Siviløkonomer og sivilingeniører leder Norge

Nesten halvparten av topplederne i de største selskapene, 46,7 prosent, er utdannet økonomer og har en grad fra en handelshøyskole. 35,3 prosent har ingeniør/sivilingeniør-utdannelse. Det viser undersøkelsen Norske toppledere og deres utdanningsbakgrunn i 2016, som nylig ble presentert i en fagartikkel i Magma, Econas tidsskrift for økonomi og ledelse.

Undersøkelsen bekrefter det tidligere studier har vist: Ledere i Norge har en ganske homogen lederkompetanse.

– Dette har ikke bare å gjøre med valg av utdanning, men også hva slags yrkeserfaring man får etter endt utdanning, sier Ragnhild Kvålshaugen, professor ved institutt for strategi og entreprenørskap, Handelshøyskolen BI. Hun har, sammen med professor i økonomisk historie Rolv Petter Adam, kartlagt utdanningsbakgrunnen til ledere i de 200 største bedriftene i Norge.

Lederløpet

– Siviløkonomer og sivilingeniører går oftere enn andre utdanningsgrupper inn i et slags lederløp, noe som betyr at de i større grad får arbeidserfaring som oppleves som relevant for topplederposisjoner. Dette gjør at man rekrutterer ledere fra en begrenset del av populasjonen for høyere utdanning i Norge, sier Kvålshaugen.

Hun mener det først og fremst er de opplevde kompetansebehovene som gjør at siviløkonomer og sivilingeniører ofte når opp i konkurransen om topplederstillinger. Undersøkelsen viser at dette er noe som har holdt seg relativt jevnt siden 1960-tallet, selv om styrkeforholdet mellom de to utdanningene har variert noe. Kvålshaugen mener at et for ensidig fokus på ledere med samme type bakgrunn kan føre til at man går glipp av ledertalenter:

– Dette gjør at man risikerer å gå glipp av ledertalenter med annen fagbakgrunn enn de tradisjonelle fordi det er visse fagbakgrunner som oppleves å ha relevant erfaringsbakgrunn for topplederjobben. Forskning viser at heterogene sammensatte grupper er positivt for innovasjon og utvikling, men at det kan være negativt for beslutningstagning, sier Kvålshaugen.

– Må tørre å rekruttere annerledes

Professoren understreker at lederegenskapene hos sivilingeniører og siviløkonomer ikke nødvendigvis er bedre enn hos kandidater med annen fagbakgrunn, og mener ledere og styrere må bli flinkere til å legge vekt på personlige lederegenskaper dersom bredden i toppledernes utdanningsbakgrunn skal bli større.

– De må tørre å rekruttere personer som er annerledes enn dem selv. I rekruttering til topplederposisjon er det viktig å sette bedriftens behov i forgrunnen. Mange bransjer står overfor store omveltninger, dette får konsekvenser for hva slags ledere man trenger. Ved store omstillinger trenger man annen lederkompetanse enn når omgivelsene er stabile. Er man seg dette bevisst, vil man mest sannsynlig ha et bredere rekrutteringsgrunnlag til topplederposisjoner.

Flere ingeniør-ledere

Andelen toppledere med ingeniør-bakgrunn har steget fra 24 prosent i 2009 til 35,3 prosent i 2016, viser undersøkelsen fra Kvålshaugen og Amdam. Andelen økonomer med handelshøyskolegrad har gått litt ned, fra 47,8 prosent til 46,7 prosent, mens andelen toppledere med jurist-bakgrunn sunket fra 7,2 prosent i 2009 til 2,0 prosent i 2016.

I artikkelen hos Magma konkluderer Kvålshaugen og Amdam med at sivil-utdanningene fra NTNU, NHH og BI fortsatt utgjør selve grunnfjellet i det norske system for utdanning av næringslivets elite. De ser videre at sivilingeniørene er tilbake etter en periode med reduksjon i andelen toppledere med denne utdanningsbakgrunnen. Når det gjelder nedgangen i andelen jurister, mener Kvålshaugen at utviklingen skyldes at man i større grad kjøper inn juridisk kompetanse:

– Grunnen til at man ser en nedgang i toppledere med juridisk bakgrunn kan ha sammenheng at man kjøper juridisk kompetanse eksternt i stedet for å ha personer med slik kompetanse i topplederstilling. Videre har de fleste store organisasjoner nå også en egen juridisk avdeling sier Kvålshaugen.

Høyeste grunnutdanning, norske toppledere, i prosent:

Etterutdanning

Undersøkelsen viser også at flere tar etter- og videreutdanning innenfor ledelse nå enn tidligere, dette gjelder både gradsgivende og ikke-gradsgivende utdanning. Men mens ledere med økonomiutdanning oftere tar videreutdanning i utlandet, velger de med ingeniørutdanning ofte å ta den i Norge:

– Valgene av etterutdanningstype henger nok sammen hva slags kompetanse man ønsker å signalisere. Ingeniører tendenerer mot å ta norsk utdanning i økonomi og ledelse, da særlig ved BI, mens siviløkonomer i større grad velger å ta en internasjonal MBA-grad, sier Kvålshaugen.

Flere med utenlandsk bakgrunn

Av de 199 lederne som er kartlagt i undersøkelsen, har 30 personer utenlandsk bakgrunn. Mens andelen toppledere med utenlandsk bakgrunn nærmest var fraværende før 2009, var tallet på 16,9 prosent i 2009, og på 15,6 prosent i 2016. Kvålshaugen ser den økende andelen ledere med utenlandsk bakgrunn som en positiv utvikling:

– Det gjør at vi får ledere med en annen bakgrunn både med hensyn på utdanningstype og kultur. Det er alltid positivt å bli utfordret på det gjeldende tankesettet i bedriftene. Et konkret eksempel vi ser, er at mange ledere med utenlandsk bakgrunn blant annet reagerer på norsk møtekultur, og syns at vi i Norge har for mange møter. Ved å bli utfordret på kulturelle normer som har satt seg, tvinges vi til å tenke nytt og annerledes.

– Ikke unaturlig

– Vi ser at det totalt sett er økonomer og ingeniører som er de mest etterspurte høyere utdanningene i NHOs medlemsbedrifter. Da er det ikke unaturlig at disse også er godt representert blant topplederne, sier leder i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Kristin Skogen Lund.

Som Kvålshaugen sier hun at læring og den erfaringen man får gjennom arbeidslivet ofte er vel så viktig som den formelle utdanningen man har tatt. Fordi det er opp til styret i hver enkelt bedrift å avgjøre bedriftens behov fremfor en større helhet når de rekrutterer toppledere, mener Skogen Lund det er vanskelig å si noe konkret om andre utdanningsbakgrunner som kunne være relevante, men hun mener det er viktig med en god kjønnsfordeling innen ulike utdanninger:

– Det er viktig at kvinner også velger utdanninger som er etterspurte i næringslivet, som eksempelvis ingeniørutdanning. I NHO har vi et eget prosjekt «Jenter og teknologi» for å rekruttere flere kvinner inn i teknologifagene.