Annonse
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Leder
Leder

Erna i motbakken

–Jeg har hatt dårlige meningsmålinger og vunnet valg før, sier Erna Solberg til Aftenposten som en kommentar til den siste meningsmåling som viser at Høyre går tilbake 4,1 prosent og ender på 22, 9 prosent.

KrF ligger på 3,4 prosent, Venstre på 2,6 og Frp får 12 prosent på målingen som Norstat har utført på oppdrag fra NRK og Aftenposten.

Dette er den tredje målingen som bekrefter at alle regjeringspartiene går tilbake og KrF og Venstre ligger under sperregrensen.

Erna Solberg har selvsagt rett i det at partier går opp og ned på meningsmålinger og at dagens meningsmålinger ikke nødvendigvis sier noe som helst om oppslutningen ved stortingsvalget i 2021.

Det hun ikke kan snakke seg bort fra, er at den nye regjeringen ikke har fått det løftet på meningsmålingene en kunne forvente.

De fire regjeringspartiene har benyttet muligheten for å løfte fram sin politikk. Den har velgerne i liten grad tatt imot. Det er saken.

Nå har opposisjonen satt i gang hardkjøret mot regjeringen. I forrige uke handlet det om abortsaken. Det er blitt en tapersak for regjeringen.

I går handlet det om strømprisene og oljepengebruk. Selvsagt vil ikke en regjering i februar måned gi beskjed om at elavgiften skal settes ned.

Sp, SV og Ap gir inntrykk av å ha en plan for hvordan de skal få ned strømprisene for de som rammes hardest. Det har ikke regjeringen.

Dermed blir dette også en tapersak i en tid hvor det blåser en flau populistvind over land og folk.

Selv om det går bra med norsk økonomi, sliter tydeligvis regjeringen alvorlig med å få endene til å møtes i det budsjettet de skal legge fram for neste år.

Det har vakt oppsikt i NHO og langt inn i de økonomiske kretser som gjerne har sans for Høyres politikk, at Erna Solberg planlegger å finansiere innkjøp av en ny fregatt og bygging av nytt regjeringskvartal utenom det ordinære budsjettet.

Ap har startet et voldsomt kjør mot «en regjering som er i ferd med å miste den økonomiske styringen». Ap kan bruke sterke ord og vise til at tidligere finansråd Svein Gjedrems ord om at en slik disposisjon vil være i strid med budsjettreglementet.

I Dagsavisen mandag sa Unge Høyres leder, Sandra Bruflot, at vi i framtiden må belage oss på økte egenandeler og økt skatt. Regjeringens politikk er derimot at skattene skal ned noen hakk.

Regjeringens fremste ridder i Stortinget, Henrik Asheim (H), som leder finanskomiteen, aviser i Dagsavisen i dag økt skatteøkning og forsvarer regjeringens planlagte pengebruk.

Han antyder at det kan bli aktuelt med enda en pensjonsreform for å få folk til å stå lengre i jobb. Han knytter det opp til pensjon fra første krone. Å bringe inn en ny pensjonsordning inn i debatten nå, er neppe et godt sjakktrekk.

Det er å gi ammunisjon til opposisjonen som vil påstå at regjeringen legger opp til økte forskjeller også når det gjelder pensjon.

Asheim bør få ros for at han opptrer som «tenketank», men det er neppe god strategi for en regjering som sliter med å bli enig om seg selv om den økonomiske politikken.

Den tydeligste vinnersaken regjeringen har kommet opp med er økningen i barnetrygden. Det viser at regjeringen vil prioritere barnefamiliene.

Det står nå så elendig til med Venstre på meningsmålingene at kritikken mot ledelsens linje når til overflaten. I dag kan NRK fortelle at flere velgere og tillitsvalget ute i distriktene er i ferd med å forlate partiet.

Det spørs om det hjelper særlig at partiledelsen varsler at distriktspolitikk skal bli tema på det kommende landsmøtet.

Lørdag samles rundt 100 sentrale politikere som hører til venstresiden i KrF for å slikke sine sår og drøfte hva de skal foreta seg framover. De vil ikke danne et nytt parti, men vurdere om «Drivkraft» skal bli en medlemsorganisasjon.

Det blir ikke enkelt for KrF å få økt oppslutning når en har en så pass sterk fløy i og utenfor partiet som er i mot hele regjeringsprosjektet. Det følger gjerne slitasje med å ha regjeringsansvar.

Det er blytungt å bære dersom halve partiet mener en er å villspor.

Det følger gjerne slitasje med å ha regjeringsansvar. Det er blytungt å bære dersom halve partiet mener en er å villspor.

Venstre og KrF har gjort sitt valg. De må forsøke å gjøre det beste ut av det. Det største problemet for Erna Solberg representerer Frp. På enkelte meningsmålinger har de endt på 10-tallet.

Om de skulle stabilisere seg på dette nivået, vil det vokse fram en uro i partiet som kan lede til krav om at regjeringen bør oppløses slik at Frp får anledning til å gå til valg i 2021 på egen politikk.

Erna Solberg faller ikke av stolen av dårlige meningsmålinger. Hun er uansett en vinner. Hun har nådd sitt mål, å få danne en flertallsregjering.

Hun har alt skrevet seg inn i Høyres historie som en av partiets mest betydningsfulle politikere. Fortsatt er det flere som ønsker henne enn Jonas Gahr Støre som statsminister.

For Erna Solberg handler det om å beholde makten for å kunne styre landet i den retning Høyre ønsker. Hun har ikke gitt opp håpet om å fortsette som statsminister etter valget i 2021.

Om hun skulle tape, blir det et tap som er lett å bære. Hun har sittet med makten i åtte år. Det er en prestasjon å holde flokken hun leder samlet.

Det hun må passe på, er at Høyre ikke mister sin sjel når det skal snekres kompromisser på løpende bånd i flere saker der de fire partiene i utgangspunktet representerer politikkens ytterpunkter.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse