7 av 10 rektorer opplever arbeidspresset «på grensen til det uforsvarlige»

En ny forskningsrapport fra Universitetet i Agder, som ble presentert under Arendalsuka i formiddag, viser urovekkende funn om ledelsen av norske skoler.

Uforsvarlig

7 av 10 rektorer, altså 70 prosent av skolelederne, beskriver sitt eget arbeid som helsefarlig, og opplever arbeidspresset «på grensen til det uforsvarlige».

Videre viser undersøkelsen at skolelederne får begrenset støtte fra kommunene, og at det statlige regelverket presser dem knallhardt. Undersøkelsen avdekker også at halvparten av landet kommener ikke har noen egen skolepolitikk.

− Arbeidshverdagen til mange norske rektorer er preget av toppstyring, uklare linjer og høyt press. Dette begrenser evnen deres til å utvikle skolene, og påvirker både trivselen til skolelederne og resultatene til elevene, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.

Stort arbeidspress og manglende støtte fra skoleeier – altså kommunene – gjør rekrutteringen av skoleledere vanskelig, mener en av forskerne bak undersøkelsen.

– Det er alvorlig at halvparten av norske kommuner ikke har en etablert skolepolitikk. For mange steder mangler vi et godt støttesystem rundt rektorene og skolene våre. Det er lett å forstå at mange velger å forlate yrket, mens andre mulige ledere velger å ikke søke på disse stillingene, sier professor Morten Øgård fra Universitetet i Agder (UiA).

At mellomlederne har ‘handlingsrom’ og muligheter til å påvirke utviklingen ved ‘sin skole’, «er en forutsetning for at lederne på en meningsfull måte skal kunne holdes ansvarlige for enhetens resultater. Uten slike muligheter blir mellomlederen ingen reell leder, kun en driftsbestyrer», skriver Morten Øgård og Linda Hye i sin rapport.

Så, hvor stor handlefrihet har egentlig skoleledere og rektorer?

Svært mange rektorer mener at fullmaktene ikke er tilstrekkelige, ifølge UiA-forskernes rapport. Handlefriheten oppfattes som størst i faglige utviklingsspørsmål og snevrest når det gjelder økonomiske disposisjoner. Handlefriheten oppleves som vesentlig mer begrenset enn hva omfanget av fullmaktene kan gi inntrykk av.

Paragraf 9A

Den enkeltfaktoren skolelederne i størst grad oppgir som en stressfaktor er den omstridte «paragraf 9A» i opplæringsloven, som handler om skolemiljø og mobbing.

Opplæringsloven § 9a–1 sier at «alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring».

Loven fra 2017 har som mål å sikre et mer effektivt regelverk mot mobbing og en bedre håndheving av reglene. Reglene gjelder for grunnskolen og den videregående skolen.

Problemet er at loven gir både elever og deres foresatte «omfattende» rettigheter, og medfører svært krevende dokumentasjonskrav for skoleledelsen. I saker der denne loven kommer til anvendelse blir gjerne Statsforvalteren trukket inn, og da blir ofte rektor/skole pålagt å gjennomføre og dokumentere en lang rekke tiltak, som ifølge rektorene selv ofte nærmest er umulige å følge opp.

Over 80 skoleledere nevner denne paragrafen som den største belastningsfaktoren de har som skoleleder. Noen av dem utdyper sitt syn ganske grundig i spørreundersøkelsen som ligger til grunn for rapporten.

En av dem skriver: «Økte forventninger i samfunnet og blant foreldre til hva skolen skal løse og, ikke minst, hvordan skolen skal løse utfordringer (metodevalg for undervisning og skolemiljøsaker f.eks.), er den direkte årsaken til at jeg har valgt å fratre som rektor etter 6 år. Særlig er Statsforvalterens tiltro til foresattes påstander en stor belastning (tre saker høsten 22). Jeg har mistet muligheten til å prioritere utviklingsarbeid og annet som har effekt på elevenes kollektive kompetanseutvikling, til fordel for av Statsforvalteren pålagte «løsninger» som ikke får effekt for eleven med «dårlig skolemiljø» − og som medfører utilsiktet ulempe for medelever og ansatte. Jeg slutter i sektoren ...»

En annen sier det slik: «Opplæringslova 9A, der vi skal ta omsyn til enkeltelevane er svært utfordrande. Foreldre kan meine noko anna enn elevane, og vi skal ta omsyn til eleven. I nokre saker er det vedtak på to elevar, der tiltaka ikkje passar inn med kvarandre. Føresette nektar å vere med på å setje inn tiltak m.m. Ekstremt utfordrande, arbeidskrevjande og tidsoppslukande paragraf. Gjer det vanskeleg å vere lærar og leiar. Er redd paragrafen slik den er i dag tek vekk fokus frå undervisninga i altfor stor grad».

– Denne paragrafen skaper vansker i hverdagen for skolelederne, og det drar ned motivasjonen. Flere av rektorene som må stå i en tunge juridiske prosesser, slutter i etterkant, sier forsker Linda Hye ved UiA.

− Må prioritere lederne

Undersøkelsen viser at rektorene har stor frihet, men begrensede muligheter til å påvirke det pedagogiske utviklingsarbeidet. Stig Johannesen i Skolelederforbundet mener det haster at kommunene bygger opp bedre støtte rundt rektorene og gi dem klarere rammer for hva de har lov til å gjøre og hva som forventes av dem.

– Vi står overfor en alvorlig situasjon med sterke signaler om en pågående og økende rektorkrise. Nå må kommunene ta ansvar! Høstens valg må bli et valg for gode skoler og barnehager. Ledere som har gode rammeforutsetninger og avklarte forventinger er nøkkelen til en god skole for barn og unge, sier forbundsleder Stig Johannesen i Skolelederforbundet.

− Skal vi styrke kvaliteten i skolen og sikre at ungene våre har de beste skolene og barnehagene, må kommunene prioritere de viktigste lederne, framhever han.