Fjernarbeid: Kaja Sperotti leder norsk virksomhet fra alle andre steder enn Norge

Arbeidslivet – både i Norge og internasjonalt – «sliter med å finne formen» etter pandemien, da hjemmekontor og fjernarbeid brått ble dagligdags for veldig mange.

Da folk skulle tilbake til hverdagen etter pandemien, var arbeidslivet endret.

Hjemmekontor og fjernarbeid var plutselig noe som var blitt vanlig for mange flere enn de aller største nett- og skyhodene. Folk ville fortsette å jobbe hjemmefra, fra hytta eller fra en strand i «Syden».

Men så kom alle rapportene og undersøkelsene. Vi trenger å møte kolleger. Vi jobber ikke like effektivt når vi er «alene hjemme». Folk har godt av «å møtes fysisk».

«Hybrid» ble svaret. Noen dager i uken hjemme, og resten «på kontoret».

Dette har også de mest digitale arbeidsplassene nå tatt inn over seg. Både Facebook, Amazon, Google og Zoom krever nå at medarbeiderne skal tilbringe minst et par, tre dager i uken på kontoret.

Digitale nomader

Betyr det at «æraen med fjernarbeid» er over?

Nei, mener Kaja Sperotti. Hun er salgssjef ved det amerikanske HR-selskapet Deel sitt kontor i Norge. Men hun jobber fra utlandet, og er en «digital nomade».

− Som leder for Deels salgsteam jobber jeg med å skape vekst over hele Norge gjennom strategiske partnerskap. Jeg har vært en digital nomade de siste tre årene og har jobbet eksternt fra Storbritannia, Frankrike, Italia, UAE, Portugal og flere andre steder. Landegrenser begrenser verken min eller teamets produktivitet.

− Fjernarbeid lar meg kombinere arbeid med lidenskaper som dykking, kitesurfing og fjellturer. Deel legger til rette for at jeg kan ha et balansert liv som driver karriereutviklingen min, sier Sperotti til Dagens Perspektiv.

− Slik verden er i dag, er det fullt mulig å både finne kompetansen du trenger i et annet land, og videre ha et digitalt ansettelsesforhold som fungerer, mener hun.

Reduserer kompetansemangelen

Sperotti mener økt bruk av fjernarbeid kan bidra til å redusere den evige kompetansemangelen norsk – og også internasjonalt næringsliv – stadig «klager over».

− Fjernarbeid gir mulighet til å fokusere på ferdigheter fremfor geografi. Dette er spesielt viktig når det gjelder stillinger som krever spesialiserte ferdigheter som ikke nødvendigvis er tilgjengelige lokalt. Ved å tillate fjernarbeid kan organisasjoner finne de beste kandidatene for jobben, uavhengig av hvor de bor, sier Kaja Sperotti.

Ifølge en rapport fra ManpowerGroup i 2021, oppga 69 prosent av arbeidsgiverne at de hadde problemer med å fylle stillinger på grunn av mangel på tilgjengelige kvalifiserte kandidater. Fra NHO heter det at 2 av 3 bedrifter ikke får tak i den kompetanse de har behov for. Og ifølge Deels egne data opplever 1 av 3 norske oppstarts- og vekstselskaper utfordringer med å finne nødvendig kompetanse. Tallene fra Deels viser også at de andre nordiske landene i større grad enn Norge «benytter seg av muligheten til å innhente kompetanse eksternt».

− Det viser at det rett og slett ikke er nok lokale talenter til å møte den stadig økende etterspørselen etter kompetanse. Og når du ikke finner den i eget nabolag, er du på mange måter nødt til å tenke annerledes, framhever Sperotti.

Fjernarbeid er ikke «på retur»

− Ifølge Google Trends-data har søk i Storbritannia etter «remote work» doblet seg mellom 2022 og 2023. Etterspørselen etter slike jobber har ikke endret seg, og fordelene knyttet til å ha en fjern- eller hybrid-arbeidsstyrke er fortsatt tydelige både for bedrifter og ansatte, sier Sperotti.

Videre viser hun til tall fra LinkedIn som sier at 50 prosent av alle jobbsøknader i USA er rettet mot stillinger innen fjernarbeid – «remote work». Myndighetene i flere land, som for eksempel Spania, legger også til rette for enklere rekrutteringsprosesser for bedrifter som ønsker å tiltrekke seg kompetanse fra «andre steder».

− Hva er fordelene med fjernarbeid, slik du ser det?

− I tillegg til større tilgang på kompetanse, gir fjernarbeid bedrifter muligheten til å beholde eksisterende ansatte som ellers kan ha vurdert å slutte på grunn av begrenset fleksibilitet. Det kan bidra til å redusere turnover og beholde verdifull erfaring og kompetanse i organisasjonen.

En annen viktig fordel ifølge Sperotti, er økt mangfold i arbeidsstyrken. Ved å fjerne geografiske barrierer, kan selskaper tiltrekke seg talenter med ulike bakgrunner, perspektiver og erfaringer.

− Dette kan gi en mer innovativ arbeidskultur. Ved siden av teknologien, er det jo menneskene og teamene som driver bedriften fremover.

Mindre produktive

− Men det er jo noen «bakdeler» ved fjernarbeid også? For eksempel dette med «lavere produktivitet»? Undersøkelser viser at ansatte som jobber eksternt på heltid, antas å være opptil 20 prosent mindre produktive?

− Ja, og da blir spørsmålet om disse virksomhetene har gjort de riktige investeringene i teknologi for å sikre effektivt fjernarbeid. Det som fungerer på en kontorplass, fungerer ikke nødvendigvis for en medarbeider som jobber i en hybridmodell eller langveisfra.

Hvis produktiviteten ikke fungerer, ligger nøkkelen i å skape en solid teamdynamikk og kultur, mener Sperotti. Da må de investere i verktøy som legger til rette for det, uavhengig av teamets lokasjon.

− Mange selskaper som tidligere hadde et enestående kontorfellesskap før COVID-19, har implementert fjernarbeid og opplever det som lønnsomt, sier hun.

− For hvert selskap som kaller folk tilbake på kontoret eller strammer inn på rutinene, tror jeg det vil være andre selskaper som gjør det motsatte. Til syvende og sist ønsker vel bedriftene seg den beste kompetansen, og da tror jeg de fleste er villige til å strekke seg for å holde på, eller innhente, de beste talentene.

Nye generasjoner har nye forventninger

− Hva er din «spådom»? Vil arbeidslivet som sådan «konsolideres» i en slags hybrid-ordning med 2 dager hjemme og 3 på kontoret som en slags «standard», eller vil utviklingen gå mot enda mer fjernarbeid?

− På kort sikt så kan nok det skje ja, men arbeidsmarkedet er samtidig i stadig endring. Og hvis vi ser på den store kompetansemangelen som rapporteres, er det på mange måter arbeidstakerne som kan sette premissene for hvor og når de vil jobbe, i hvert fall i enkelte bransjer, mener Kaja Sperotti.

Hun viser til en studie fra Deloitte i 2020: Der anså 70 prosent av såkalte «millennials» (de som er født mellom starten av 1980-årene til midten av 1990-årene) og 61 prosent av «generasjon Z» (de som så dagens lys fra slutten av 1990-årene til begynnelsen av 2010-årene) fleksibilitet som en viktig faktor når de vurderer jobbmuligheter.

− Arbeidsmarkedet opplever en overgang til en ny generasjon arbeidstakere, deriblant meg selv. Vi har vokst opp med teknologi og digitale verktøy, og vi har en tendens til å verdsette fleksibilitet, balanse mellom arbeid og fritid, samt personlig utvikling høyt, sier Kaja Sperotti.

− Endringene i arbeidsmarkedet, inkludert kompetansemangel og inntreden av en ny generasjon arbeidstakere, vil i større grad sette arbeidstakerne i førersetet når det gjelder å definere fremtidens arbeidsbetingelser. Totalt sett kan nok det føre til at vi får en slags hybrid-ordning, men det vil også gi rom for individuell tilpasning av arbeidsrutinene, spår hun.