har etter alt å dømme betydd at flere med sykdomssymptomer har vært hjemme lenger enn de ellers hadde vært, og det har etter alt å dømme også bidratt til å begrense smitten, sier Martin Hurtig.

I perioden mars–juni 2020 var det 23.000 flere sykefravær som ble avsluttet etter 21 dager enn i samme periode året før. Det er en økning på over 650 prosent.